Espira i Afrika: Den første samlingsstunden

Våren 2014 inngikk Espira og SOS-barnebyer en samarbeidsavtale som medførte at Espira ble en av Bedriftspartnerne til SOS-barnebyer. Avtalen går ut på at Espira skal bekoste bygging og drift av en barnehage for 140 barn i Bindura, Zimbabwe.

Pedagogisk leder i Espira Snurrefjellet barnehage i Nittedal, Live Lo Tessem og assisterende styrer i Espira Rå i Bergen, Ingrid Christine Matre, ble valgt til å reise til Bindura for å åpne barnehagen 15. mars. Barnehage.no følger dem på ferden.

Her deler assisterende styrer i Espira Rå Barnehage opplevelsen det var å introdusere de afrikanske barna for fenomenet samlingsstund:

Barna i norske barnehager opplever lek og glede i barnehagen hver dag med engasjerte voksne som har kompetanse på området. Lek er ikke bare noe man gjør mellom aktiviteter for å få tiden til å gå, men en grunnstein i barnas utvikling helt fra fødsel av. Barn tilegner seg livets lærdom gjennom lek og sosialt samvær, og med voksne som veileder og støtter underveis blir barna rustet for nye utfordringer.

Som pedagog har jeg alltid noen triks i ermet når jeg skal holde en samlingsstund, og etter mange års erfaring krever en slik stund mindre planlegging enn det gjorde tidlig i karrieren. Man bygger seg opp et repertoar, og blir tryggere på hva barna faktisk vil ha. Barn er et takknemlig og ærlig publikum.

Før avreise til Zimbabwe ble jeg sammen med Live, utfordret til å holde en samling for barna i Espirabarnehagen i Bindura. En skrekkblandet fryd spredte seg i kroppen, og det dukket opp en hel haug med spørsmål. Jeg kvier meg sjelden for å være leken, men ville barna i Zimbabwe forstå hva vi ville formidle til dem? Språklige utfordringer lå på første plass.

• LES OGSÅ: Sterke inntrykk i Zimbabwe.
• LES OGSÅ: – En fantastisk åpningsdag.

Live og jeg hadde knapt møtt hverandre før selve turen, men matchet godt ved første blikk. Jeg skrev noen meldinger med henne noen dager før vi skulle reise, og vi avtalte å ta med oss noen rekvisitter hver og mye godt humør. Resten fikk vi planlegge da vi kom frem siden hverdagen var mer enn travel siste dagene. At brikkene skulle falle på plass i en gammel minibuss på en humpete vei mot Bindura i siste liten, var ikke helt etter planen. Heller ikke at himmelen åpnet seg og jorden ble til et gjørmebad av regnet som plasket ned. Vi hadde nemlig dagen før, under selve åpningen, sett for oss en koselig plass i skyggen hvor det hele skulle foregå.

Barna i Zimbabwe er ikke vant til slike samlinger som vi ser på som en helt naturlig del av hverdagen til våre barn i Norge. På rad og rekke gikk de disiplinert og satt seg. Barna visste da lite om hva de skulle være med på, og Live og jeg stod i vinduet og lusket på dem. Vi lurte veldig på hva som foregikk i tankene deres der og da.

Da vi entret scenen i det fri var barna med fra første stund. En liten dramaøkt med påfølgende sanger og bevegelser. Barna ble mer og mer ivrige. Språket var ingen hindring! Vi ble vitne til at barn er barn uansett hudfarge, språk eller bakgrunn. Barna i Bindura reiste seg opp og danset etter beste evne. At de ikke skjønte hva de sang om betydde ingenting. Smilene holdt på å gå rundt og barnelatter kunne høres på lang avstand!

Å stå der i sikkert 30 grader hvor svetten silte og stemmen brast på grunn av litt dårlig kondis gjorde noe med meg! Jeg ser for meg de rørende scenene der vi har fanget oppmerksomheten til hele gjengen, og alt jeg ser akkurat da er barn som stråler lykke for bare en liten stund. Barna vrikket på rumpene og veivet ned armene i takt. Barn i Afrika kan danse! De synger så det ljomer i veggene og viser en stolthet over det de har og kan klare.

At vi to barnehagelærere fra lille Norge kunne engasjere 120 afrikanske barn med noen rasleegg, såpebobler, litt drama og en stor porsjon spilleglede har gitt mersmak!

Språk er ingen hindring, bare en utfordring!

Les flere inntrykk fra turen på bloggen Afrikaspirer her.