«Det er småbarnsforeldrene som taper»

Dagsavisen har gjennom flere artikler vist konsekvenser av Oslo-byrådets barnehagepolitikk, der et av de sentrale elementene er å hindre nye private barnehager. En av konsekvensene er at Oslo kommune nå bruker 220 millioner kroner på å kjøpe barnehager fra utbyggere i stedet for å la private drifte barnehagene.

• Les mer: Sa nei til private - kommunen kjøper barnehagene selv for 220 millioner.

Espira nevnes i flere av disse artiklene siden vi hadde inngått avtaler med ulike boligutviklere om å drifte flere av barnehagene da avtalen mellom Rødt og byrådspartiene ble inngått. Denne avtalen gikk ut på å hindre det de kaller «kommersielle» aktører å bygge barnehager i Oslo.

Som en følge av dette fikk vi avslag på søknad om tilskudd fra Oslo kommune. Avslagene var begrunnet med at det ikke er behov for de samme barnehagene som nå Oslo Kommuner betaler 220 millioner kroner for. Byrådet kunne ikke avslå søknadene med den reelle begrunnelsen, nemlig å hindre «kommersielle» aktører å etablere barnehager. Dette ville være i strid med Lov om Barnehager som legger vekt på likebehandling av private og kommunale barnehager.

Skal undersøke saken

Nylig valgte vi å be Sivilombudsmannen undersøke lovligheten av den praksisen Oslo kommune fører og Fylkesmannens håndtering av våre klagesaker.

• Les mer: Klager til Sivilombudsmannen: – Åpenbart at det er behov for barnehagen.

Vi har nå fått beskjed om at Sivilombudsmannen har funnet grunn til å undersøke saken nærmere. Den konkrete saken gjelder barnehagen som skal bygges i boligprosjektet Nybyen på Økern i Bydel Bjerke. Oslo kommune har siden 2012 vært svært opptatt av at denne barnehagen må oppføres.

Behovet for denne barnehagen snudde så å si dagen etter at Byrådet inngikk avtale med Rødt.

Aldri opplevd dette før

Vi er opptatt av forutsigbare rammevilkår. Det er en forutsetning for at vi skal kunne gi et godt tilbud til de nesten 10.000 barna som går i Espiras 101 barnehager.

I Norge går over 90 prosent av barn i barnehagealder i barnehager. Dette har norske politikere fått til gjennom barnehageforliket som ble inngått i 2003. Essensen i barnehageforliket var at man skulle oppnå full barnehagedekning ved å slippe til private aktører, samt at det skulle være lav foreldrebetaling.

Vi driver barnehager i over 50 norske kommuner og vi er vant med skiftende politisk styring. Vi har derimot aldri opplevd det som skjer i Oslo nå. At man gjennom rekkefølgekrav pålegger private boligutviklere å bygge kommunale barnehager ved å stenge ute private.

Praksisen i Oslo får et komisk skjær over seg ved at Byråden kategorisk avslår alle søknader om driftstilskudd fra private med begrunnelse i at det ikke er behov for barnehagene. Samtidig opprettholder Oslo kommunes Plan- og bygningsetat krav om at de samme barnehagene blir oppført, nettopp fordi de store boligprosjektene i seg selv utløser behov for disse barnehagene.

Forsvarer pengebruken

I Dagsavisens artikler forsvarer politikerne bruken av 220 millioner kroner til å kjøpe barnehager som kunne vært eid og driftet av private. Rødts Eivor Evenrud argumenterer med at «Det ikke hadde vært noe bedre å kaste bort flere millioner på kommersielle aktører». Byråd Inga Marte Thorkildsen argumenterer med at «pengene skal gå til barn og ikke private investorer».

Det er relevant å trekke fram konklusjonen i to rapporter som Private Barnehagers Landsforbund fikk utarbeidet i 2017. Rapporten fra Rambøll konkluderte med at det koster 28 prosent mer å bygge en kommunal barnehageplass enn en privat. Rapporten fra Agenda Kaupang viste at Norge sparer ca to milliarder kroner pr år på at ca 50 prosent av barnehagene drives av private.

Det er også interessant at byråden trekker fram bekymringen om at private investorer skal berike seg på bekostning av barna. Dagens lovverk regulerer barnehagesektoren godt og Oslo kommune er selv tilsynsmyndighet for dette lovverket – poenget er at kommunen har alle muligheter til å kontrollere at tilbudet private aktører gir er i tråd med lovverket.

Ofte trekkes det frem at private barnehager tjener penger på dårligere lønn og pensjoner til de ansatte. Dette er det ikke grunn for å hevde. 95 prosent av alle private barnehager, herunder alle Espira-barnehagene, har lønns- og arbeidsvilkår hjemlet i tariffavtale.

Taperne er småbarnsforeldrene

Det som er åpenbart er at dagens byråd har flyttet barnehageutbygging fra å være en forutsigbar forvaltningsoppgave der planmyndighetene sørget for barnehager gjennom rekkefølgekrav til boligutviklerne, til å bli en del av det politiske spillet og venstresidens kamp mot private aktører.

Taperne er enkelte av byens småbarnsforeldre som får en stor usikkerhet knyttet til barnehagetilbudet der de bor.

Innlegget ble opprinnelig publisert i Dagsavisen.