Barnehageforliket fra 2003 – arkitektene bak Norges likestillingsrevolusjon

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Siden 1970-tallet har et likestilt yrkesliv vært en sentral forutsetning for reell likestilling, og tilbakevendingen til arbeidslivet etter barnefødsel var lenge en utfordring for mange kvinner.

Tilgang til barnehager og gode permisjonsordninger har derfor spilt en avgjørende rolle i å bryte ned barrierer – både gjennom å sikre rettigheter og ved å styrke kvinnelig yrkesdeltakelse. Da barnehageloven trådte i kraft i 1975, ble barnehagen plassert på det politiske kartet, og behovet for storstilt barnehageutbygging ble tydelig for både offentlige og private aktører.

En motor i den storstilte barnehageutbyggingen som muliggjorde likestilling

I 2003 ble det tverrpolitiske barnehageforliket inngått – et forlik som la føringer for lik og lav foreldrebetaling for private og offentlige barnehager, likebehandling av private og kommunale barnehager i tildeling av offentlige midler, og en ambisiøs satsing på utbygging. Dette forliket ble en invitasjon til private aktører om å bidra aktivt til å løse en av Norges viktigste politiske utfordringer for å få flere kvinner ut i arbeidslivet og å gi barn et trygt og godt pedagogisk tilbud.

Menon-rapporten «Den samfunnsøkonomiske verdien av private barnehager» (Menon-publikasjon NR. 62/2023) slår fast at private barnehager i perioden 2003–2008 sto for åtte av ti nyetableringer. I denne korte perioden økte barnehagedekningen fra litt over 50 prosent til nærmere 90 prosent.

Det som muliggjorde denne unike mobiliseringen, var en plikt til økonomisk likeverdig behandling av private og offentlige barnehager i forbindelse med offentlige tilskudd og økt barnehageutbygging. Samtidig skulle myndighetene sørge for rammevilkår som gjorde det mulig for private aktører å ta del i denne samfunnsdugnaden, uten at det ble dyrere hverken for stat, kommuner eller foreldre. Snarere tvert imot, skulle det vise seg.

Store samfunnsøkonomiske besparelser

Samtidig med den fysiske utbyggingen, har private barnehager hatt en stor samfunnsøkonomisk betydning. Ifølge nevnte Menon-rapport er den samlede verdien av den økte dekningsgraden, som ble sikret gjennom den massive utbyggingen, anslått til hele 36,4 milliarder kroner for perioden 2003-2022.

Dette regnestykket inkluderer ikke bare verdien av sparte ressurser, men også den positive innvirkningen på barns utvikling og den økte yrkesdeltakelsen blant kvinner, i tillegg til store besparelser for kommunene hvert år.

Privat-offentlige samarbeid har ført til økt mangfold, utvikling og kvalitet for hele sektoren

Private barnehager har også utmerket seg gjennom sitt fokus på kvalitet, mangfold og innovasjon. Dette har blant annet blitt tydelig gjennom å sikre foreldrene reell valgfrihet og å tilby flere profilbarnehager med et kontinuerlig kvalitetsløft. Den økte innsatsen på dette området reflekteres i foreldreundersøkelsene fra Utdanningsdirektoratet, hvor de private konsekvent har skåret litt høyere enn kommunale siden undersøkelsen startet.

Dette har ført til både en positiv konkurranse og et samarbeid mellom offentlige og private barnehageeiere. Et samarbeid som har drevet hele sektoren fremover, og som gjør at hele sektoren skårer best på kundeundersøkelser av alle aktører i utdanningsløpet, noe EPSI-undersøkelsen viser. Vinnerne er selvsagt barna som hele tiden får et bedre og bedre barnehagetilbud.

Viktigheten av private barnehager for å sikre et mer likestilt samfunn også fremover

Historien har vist at de private barnehagene har alle forutsetninger for å fortsette å spille en avgjørende rolle for et best mulig barnehagetilbud også fremover. Menon-rapporten slår fast: «Med sin evne til rask opp- og nedskalering, innovasjon og et variert tilbud, bidrar de ikke bare til et robust og fleksibelt barnehagesystem, men også til økt likestilling og høy fulltids yrkesdeltakelse for både kvinner og menn. Dette gir en solid samfunnsøkonomisk gevinst og sikrer at vi opprettholder et barnehagetilbud som både barn, foreldre og samfunnet for øvrig kan stole på».

Det er derfor ingen tvil om at den private delen har vært og fortsatt er en viktig motor for utviklingen av Norges barnehagesektor. Med sterkt fokus på kvalitet og innovasjon, bidrar private barnehager til et mer inkluderende og likestilt samfunn – et samfunn der både barn og voksne får muligheten til å vokse og utvikle seg.

I en tid der fremtiden til private barnehager diskuteres, er det avgjørende at de grunnleggende prinsippene bak den mest vellykkede velferdsreformen i moderne tid ivaretas. En stor del av grunnlaget for likestilling, verdiskapning og fremtidig samfunnsøkonomisk vekst ligger nettopp her.