Geir Røsvoll er leder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder i Unio.
Foto: Stig Weston / Utdanningsforbundet
Enighet i KS: – Krevende, men et akseptabelt resultat
Lønnsforhandlingene i KS endte med en ramme på 5,2 prosent.
Etter forhandlinger mange timer på overtid, ble partene enige onsdag morgen. Rammen for årslønnsveksten endte på 5,2 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Beregnet prisvekst i 2024 er på 4,1 prosent.
Det betyr en lønnsøkning på mellom 22 000 og 27 300 kroner for barnehagelærerne.
KS forhandler på vegne av alle kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo, med de fire forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio, YS-Kommune og Akademikerne kommune, som representerer 39 fagforbund. LO, Unio og YS, som KS har funnet en løsning med, representerer nær 400.000 ansatte i kommunesektoren, Akademikerne - som valgte å bryte forhandlingene - om lag 20.000.
– Det har vært krevende, men konstruktive forhandlinger for å klare å forene svært ulike krav. Resultatet gir alle grupper i kommunesektoren reallønnsvekst, med god lønnsutvikling for både lavtlønte og ikke minst utdanningspersonell, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, til egne hjemmesider.
– Det har vært krevende forhandlinger, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll til Utdanningsforbundets hjemmesider.
– Vi fikk innfridd vårt krav om en klar reallønnsvekst, og vi fikk også til en prioritering i favør de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Vi mener derfor dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune.
I avtalen ligger sentrale tillegg på mellom 22.000 og 37.000 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
I tillegg til de sentrale tilleggene er det avtalt en lokal pott fra 1. oktober 2024 som utgjør 1,1 prosent av ramma.
Her kan du lese protokollen, samt se oversikt over ny lønn og tillegg.
Partene er også enige om en såkalt «reforhandlingsklausul».
– Det betyr at dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndsbehandling oppnår bedre resultat enn vi har fått i disse forhandlingene, så forbeholdes retten til å kreve nye forhandlinger. Dette er vi meget fornøyde med å ha fått inn, sier Røsvoll.
Likevel minner han om at dette forhandlingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer.
– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren. Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Dette resultatet gjelder ikke for Oslo kommune, som er et eget tariffområde. Der ble det brudd i forhandlingene, som nå går til mekling hos Riksmekleren med frist 23. mai.
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, og har om lag 400.000 medlemmer fordelt på 14 medlemsforbund. Utdanningsforbundet med sine 96.802 medlemmer er det største av dem.