Når Oslo feirer "Pride", markerer denne barnehagen "Stolthet"

Denne uka arrangerer Espira Marienfryd barnehage i Oslo det de kaller Stolthet. Det er ikke tilfeldig at det skjer samtidig som Oslo Pride går av stabelen. Men i barnehagen har de vært opptatt av at dette skal være noe litt annerledes enn Pride-festivalen.

- For oss skal ikke dette være en kampsak. Det handler heller om at det er en realitet at det er mange måter å handle på og mange måter å leve på. Dette synes vi er viktig å få belyst i barnehagen, og så har vi funnet en måte å formidle og markere dette på som er trygt forankret både i rammeplanen og i barnehageloven, sier Hege Meland.

Fikk ideen i fjor

Det er andre året at Espira Marienfryd markerer Stolthet. Arbeidet og forberedelsene har pågått lenge allerede. Fredag denne uka blir det fargerikt tog inne på barnehagens område.

Det var Meland som kom opp med ideen i fjor.

- Vi hadde vært innom tema som å tolerere og respektere hverandre uansett livssyn og uansett hva man tror på. Og så hadde vi jobbet med menneskerettighetene. Plutselig klikket det bare på plass at det er dette regnbueflagget representerer. Så vi så ingen betenkeligheter med å dra dette inn i barnehagen, sier Hege Meland.

Rammeplanen: Skal fremme likeverd

I Rammeplan for barnehagen heter det, under punktet «Mangfold og gjensidig respekt»:

«Barnehagen skal synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen.»

Under punktet «Likestilling og likeverd» heter det:

«Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering og fremme nestekjærlighet.»

Ulike familiekonstellasjoner

I år er familie hovedtema for Oslo Pride. Og nettopp ulike familiekonstellasjoner er viktig for barnehagen å få formidlet.

- Jeg er selv gift med en kvinne og har to barn. Vi har barn i Espira Marienfryd Barnehage som har to fedre, to mødre, enslige foreldre eller lever én uke her og én uke der. Det er viktig at barn som ikke er i en A4-familie også kan finne seg til rette og høre og se at det er flere enn deg som har det sånn. Barnehagen skal synliggjøre et mangfold av familier og sørge for at alle får speilet sin familie, sier Hege Meland.

"Jeg kan være som jeg vil"

I Espira Marienfryd barnehage har de snakket om regnbueflagget og hva det symboliserte. I fjor avsluttet de markeringen med å pynte uteområdet og ha en artig avslutning med tog, musikk, såpebobler og ansiktsmaling inne på barnehagens område.

- Det som jeg syntes var det beste ved det, var at barna viste stolthet og var tydelige på at «jeg kan være som jeg vil, og du kan være som du vil». Og når de skal kle seg fint, kan en jente si at «jeg trenger ikke å ha på meg kjole -  jeg tar heller på meg en fotballdrakt, fordi jeg synes den er fin».

• Les også: «Vi må begynne i barnehagen. Vi skal lære barn å våge å være seg selv»

På kurs hos Fri

Gjennom året er barnehagen innom mange områder som kan knyttes mot verdiene i regnbueflagget, for eksempel forebygging mot mobbing og bygging av gode vennskap.

De ansatte har vært på kurs gjennom Fri (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) og fått tips om hvordan stoffet kan formidles til barn.

- Det handler blant annet om å kunne ha gode bøker å lese, som representerer det som er utenfor normen, men som barn kan kjenne seg igjen i, og som barn kan reflektere rundt, sier Hege Meland.

I noen tilfeller kan det barna hører om i barnehagen være i konflikt med det de er blitt fortalt hjemme.

- Da er det viktig at vi er åpne for at det og har respekt for at det vi sier kan være i konflikt med for eksempel religiøse synspunkter. Vi er klare på vi ikke skal tillegge noen et annet livssyn enn de har, men samtidig skal vi være klare på at det er en realitet at mange velger å leve livet sitt på en annen måte, og at det er det viktig å ha respekt for det, sier ped-lederen.

Redaktør: Nei til Pride i barnehagen

At barnehager deltar i Pride-lignende arrangementer, er ikke helt ukontroversielt.

Blant annet har Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk skrevet en lederartikkel med overskriften «Nei til Pride i barnehagen.»

I lederartikkelen argumenterer redaktøren for at Pride er en politisk markering og at barnehager ikke skal brukes i et politisk spill.

Selbekk viser også til hvor små barn det dreier seg om og avslutter slik:

«Det å arrangere Pride-tog i ­barnehagen er en introduksjon til voksenverden og voksen problematikk som kommer altfor tidlig.

La småbarn få være småbarn.»

- Misforstått

Hege Meland og styrer Trine-Lise Antonsen har registrert de kritiske røstene.

- Jeg tror det er en misforstått redsel. Vi fronter ikke noen homobevegelse, men lærer barn at folk er forskjellige og at det er helt greit. Det skjer ingen påtvungen seksualisering, og vi har ingen skjult agenda. Alt vi gjør er forankret i loven og rammeplanen, sier Hege Meland.

- Det handler ikke om at vi skal prøve å tillegge barna en seksuell orientering, men om at vi kan snakke om det at det er mange måter å leve livet sitt på. I Norge er det et fritt valg hvem man vil bli kjæreste med når den tiden kommer. Det er en realitet, og det vi gjør er å ruste barna til å møte det samfunnet som de er en del av. Det er viktig at de får kunnskap, for det er av uvitenhet at fordommer gror, sier Meland.

Forebyggende

Styrer Trine Lise Antonsen mener det er så enkelt som at de for eksempel snakker om at gutter også kan være sykepleier eller helsebror og at jenter kan være brannkonstabel.

- Dette skal vi prate om på et nivå som barna kan forstå og relatere seg til. Det kan vise seg gjennom to barn som begge vil være mamma i leken og ikke blir enig om hvem som skal være. Etter at vi har pratet en del rundt tema gjennom året har vi sett eksempler på at de selv sier. «Men vi kan jo være to mammaer, det er det jo i flere familier», sier Trine-Lise Antonsen og legger til:

- Igjen handler det om at barna skal være stolt over hvem de er. De skal være trygge på sin egen kjerne og sin egen selvfølelse.

De tror det dessuten kan være svært helseforebyggende å gi barna disse kunnskapene tidlig i livet.

Barn helt nede i 3-5-årsalderen forstår når de bryter med forventninger knyttet til kjønn. Da er det viktig å være bevisst hvordan man jobber med disse temaene blant barn, sier Meland.

Opplever hyppig mobbing

Under konferansen Barnehage 2018 tidligere denne måneden viste Synne Hall Arnøy i Rosa Kompetanse til rapporten «Seksuell orientering og mobbing, 2009» av Erling Roland og Gaute Auestad.

Tallene hun presenterte viste at 17,7 prosent av lesbiske jenter og 48 prosent av homofile gutter i 10. klasse flere ganger i måneden opplever å bli mobbet.

En svensk undersøkelse fra Folkhälsmyndigheten fra 2015, som hun refererte fra, viste at 40 prosent av transpersoner mellom 15 og 19 år har forsøkt å ta sitt eget liv.

- Du kan gjøre en forskjell, sa Synne Hall Arnøy til salen med flere hundre barnehageansatte.

Dyrker sin profil

Det håper Espira Marienfryd at de gjør.

Etter at barnehagen i fjor markerte Stolthet, har de bestemt seg for å dyrke sin profil som en barnehage som har høy bevissthet på å synliggjøre ulike familietyper og ulik seksuell orientering.

- Vi har jobbet gjennom hele året med hvordan vi presenterer avdelingene. Vi har ikke opplagte «jente- og gutteavdelinger» med dukker i det ene hjørnet og biler og dinosaurer i et annet. Vi vet at det er mange barn som kan slite med å finne seg til rette i de kjønnsnormene som voksne skaper, sier Hege Meland.

Det er også høy bevissthet i barnehagen på hva slags språk barna fører. For uten at det på noen måte heies fram, er det et faktum at også barn banner eller bruker skjellsord.

- Det er også en realitet at «homo» er ett av de mest brukte skjellsordene blant barn. Barn vet godt hva som er banneord, og det er viktig for oss å formidle at «homo» ikke er et banneord, men noe man er og lever som. Ved å gi dem kunnskap om dette, tror vi at vi kan gjøre livet lettere for mange, sier hun.