Ekspertgruppe: Anbefaler rullerende opptak og universell gratis kjernetid

I dag ble rapporten «En barndom for livet» overlevert av ekspertgruppen om barn i fattige familier til barne- og familieminister Kjersti Toppe. 

– Hvordan har barn som vokser opp i fattige familier det, hvordan går det med de? Innledet utvalgsleder Mari Rege da hun la fram både en oversikt over rikets tilstand og gruppens anbefalinger. Selv i et av verdens rikeste land blir det stadig flere fattige barn. 

– Det er store forskjeller, og mange har det helt fint. Men i gjennomsnitt vokser disse barna opp med dårligere oppvekstsvilkår sammenlignet med andre barn. Vi ser at de deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter, de har dårligere relasjoner til medelever og lærere, de opplever mindre mestring på skolen. Samtidig har de større sannsynlighet for å oppleve stress og uforutsigbarhet i hjemmet, knyttet til mor og fars fysiske og psykiske helse, økonomi og bosituasjon, sier Rege. 

Et viktig poeng er at forskjellene starter allerede før barna begynner på skolen. 

Rege viste til Agderprosjektet, der det kommer fram at femåringer med fattige foreldre scorer dårligere på eksekutiv funksjon, matematikk og vokabular sammenlignet med andre barn. 

– Viktige kompetanser for at barna skal tilpasse seg sosialt, og kunne ta utbytte av læringen skolen tilbyr. Vi ser at barna kan få ulike utgangspunkt allerede herfra.

Trekker fram barnehagedeltakelse

Rapporten viser at både ytelser og tjenester er viktige for å nå hovedmålene.

– Ytelser kan øke foreldrenes økonomiske og emosjonelle kapasitet til å bedre livskvaliteten og øke lærings- og utviklingsmulighetene for barna. Mens et offentlig tjenesteapparat med barnehage, skole og SFO kan kompensere for lærings – og utviklingsmulighetene mange barn ikke får med seg hjemmefra. I tillegg kan tjenestene gi foreldre støtte og veiledning slik at flere barn opplever å bo trygt i et omsorgsfullt hjem som stimulerer barnas utvikling, oppsummerte Rege, som understreket barnehagenes betydning: 

– Omfattende forskning viser at et av de mest effektive tiltakene for å forhindre at fattigdom går i arv, det er å gå i barnehage. Barnehagedeltakelse styrker lærings- og utviklingsmulighetene for barn i fattige familier – også for 1- og 2-åringer. Og det har store konsekvenser for senere mestring på skole og i arbeidslivet. Selv om effektene av barnehage er svært positive for barn i lavinntektsfamilier, er det mange som ikke går i barnehage, spesielt blant 1- og 2-åringer, fortsatte hun. 

Dermed er et av to hovedgrep ekspertgruppen anbefaler knyttet til barnehage. 

Ekspertgruppe om barn i fattige familier

Utnevnt 12. august 2022, med  oppdrag å vurdere hvordan den offentlige innsatsen bør prioriteres for å i størst mulig grad styrke oppvekstsvilkårene til barn som vokser opp i fattige familier og forebygge at fattigdom går i arv.

Les mandatet her. 

Består av: 


• Professor Mari Rege, Stavanger (leder)
• Professor Tormod Bøe, Bergen
• Seniorforsker Nina Drange, Oslo
• Daglig leder Tone Fløtten, Oslo
• AU-medlem og leder for profesjonsrådet for sosionomer i Fellesorganisasjonen, Hanne Glemmestad, Gjøvik
• Kommunedirektør Kjell Hugvik, Bodø
• Professor Kjell Gunnar Salvanes, Bergen
• Professor Henrik Daae Zachrisson, Oslo

– Selv om effektene av barnehage er svært positive for barn i lavinntektsfamilier, er det mange av dem som ikke går i barnehage sammenlignet med familier fra andre inntektsgrupper. Dette gjelder særlig de yngste barna. Dette kan skyldes flere barrierer for deltakelse, som rett til barnehageplass, søknadsprosess, informasjon, kostnader og kontantstøtten.

Ekspertgruppen anbefaler derfor en ny modell for barnehageopptak. 

– Denne innebærer rullerende og automatisk tilbud om barnehageplass kombinert med universell gratis kjernetid. Målet er at alle barn til slutt får tilbud om barnehageplass fra måneden de fyller ett år. I tillegg anbefaler ekspertgruppen å avvikle kontantstøtten, som i dag gir foreldre sterke insentiver til å utsette barns barnehagestart.

Anbefaler trinnvis innføring

Det anbefales at den nye modellen for opptak innføres trinnvis for å ta hensyn til bemanning og kostnader, står det i ekspertgruppens oppsummering. 

Det første trinnet inkluderer universell gratis kjernetid, ny moderasjonsord­ning for heltidsplass, automatisk tilbud og å gi barn født i desember rett på oppstart fra måneden de fyller ett år. Dette beregnes å koste 900 millioner kroner, etter at besparelsen med å avvikle kontantstøtten er ivaretatt. Det andre trinnet vil utvide retten til barn født i januar, februar og mars, mens tredje trinn vil gi løpende opptak for alle barn. Kostnaden for de neste to trinnene beløper seg til 3,6 milliarder - i alt 8,1 milliarder kroner, ifølge oppsummeringen. 

Rimeligere barnehage for barnefamilier som kun ønsker å benytte seg av kjernetiden og per i dag ikke har rett på moderasjon vil ha særlige positive lærings- og utviklingseffekter for barn i fattige familier, og barn med innvandrerbakgrunn. Avvikling av kontantstøtten vil ha kortsiktige negative fordelingseffekter for foreldre som i dag mottar kontantstøtte.

Ekspertgruppen understreker samtidig at målene om å bedre levekår og livskvalitet for barn i fattige familier, og motvirke at fattigdom går i arv, krever ulike virkemidler.

Fattigdomsfeller

I tillegg til barnehage er en ny innretning på barnetrygden et hovedgrep. I tillegg anbefaler ekspertgruppen at bostøtten gjøres mer forutsigbar for barnefamilier og at hensynet til barnets beste forsterkes i sosialtjenesteloven. Videre anbefales utprøvinger av lovende tiltak innen skole, fritid, helsesta­sjon, familiekoordinatorer og områdesatsinger.

Gruppen peker på flere utfordringer med dagens kontantytelser:

• Det er mange ytelser å forholde seg til, noe som bidrar til at økonomien blir uoversiktlig og gir lite forutsigbarhet
• Innretningen skaper fattigdomsfeller
• Nivået på enkelte ytelser er ikke tilstrekkelig

Ekspertgruppen anbefaler derfor flere grep for å styrke fattige familiers økonomiske situasjon: Å  øke og skattlegge barnetrygden - til 31 535 kroner i året for alle barn, og samtidig avvikle foreldrefradraget. 

Varsler stortingsmelding

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) understreket ansvaret regjeringen har for å sørge for å bedre levekårene til  barn som lever kanskje hele oppveksten sin i vedvarende fattigdom. 

– Vi gjør allerede mye for barnefamilier nettopp for å forebygge, og selv om vi internasjonalt ligger godt an, ser vi at andelen fattige barn øker. Vi må få gode råd på hva er det viktigste vi kan gjøre slik at det får en effekt, sa hun da hun fikk overrakt rapporten.

–  Barn har rett til både utvikling, fritid, god helse og god levestandard.

Rapporten skal ut på høring ganske umiddelbart, og følges opp av flere ulike departement. Toppe varslet også at rapporten skal følges opp med en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet, som skal komme i 2025.

Les ekspertgruppens oppsummering her.