Planlagte barnehager kan få krav om å bygge tilfluktsrom
Når regjeringen i dag legger fram sin nye plan for å ruste landet mot kriser og krig, er det med en plan om å bygge nye tilfluktsrom. Blant annet for barnehager.
Publisert
Sist oppdatert
«Gjeninnføre plikten til å bygge tilfluktsrom, og utarbeide et nytt beskyttelseskonsept» er listet opp blant regjeringens mål og prioriteringer i Totalberedskapsmeldingen, som ble lagt fram i dag.
– De siste årene har vi opplevd en pandemi, ekstremvær og dataangrep. Totalberedskapsmeldingen skal gjøre Norge bedre i stand til å forebygge og håndtere slike hendelser. Vi skal sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig. Det skal understøtte militær innsats og stå imot sammensatte trusler, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.
– Dette er en historisk melding. Det er et vendepunkt for totalberedskapen i Norge. Vi legger bak oss tidsperioden vi har levd i siden 1990- tallet og murens fall, med en beredskap basert på dyp fred. Fremover må vi planlegge for å en ny tid, sier justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl (Sp).
Totalberedskapsmeldingen er skrevet i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon preget av Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Midtøsten, og tilspisset global konkurranse og rivalisering mellom stormakter om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt.
– Med Totalberedskapsmeldingen møter vi en ny tid, hvor vi må være bedre forberedt på krise og krig. I denne meldingen legger vi frem konkrete planer for hvordan vi skal få det til, og på den måten sørge for at Norge er så godt forberedt som vi kan, selv om vi aldri kan vite sikkert hva vi møter i fremtiden, sier Mehl.
Få tilfluktsrom
Russisk og kinesisk interesse for nordområdene. En energiforsyning som får stadig større sikkerhetspolitisk betydning, og dermed også gjør oss mer utsatt for press og sabotasjeaksjoner. En av verdens lengste kystlinjer. Et NATO som i økende grad utfordres av aktører som ønsker å skape splid og svekke samholdet i vestlige land.
Det er noen av risikofaktorene regjeringen peker på i behovet for å styrke beredskapen.
Samtidig: Det er ikke bygget tilfluktsrom i Norge siden 1998, og dekningsgraden på denne formen for beskyttelse er på rundt 45 prosent i Norge i dag - noe som er langt lavere enn i våre naboland. Samtidig har blant annet krigen i Ukraina vist at bomberom redder liv.
«Et stortingsvedtak fra 1998 gir utbyggere fritak fra plikten til å bygge tilfluktsrom i nye bygg. Regjeringen vil at Stortinget opphever vedtaket fra 1998 om en midlertidig byggestopp av tilfluktsrom i nye bygninger. Forslaget medfører vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser som har potensial til å treffe mange forvaltningsenheter, herunder kommunesektoren og virksomheter i næringslivet.»
Selv om ordet «barnehage» ikke er nevnt en eneste gang i det 144 sider lange dokumentet, trekker justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) blant annet fram barnehager når hun nevner hvem som kan bli nødt til å planlegge tilfluktsrom i framtida.
– Når vi jobber videre med forskriften, kan det bli endringer fra utgangspunktet vi ser for oss nå. Men det kan være aktuelt å stille krav til særlig sårbare virksomheter, som skoler, barnehager, sykehus eller andre, sier hun til Nrk.
30 000 per plass
Forslaget vil inneholde beskyttelsesrom med to
ulike beskyttelsesgrader; dagens tilfluktsrom og
en ny kategori dekningsrom med lavere beskyttelsesgrad. Regjeringen mener at det vil være riktig
at det stilles slike krav både til offentlige og private prosjekter.
Det kommer til å koste:
«Tiltaket vil også kreve budsjettmidler i statsbudsjettet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gjort noen foreløpige anslag på kostnadene forbundet med å etablere tilfluktsrom og tilfluktssteder i nye bygg. De vil variere mellom ulike bygg og hvordan bygget i seg selv er planlagt bygget, eksempelvis om bygget planlegges med underjordiske arealer eller ikke. Direktoratet estimerer en merkostnad for utbygger på 30 000 kr per tilfluktsromsplass og årlige vedlikeholdskostnader på 85 kr per plass. For dekningsrom har direktoratet beregnet en merkostnad for utbygger på 6 000– 10 000 kr per dekningsromsplass og tilnærmet ingen årlige vedlikeholdskostnader», står det blant annet i planen.
Departementet vil konkretisere økonomiske og administrative konsekvenser i forbindelse med regelverksarbeidet og offentlig høring om saken.
