Uten mat og hvile, duger barnet ikke

En ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er snart på plass. Den vil gi tydeligere føringer enn tidligere for hvordan eier, styrer, pedagoger og andre ansatte skal sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. Det er bra, for omgivelsene barn lever i og alt barn opplever, har stor betydning for deres trivsel og utvikling. Hjernen er i enorm vekst i småbarnsalderen, og det er her grunnlaget for senere læring og livsmestring blir lagt.

Men i vår iver etter å forbedre barnehagene på mange nivåer, er det lett å glemme betydningen av to enkle, men allikevel helt grunnleggende behov kroppen har, og det er mat og søvn.

Forskning tyder på at det er en sammenheng mellom kvaliteten på maten småbarn spiser og deres kognitive evner flere år senere. Næringsrik mat rik på frukt, grønnsaker og grove kornprodukter har en positiv effekt på barns tenkeferdigheter. Et kosthold med et høyt innhold av sukker og mettet fett, har motsatt virkning. Resultatene samsvarer med funn gjort på eldre barn, men fordi hjernen utvikler seg mest i småbarnstiden, er det grunn til å tro at kostholdet er enda viktigere for barnehagebarn enn for skolebarn.

Derfor er det bekymringsfullt når en norsk studie finner at fireåringer her i landet spiser for lite frukt og grønnsaker og for mye mettet fett. Mange har også et for lavt inntak av vitamin D og jern. I følge en rapport fra Folkehelseinstituttet, lider ca 15 prosent av alle åtteåringer i Norge av klinisk overvekt eller fedme. Barnehager har derfor en viktig rolle i å bidra til at barn får god og næringsmat hver dag og for å forebygge fysiske og psykiske plager senere i leveårene.

I høringsutkast til ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, er barnehagen sin rolle i folkehelsearbeidet forsterket og mat og måltid er for første gang løftet frem som del av barnehagens mandat. Mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. Barnehagebarn er aktive og avhengige av jevn tilførsel av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. Alle byggesteinene som trengs for at barn skal vokse og hjernen skal utvikle seg optimalt, får de gjennom maten. Fordi små mager raskt blir mette, er det desto viktigere at den maten de spiser er næringstett.

For å møte rammeplanens ambisjoner bør kunnskapen økes i mange barnehager.  Flere barnehager burde også vurdere å bli fullkostbarnehager som kunnskapsbarnehagen Espira nylig har blitt. Her blir barna servert alle måltider, både frokost, lunsj og et lett ettermiddagsmåltid hver dag. Det sikrer at barnas kosthold får en god ernæringsmessig sammensetning, og tilbudet bidrar også til å utjevne sosioøkonomiske forskjeller fordi barna ikke er prisgitt kvaliteten på matpakken de har med seg hjemmefra.

Barnehagen er en fantastisk arena for å gi små barn erfaringer med et sunt og variert kosthold. Små barn utvikler måltidsvanene sine enormt de første årene i livet. Mange barn starter i barnehagen samtidig som de går fra å spise spedbarnsmat til å spise samme mat som de eldre barna. Helt små barn er mindre skeptiske for nye smaker enn eldre barn. Derfor er det viktig å bli introdusert for varierte og sunne matvarer tidlig. Når barn får sjansen til å smake mat gjentatte ganger øker sannsynligheten for at de liker den.

• LES OGSÅ: Vil sikre barna en god start på dagen med gratis frokost i barnehagen.
• LES OGSÅ: Fireåringer spiser for lite frukt og grønt.

Rundt matbordet, i samspillet mellom barn og mellom barn og personalet ligger det rike muligheter for gode samtaler, å pirre nysgjerrighet på smak, lukt, farge, konsistens og form og til å lære av hverandre. Her kan det også snakkes om mat og kosthold i en naturlig sammenheng. Flere barnehager bør utnytte denne muligheten bedre!

Forslaget til ny rammeplan løfter frem at barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen. Småbarns behov for søvn er imidlertid utelatt fra utkastet til ny rammeplan. I likhet med mat er også søvn er helt avgjørende for at vi skal fungere, lære nye ting og tenke effektivt. Når vi sover, bearbeider hjernen alle inntrykk den har fått i løpet av dagen. Minner det er verdt å huske, blir forsterket, mens ting som ikke er så viktig, blir slettet.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Samtidig er det mye som tyder på at det trengs mer kunnskap om barns behov for søvn i barnehagen. Mange foreldre krever at barna skal holdes våkne gjennom dagen for å være trøtte nok om kvelden. De vet ikke at det er helt naturlig og nødvendig for små barn å sove to ganger i døgnet for at hjernen skal hente seg inn og utvikle seg optimalt. Det viser blant annet et forsøk der barnehagebarn i alderen tre til fem år fikk leke med et pc-spill. Spillet gikk ut på å huske hvor ulike gjenstander var gjemt bak noen klosser, og barna fikk øve seg til de svarte 75 prosent riktig.

Deretter fikk de enten sove formiddagslur eller ble holdt våkne noen timer før de ble testet igjen. Barna husket ti prosent mer når de hadde fått sove, og denne forskjellen ble ikke borte når de ble testet igjen neste dag. Den effekten det å ikke sove formidddagslur hadde på hukommelsen ble altså ikke motvirket av nattesøvnen.  Det er også mulig at mangel på søvn på dagtid, øker stressnivået i kroppen til smårollinger. Nivået av stresshormonet kortisol øker hos barnehagebarn når de ikke sover, og det påvirker igjen adferden.

Det er på tide å snakke mer om betydningen mat og søvn har for barns trivsel, utvikling og læring. I miljøer der det tilbys variert og næringsrik kost, og der måltidet preges av en positiv stemning – uten tvang og press – lærer barn gode matvaner sammen med andre barn og voksne. Og barn som får sove på dagtid så lenge de trenger det, får det overskuddet de må ha for å ta til seg alle inntrykkene og erfaringene en god barnehage byr på.

Bør alle barn ha hviletid i barnehagen uavhengig av alder? Si din mening i kommentarfeltet eller send til oss på red@barnehage.no.