Fersk undersøkelse: To av ti enkeltstående tror de vil forsvinne

Dette skriver en daglig leder i en enkeltstående privat barnehage et sted i Norge.

I den senere tid har mange ytret bekymring på vegne av de enkeltstående barnehagene. Dette kom blant annet til uttrykk i debatten om PBLs strategiplan på landsmøtet på Gardermoen i mai.

Fortsatt utgjør de enkeltstående barnehagene et solid flertall i PBLs medlemsmasse.

Men en stadig større andel av medlemsbarnehagene i PBL (Private barnehagers landsforbund) er eid av en barnehageeier som eier flere barnehager. Tall fra PBL viser at andelen enkeltstående private barnehager har falt fra 83 prosent til 64 prosent i perioden 2007-2016.

Fikk 455 svar

Barnehage.no spurte i forrige uke 1.161 enkeltstående barnehager som er medlemmer i PBL om hvordan de vurderer sine framtidsutsikter.

455 personer, i all hovedsak daglig ledere og eiere, har svart på undersøkelsen.

Spørsmålet lød: «Hvor sannsynlig eller usannsynlig er det at din barnehage består som enkeltstående barnehage om ti år?»

Av dem svarer litt over halvparten (53,1 prosent) at det er ganske sannsynlig eller svært sannsynlig at deres barnehage vil bestå.

To av ti svarer at det er svært usannsynlig eller ganske usannsynlig at deres barnehage eksisterer i sin nåværende form når vi kommer til 2027.

Resten, nærmere tre av ti, svarer enten at det verken er sannsynlig eller usannsynlig at de består om ti år – eller de «vet ikke». 

«Dyrt å drifte alene»

«Barnehagen jeg jobber i er et andelslag, og vi har et styre bestående av foreldre. Det er vanskelig å engasjere og få foreldre med kunnskap og tid til å påta seg styreverv. Økonomien er uforutsigbar i denne bransjen. Med en bygningsmasse som begynner å bli gammel og som trenger vedlikehold, er det vanskelig for oss med vår økonomi å forvalte dette på en god måte,» svarer en av respondentene.

«Den er foreldreeid, og engasjementet til foreldrene er dalende. Det har vi sett de siste fem årene,» svarer en annen.

«Det er dyrt å drifte alene. Vi har ekstremt høye lønnsutgifter på grunn av høy ansiennitet på mange ansatte. Vi får ikke like gode tilbud på tjenester fordi vi er små. Tilskuddet fra kommunen er et av de laveste i landet», svarer en tredje.

Ideelle har troen

Flere av respondentene peker på vanskene med å få foreldre til å engasjere seg i samvirkeforetaket som en utfordring. Spørreundersøkelsen, som barnehage.no har utført, antyder imidlertid at framtidstroen kan være sterkere blant barnehagene som er organisert som et samvirkeforetak (SA) og som en stiftelse enn blant dem som har aksjeselskap.

Blant samvirkeforetakene og stiftelsene svarer cirka 60 prosent at det er ganske sannsynlig eller svært sannsynlig at barnehagen består i sin nåværende form om ti år.

Blant dem som driver aksjeselskap svarer 44,5 prosent det samme.

Ønsker å selge etter 27 år

«Styret i vår foreldreeide barnehage ønsker ikke å gå inn i en stor kjede. Styret ønsker å beholde frihet og valgmuligheter. At barnehagen har PBL som rådgivende organ er HELT avgjørende for at vi kan fortsette med den eierformen som vi i dag har,» skriver en av representantene for mer enn 200 samvirkeforetak som har svart på undersøkelsen.

En daglig leder for et aksjeselskap svarer:

«Flere barnehageselskaper banker på døren for å overta virksomheten vår. Jeg tror at eier av barnehagen ønsker seg et utbytte etter 27 år som barnehageeier.»

En annen skriver: «Jeg vil overlate eierskapet til andre for å lette belastningen på meg selv. Jeg ønsker å bare være styrer.»

Enkeltpersonforetakene i fare?

De som i undersøkelsen har uttrykt aller minst tro på framtiden for sitt selskap, er enkeltpersonforetakene. Her svarer hele 35 prosent at det er svært usannsynlig eller ganske usannsynlig at de vil bestå som enkeltstående barnehager om ti år. Bare 25 prosent svarer at det er ganske sannsynlig at selskapet eksisterer i 2027. Ingen har svart at det er svært sannsynlig.

Fra enkeltpersonforetak har barnehage.no imidlertid kun fått inn litt over 20 svar.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.