DEBATT
Mari Fagerheim er fag- og utviklingssjef i Espira kunnskapsbarnehagen.
Illustrasjonsfoto: Gettyimages/Privat
«Bring debatten tilbake til fremtiden»
– På vegne av barnehagebarna, ansatte i barnehagen og barnehageeiere blir jeg opprørt av Anne Lindboes uttalelser, skriver innleggsforfatteren.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Barnehager for alle har vært kvinnekamp og en av våre viktigste velferdsordninger. Med full barnehagedekning går nesten alle barn i Norge i barnehagen, og barnehagen er befestet som en viktig samfunns- og utdanningsinstitusjon. Barnehagen er altså første del av barns utdanningsløp og med dette ansvaret har det heldigvis også kommet økte krav til kvaliteten på det pedagogiske tilbudet. Barnehager kan ikke lenger drives av hvem som helst.
Å være barnehageeier er ikke for hvem som helst
I forbindelse med sin avgang som administrerende direktør for Private barnehager landsforbund (PBL), uttrykte Anne Lindbo bekymring for at store aktører skyver enkeltstående barnehager ut.
Til Klassekampen sier hun blant annet:
«Hvis en nyutdannet barnehagelærer vil starte sin egen barnehage, må hen kjøpe en som allerede eksisterer. Det er bare aktører med økonomiske muskler som kan gjøre det.»
og
«Det er nærmest umulig for ildsjeler som vil gjøre noe positivt for lokalmiljøet sitt, å starte en barnehage.»
Jeg har lang fartid innen barnehagesektoren, og har jobbet både i barnehage og på nasjonalt nivå med barnehagefeltet. På vegne av barnehagebarna, ansatte i barnehagen og barnehageeiere blir jeg opprørt av Anne Lindboes uttalelser. Uttalelsene minner meg om en tid vi har forlatt. En tid der noen barnehager ble startet av ildsjeler, andre av foreldre som ønsket barnehageplass til egne barn, atter andre av nyutdannede barnehagelærere som brant for friluftsliv eller kunst og kultur. Felles for disse er at de oppstod i en tid der nasjonale myndigheters oppmerksomhet var rettet mot økt barnehagekapasitet, ikke mot krav om kvalitet på tilbudet. Vi kan anta at mange av barnehagene var gode for barn, men vi kan også anta at mange ikke var det.
Debatten om hvem som skal drive barnehager må inn i fremtiden. Det skal ikke lenger være tilfeldigheter og flaks som styrer kvaliteten på tilbudet. Barnehager er en del av våre barns utdanning, og våre barn skal møte et likeverdig tilbud uansett hvilken barnehage de går i. Barnehageeier er ansvarlig for at barnehagen er en profesjonell, pedagogisk virksomhet. Barnehageeierrollen er altså ikke for hvem som helst. Og sannsynligvis er det bra for barna at ikke hvem som helst kan starte og drive barnehage.
Barnehagen som del av utdanningsløpet
I 1996 kom den første rammeplanen for barnehagen. Jeg gikk siste året på det som den gangen het førskolelærerutdanningen, og for oss studenter var det en viktig milepæl. Rammeplanen beskrev barnehagens rolle, oppgaver og plikter, og den ga barnehagen et samfunnsmandat. Den skulle sikre kvalitet og et likeverdig tilbud for barna. Vi som snart skulle bli barnehagelærere, kjente oss anerkjent og respektert og vi var stolte av at oppdraget vårt var forskriftsfestet. Senere kom en ny milepæl i 2005, da ansvaret for barnehagene ble flyttet fra Barne- og familiedepartementet og inn i Kunnskapsdepartementet. Fra å være en del av familiepolitikken ble barnehagen en del av utdanningssystemet. Sammenhengen i utdanningsløpet ble skrevet inn med ny rammeplan i 2006 og i ny formålsparagraf i 2010, og barnehagefeltet fant sin plass i Utdanningsdirektoratet sammen med grunnskoleopplæringen. Samtidig skjøt barnehageforskningen fart, og vi har aldri visst mer om betydningen av høy kvalitet i barnehagetilbudet og hvordan vi skal komme dit.
Den profesjonelle barnehageeieren
De siste 20-årene er barnehagens samfunnsoppdrag befestet gjennom en rekke reguleringer og kvalitetskrav. Rett til barnehageplass, makspris, barns rett til medvirkning, skjerpede krav i ny rammeplan i 2017, pedagognorm, bemanningsnorm og lovfesting av barns rett til et godt psykososialt miljø er noen av de viktigste.
Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk, og derved juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet (KD, 2017). Med det hviler et tungt ansvar på barnehageeier. Å etterleve lov og rammeplan krever systematisk og langsiktig arbeid, faglig kompetente ledere, kompetente ansatte og stor utviklings- og endringskompetanse. Det er rett og slett ikke en jobb for en hvilken som helst ildsjel.
Jeg synes det er pussig at en i debatten om private barnehager fremhever enkeltstående barnehager som mønsterbarnehagene. Vil ikke «mønster-barnehageeieren» være den som oppfyller pliktene sine, og som driver barnehager med høy kvalitet det både barn og ansatte trives? Hvilken kunnskap ligger til grunn for at enkeltstående barnehager gir barn det beste barnehagetilbudet? I hvilke andre sammenhenger er kvalitet forbundet med å stå alene?
Det er selvsagt mange enkeltstående barnehager som gir barn et godt tilbud i tråd med lov og rammeplan. Det er også mange kjedebarnehager som gjør det samme. Poenget er at barnehager skal drives som profesjonelle pedagogiske virksomheter. Å sikre kvalitet i første del av utdanningsløpet for våre aller yngste er langt fra noen lek og heller ikke for alle.