– En gang kom telefonen mens jeg sto i heisen i slalombakken, Da var det bare å kjøre ned og finne et sted med nett, sier Grethe Alver.
– ...mens jeg en gang fikk beskjed midt i skiløypa i Østmarka, sier Jens Schei Hansen.
Vi skal tilbake til mars 2020, rett etter at en alvorlig Erna Solberg har gitt beskjed om å stenge alle landets barnehager. Therese Dahn (Regionsjef Vestlandet), Grethe Alver (Regionsjef Sørlandet ), Jens Schei Hansen (Kommunikasjons- og organisasjonsdirektør) og Linn Paulsen (HR-sjef) i Espira danner kriseteamet som bistår barnehagestyrerne. De sitter i Oslo, Bærum, Søgne og Bergen - og jobber nesten døgnet rundt for å svare på alle tenkelige spørsmål fra barnehagestyrerne i Espira. Med over 2.700 ansatte i over hundre barnehager - i over 50 kommuner, er behovet for informasjon stort i Espira-konsernet.
De ansatte har ansvar for nær 10.000 barnehagebarn over hele landet.
– Det var jo ingen av oss som i vår villeste fantasi hadde sett for oss dette!
Hundre utbrudd
Siden den gang har teamet bistått Espira-barnehagene gjennom utallige smitteutbrudd, nye smittevernrutiner, nedstenginger og gjenåpninger, omorganiseringer og kohortinndelinger.
– Vi har nok bikka hundre smitteutbrudd, i rundt 45 kommuner. Mange styrere har hatt flere. Vi har også hatt egne styrere som har vært smitta.
– Nylig sto vi midt i et kjempeutbrudd blant unge i Kristiansand og Lindesnes, og Farsund. Alle barnehagene der har stått i smitteutbrudd, sier Alver.
Selv om de holder til på hver sin kant, har de alle kjent på trykket - på hver sine måter.
– Alle oss i teamet har barn i skolealder, og både Grethe og Linn har barn som har vært smitta. Mens Therese har organisert konfirmasjon, blant annet. Nå er de friske, men pandemien har virkelig kommet tett på, sier Hansen.
– Hva har vært de største utfordringene?
– Det har vært krevende med smittevernreglene som har endret seg hele tiden, og kommuner som gjør det på ulike måter. Vi har ikke kunnet lene oss på delingskulturen som vanligvis preger Espira, sier Hansen, men legger til:
– Mange kommuner er flinke, og ikke minst er de mye flinkere enn de var i starten. I mars 2020 var det ingen kommuner som var forberedt. Nå har de ting på plass.
– Har dere noen verstingkommuner?
– Nei, men har noen favorittkommuner. I Karmøy, for eksempel, har kommunelegen vært veldig tett på, og samarbeidet har vært godt. Mens jeg tror favoritt-smittevernlegen vår er Egil Bovim i Bergen. Han var egentlig gått av med pensjon, men ble hentet inn igjen under pandemien.
– Hva var det han gjorde som fungerte?
– Han satte seg ned sammen med oss i barnehagene, og virkelig lyttet. Noe jeg tror var nyttig for han også. Dessuten er det forskjell på de kommunene som har smittevernleger, og de mindre kommunene som ikke har hatt leger med den samme ekspertisen, sier Hansen.
Ekstern psykolog
Tidlig i pandemien ble Østfold hardt rammet. Etter hvert har hver landsdel fått sitt. Etter sommerferien har Bergen vært hardt rammet, og deretter Vestlandet. Mens enkelte steder har smittetrykket vært nærmest konstant høyt.
– Men også de barnehagene som ikke selv har hatt smitteutbrudd har trengt en del støtte. Alle har måttet forholde seg til de samme smittevernreglene, og også kjent på utfordringene knyttet til å mangle folk, sier Alver.
De fire skjønte snart at de måtte ha på plass en vaktordning, slik at ikke alle måtte være på til enhver tid.
– Vi har bistått barnehagene uavhengig av hvor i landet de har ligget, men sett på hvem som hadde mulighet til å jobbe, sier Dahn, og legger til:
– Noe som har fungert fint.
– Det tok ikke så lang tid etter det forrige intervjuet at vi skjønte at vi måtte ta vare på hverandre. Vi måtte ta hver vår tørn og passe på at vi kunne komme oss ut og leve et vanlig liv. Hvis ikke ville det blitt en veldig belastning. Det har vært heftige greier, sier Hansen, før han fortsetter:
– Men vi var ganske klare på at dette skulle vi klare oss gjennom uten verken å bli sykmeldt eller ende i ekteskapsbrudd. Og det har vi klart.
Han forteller at Espira knyttet til seg en ekstern psykolog, som har trådt til i de periodene det har røynet på som verst.
– Det er jeg veldig glad vi gjorde. Det har vært tøffere for noen enn andre, vi mennesker er forskjellige.
– Har dere hatt ansatte som har sluttet på grunn av de økte belastningene under pandemien?
– Kanskje ikke direkte. Men i noen tilfeller har det nok vært dråpen som har fått det til å renne over, sier Alver, og legger til:
– Vi ser slitasjen på de ansatte hos oss også. I perioder har bemanningen vært lav og arbeidspresset stort. Det er klart det har vært krevende.
Kriseteamet er samtidig klare på at det ikke er dem som har hatt den tyngste jobben gjennom pandemien:
– Styrerne er blitt veldig drevne. Samtidig har nyheten om smitteutbruddene som regel kommet om kvelden. Når man får telefonen seint, er det greit å ha noen å støtte seg på. De har som regel alle de riktige svarene selv, men vi fungerer som en bekreftelse på at det de tenker er riktig. Vi også har kjent på at det har vært enklere å være flere når det må tas raske beslutninger, sier regionsjefen på Vestlandet.
– Styrerne er blitt nærmest eksperter, mens vi har vært de som har bistått fra utsiden. Det er ingen tvil om at det har vært tøffere for de som har skoa på og står i det, sier Hansen.
Samtidig:
– Hvor mange grå hår og nye rynker har dere fått i løpet av det siste halvannet året?
– Mange, kommer det unisont fra hele gjengen.
Tettere på
Allerede tidlig i pandemien begynte man å snakke om et storstilt digitalt kompetanseløft, også i barnehagesektoren. Digitale møter erstattet de fysiske treffene, og enkelte barnehager sendte samlingsstunden på nett.
Kriseteamet i Espira har hatt digital kontakt hver eneste dag, og møter annahver dag. Men enn så lenge har de ikke møttes fysisk.
– Paradoksalt nok er vi også kommet tettere på barnehagene, sier Hansen.
– Selv om jeg har vært lite ute i barnehagene, har jeg aldri hatt så tett kontakt med styrerne som nå. Vi ringer ikke hverandre lenger, men bruker Teams, og opplever at vi treffes oftere. Selvsagt: Helt personlig gleder jeg meg veldig til å komme ut i barnehagene igjen, men samtidig har den tettere kontakten vært positiv. Det er en tilbakemelding vi får fra barnehagene også, at de opplever å være tettere på organisasjonen, sier Therese Dahn.
– Kommer dere til å ta med dere noe positivt etter det siste halvannet året?
– Organisasjonsmessig så har barnehagene blitt enda mer endringsdyktige. De har alltid vært fleksible, men i løpet av pandemien har de vært nødt til å endre organiseringen veldig raskt. Det er kompetanse som er god å ha med seg videre, sier Linn Paulsen.
– Mens for barnehagenes del håper vi at de tar med seg de hygienetiltakene som er innarbeidet. Noe som kommer til å bidra positivt også med tanke på andre smittsomme sykdommer framover, sier Hansen.
I alle fall til jul
I forbindelse med at Espira laget dokumentarfilm om pandemien og håndteringen av den, sa Jens Schei Hansen at: «...vi som barnehager og organisasjon kommer til å være preget av korona i hele 2021, det tror jeg vi må være forberedt på».
Nå er høsten snart her, og:
– Nå ser vi for oss at vi sitter sånn i alle fall til jul.
– Hvordan tror dere Covid-19 vil prege barnehagesektoren i framtiden?
– Barnehagebarna vil også framover være de som står igjen som ubeskytta, men korona vil bli mer som en vanlig sykdom - på samme måte som omgangssyke og influensa. Den kommer nok alltid til å være der, men ikke så alvorlig, sier Hansen.
– Da vi starta, tenkte vi at det kom til å gi seg etter påske. Så etter sommeren. Nå er vel konklusjonen at korona har kommet for å bli. Den store forskjellen er at vi er blitt mye flinkere til å håndtere det, sier Grethe Alver.
Her kan du se filmen om pandemien og krisehåndteringen i Espira:
