Slik vil de sørge for at barna får et godt barnehagetilbud

Kvalitet i barnehagen har vært tema både under avslutningskonferansen for forskningsprosjektet GoBaN og foreldreundersøkelsen som ble publisert i går.

• Les også: GoBaN: – Under halvparten av barnehagene har tilstrekkelig tilsyn under soving
• Les også: – Det er ikke profesjonen som må få denne kunnskapen, det er politikerne

Barnehagekjeden Espira mener det bør lovfestes at barnehageeiere skal ha et system for å følge opp kvaliteten på tilbudet de gir til barna. Et slikt lovkrav finnes ikke i dag.

Nå har kjeden utviklet sitt eget system for å følge opp kvaliteten i sine 101 barnehager. Det har fått navnet Espira BLIKK og er delvis finansiert med midler fra Utdanningsdirektoratet.

Det hele går ut på at barnehagene årlig skal gjennomføre en vurdering innenfra, der personalet vurderer sin egen barnehages pedagogiske praksis. Annet hvert år får barnehagen i tillegg en vurdering utenfra. Da kommer det to pedagoger fra en annen Espira-barnehage på besøk i to hele dager for å observere og vurdere barnehagens praksis, opplyser Mari Fagerheim som er fag- og utviklingssjef i Espira Kunnskapsbarnehagen.

– I tillegg skal vi som eier iblant dra ut i barnehagene for å observere og gjøre en vurdering av barnehagene, sier hun.

– Hovedmålet er å sikre at alle barna våre får et tilbud i tråd med rammeplanen og barnehageloven, sier Fagerheim.

Kvaliteten på det som skjer i samspill med barna

Når man snakker om barnehagekvalitet, snakker man gjerne om struktur- og prosesskvalitet. Strukturkvalitet handler om rammene rundt det daglige arbeidet som foregår i barnehagen: Personaltetthet, inne- og uteareal, gruppestørrelse, personalets kvalifikasjoner.

– Strukturkvalitet er viktig, men i Espira BLIKK er fokus rettet mot prosesskvaliteten - det som skjer i samspillet med barna. Vi mener god prosesskvalitet er når de ansatte utøver god pedagogisk praksis i samspill med barna og når denne praksisen er reflektert, sier Fagerheim.

– Hva er det som skal vurderes?

– Den pedagogiske praksisen og personalets samspill med barna skal vurderes opp mot det vi har kalt 24 kjennetegn på kvalitet, som er konkretiseringer av rammeplanen, forteller Fagerheim.

Disse kjennetegnene er fordelt på seks hovedtemaer: Omsorg, lek, læring, danning, vennskap og fellesskap og kommunikasjon og språk.

Vurderer seg selv høyere

De siste tre årene har til sammen 26 Espira-barnehager deltatt i et pilotprosjekt der de har testet ut Espira BLIKK. Nå skal systemet tas i bruk av alle kjedens barnehager.

– Hvilke erfaringer har dere gjort dere gjennom pilotprosjektet?

– Vi har fått mange tilbakemeldinger om at barnehagene som har vært med har opplevd dette som meningsfullt fordi det handler om jobben som gjøres med barna hver dag. Det er også tilbakemeldinger om at dette arbeidet har satt i gang nyttige refleksjoner i personalgruppa, sier Fagerheim.

En annen erfaring fra pilotprosjektet er at barnehagene ofte vurderer seg selv høyere enn det observatørene som kommer utenfra gjør.

– Dette handler ikke nødvendigvis om at personalet forskjønner sitt eget bilde, men kanskje heller om at man ofte tror at man gjør en ting, men så gjør man det egentlig ikke i praksis, sier Fagerheim, og fortsetter:

– Et mål vi har, er at det skal bli mindre avstand mellom vurderingen innenfra og vurderingen utenfra. Vi vil at observatørene skal være strenge, og vi ønsker også at personalet skal være kritiske til sin egen praksis, sier hun.

– Hvordan har barna reagert på at det kommer ukjente voksne inn i barnehagen?

– Som regel går det bra så lenge barna er sammen med sine trygge voksne. Men man skal alltid være varsom når det gjelder små barn. Vi gjennomfører ikke eksterne vurderinger i tilvenningsperioder. Og vi understreker at observatørene skal være varsomme og bruke skjønn. Man skal for eksempel ikke henge over og observere en bleiesituasjon.

Langtidsprosjekt om lek

Camilla Hagstrøm er styrer i Espira Kløverenga barnehage, en av barnehagene som har deltatt i piloten. Hun forteller at de fortsatt jobber med et langtidsprosjekt som baserer seg på den første runden de var med på av Espira BLIKK.

– Da fikk vi noen skårer som omhandlet lek og voksnes tilstedeværelse i leken som vi ikke var helt fornøyde med og vi har jobbet med dette siden. Vi har hatt et kjempeløft på dette området. Vi ser at det har gitt god effekt å få et blikk fra utsiden, sier Hagstrøm.

– Vi har jobbet mye med det å reflektere rundt egen praksis også før dette prosjektet begynte, og vi ser at det å se på hva du selv gjør og hvordan det oppleves av barna, og at man i tillegg får et blikk på egen praksis fra noen utenfra, bidrar til et kompetanseløft, sier hun.

– Noen synes det er skummelt

– Hvordan oppleves det at det kommer noen inn i barnehagen for å observere dere?

– Noen synes det er skummelt og ubehagelig, mens andre synes det er helt greit. Hos oss var det ganske mange som var nervøse frem til lunsj den første dagen og så begynte det å gå seg til. Men selv om noen synes det er ubehagelig å bli observert, er alle innforstått med at det er viktig for arbeidet vi gjør, sier Hagstrøm.

Hun har også selv vært med på å observere og vurdere en annen barnehage.

– Hvordan var det å innta rollen som observatør?

– Det kan være utfordrende, litt fordi man til vanlig er veldig engasjert i og opptatt av barn. Når vi er ute og observerer skal vi holde oss litt i bakgrunnen. Det er uvant, sier Hagstrøm.

Hun synes det har vært veldig spennende å få et innblikk i andres barnehagehverdag.

– Det er mye læring i å se hvordan andre jobber. Man ser masse man har lyst til å ta med tilbake til egen barnehagen, og så ser man også ting man mener det er viktig å gi tilbakemeldinger på, sier hun.

Et øyeblikksbilde

Espira BLIKK legger opp til at hver barnehage skal utnevne et «vurderingsteam» på tre personer. Annet hvert år drar to av disse ut for å observere arbeidet i en annen barnehage, i to hele dager.

Nylig var Mari Fagerheim og fag- og kvalitetsdirektør i Espira, Pia Paulsrud, i Bergen, Stavanger, Drammen og på Gardermoen for å gi om lag 150 pedagoger i Espira en innføring i observatørrollen.

– Er to dager nok for å få et godt nok inntrykk av barnehagens praksis?

– Observatørene kunne nok gjerne hatt mer en to dager, men samtidig vil man kunne se en god del på for eksempel halvannen time. I løpet av den tiden får du tak i ganske mange viktige prosesser. For at vi skal klare å implementere dette systemet må det være innenfor en tidsbruk barnehagene kan håndtere. Derfor landet vi på to dager. Samtidig er vi ærlige om at observatørene kun får et øyeblikksbilde av praksisen i barnehagen, sier Fagerheim.

Gleder seg til å komme i gang

Kathy D. Larsen er styrer i Espira Torshovdalen i Oslo. Hun synes det blir spennende å få en vurdering av kolleger fra en annen barnehage.

– Det blir veldig spennende både å få en vurdering fra noen som ikke kjenner oss, og samtidig få muligheten til å gå inn og observere i en annen barnehage. Det er mye læring i å være med på en slik prosess, sier hun.

Larsen er mest spent på om personalets vurdering av barnehagens praksis, kommer til å matche vurderingen til observatørene.

– Ser vi oss selv på samme måte som de som kommer utenfra? Det gleder jeg meg mest til å finne ut av, sier styreren.

Observatørene kommer på besøk i april, forteller Larsen.

– Vi skal bruke tiden frem mot dette til å få med hele personalet, slik at alle føler eierskap til arbeidet med Espira BLIKK. Det blir avgjørende for at vi skal klare å følge opp de tilbakemeldingene vi får, sier styreren.

– Skal gi velbegrunnede tilbakemeldinger

Fag- og utviklingssjef i Espira, Mari Fagerheim, understreker viktigheten av å følge opp resultatene fra både den interne og den eksterne vurderingen av barnehagens praksis.

– Dette arbeidet er ikke noe verdt hvis man ikke følger det opp i etterkant, sier hun, og forteller at det er vurderingsteamet i den enkelte barnehage som skal sørge for at utviklingspunkter man blir enige om at barnehagene må jobbe med, blir fulgt opp.

Fagerheim har forståelse for at det kan oppleves tungt å få tilbakemelding om at noe ikke er så bra som det bør være.

– Det er viktig å gi disse tilbakemeldingene, men da er det også kjempeviktig at observatørene viser til eksempler og er konkrete på hvorfor de gir den begrunnelsen gir.

Hun peker samtidig på at observatørene ikke nødvendigvis sitter med en absolutt sannhet.

– Vurderingsteamet har jo bare et øyeblikksbilde. De har vært i barnehagen i to dager, og det kan ha vært dager med mye sykdom blant personalet eller hvor ting ikke er helt som det pleier å være. Har man fått dårlige vurderinger og er uenige i dem, må man undersøke mer, kanskje gjøre egne observasjoner og følge det opp, sier Fagerheim.