Espira vil gi de foreldreløse Syria-barna en trygg start i Norge

– Hun får helhjertet støtte fra ledelsen i Espira kunnskapsbarnehagen, skriver kommunikasjons- og organisasjonsdirektør Jens Schei Hansen. 

Espira Ormadalen barnehage i Klepp kommune på Jæren står nå i spissen for et initiativ om å ta imot foreldreløse barn av IS-krigere i de Espira-barnehagene som kan være aktuelle.

– Vi mener alvor: Vi er klare. Vi er villige til å ta det samfunnsansvaret og gjøre det som skal til for å ta imot disse barna. Vi stiller oss åpne til å ta imot og veilede dem slik at de får en god start, sier barnehagestyrer Unni Sirevåg Lende. 

Rundt 40 norske barn

I februar bekreftet Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) til Dagbladet at de har sikker informasjon om at rundt 40 barn med norsk tilknytning er født, eller tatt med til det som var et islamsk kalifat i Syria og Irak. Totalt skal rundt 100 norske statsborgere og personer med tilknytning til Norge reist til det som ble kalt Det islamske Kalifatet. PST har registrert at rundt 30 med norsk tilknytning har blitt drept, ifølge samme avis.

Aftenposten har blant annet skrevet om en norsk søskenflokk på fem barn, der far er død og mor forsvunnet. Barna befinner seg i flyktningleiren Al-Hol i Syria (saken krever abonnement.)

I forrige uke åpnet statsminister Erna Solberg (H) for å hente hjem foreldreløse barn fra interneringsleire nord i Syria, i samarbeid med andre europeiske land.

– Vi vil ikke hente hjem IS-krigere, vi vil heller ikke hente hjem mødrene deres, men vi vil forsøke å starte med systemer for å hente hjem de som er foreldreløse, sa Solberg til NRK.

– Jeg har diskutert dette med personalgruppen, foreldrene og eierne, og i tillegg vært i dialog med Klepp kommune, slik at de vet at vi stiller oss parate, sier barnehagestyreren.

Hun sier at vi som nasjon er forpliktet til å ta vare på barna, ifølge FNs barnekonvensjon. 

– Artikkel 39 slår fast at «...partene skal treffe alle egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for væpnede konflikter. (...) Slik rehabilitering og reintegrering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt eller verdighet». Vårt utgangspunkt er å legge til rette for barns beste. Vi vil være med på å ta FNs barnekonvensjon på alvor, sier hun, og legger til: 

– FNs barnefond, UNICEF, har slått fast at Norge har plikt til å hjelpe de norske barna. Redd Barna har bedt de europeiske landene hente hjem barna og mødrene deres. Mødrene må få sin straff, men barna må bli ivaretatt og bli rehabilitert.

Tok imot asylbarna

Unni Sirevåg Lende vet hvilke utfordringer som kan følge med barn som er spesielt sårbare. Våren 2015 ble det opprettet asylmottak i Klepp kommune. Da tok barnehagestyreren initiativ til å opprette en egen velkomstgruppe for asylbarna. 

Det ble starten på et helt spesielt samarbeid med både kommune og nærmiljø, og et engasjement som strakk seg langt utenfor barnehageportene. 

– Da samarbeidet ble innledet, gjorde vi mange ting på kort tid. Sentralt i forberedelsene var at vi fikk med oss barnepsykolog Aina Våge, som jobbet veldig grundig med å forberede oss - og det ble også gjort en stor jobb med å forberede både barna og foreldrene. Vi hadde også støtte fra to i fagstaben til kommunen, som bidro med å utarbeide støttemateriell, sier styreren. 

Da mottaket ble opprettet og familiene flyttet inn, var barnehagen klar til å ta imot barna. 

– Vi tok i mot barn og familier fra Iran, Irak, Afganistan og Syria. Barna fikk en ny start, og familiene deres fikk være med i barnehagen så lenge de hadde behov for det. 

Hentet barna i taxi

Espira Ormadalen var allerede tilknyttet Kompetanse for mangfold, et prosjekt støttet av fylkesmannen. Når de startet velkomstgruppe for asylbarna blr prosjektet støttet av Utenriksdirektoratet (UDI) via Klepp kommune. Dermed kunne barnehagen hente barna i taxi, og en av de ansatte var alltid med på henterunden.

– Det følger mange utfordringer med å jobbe med barn som er på flukt. Vi tok imot barn som var sterkt traumatiserte, som hadde mistet nære omsorgspersoner, som var på flukt og som opplevde at all trygghet var tatt fra dem. Ofte lå hele familien og sov når vi kom for å hente dem om morgenen. Naturlig nok, når man er urolig og redd er det vanskelig å få sove om kvelden. Så da måtte vi bare vente til de våknet. 

Lende forteller om situasjoner med familier som sto på hver sin side av krig og konflikt i hjemlandet. Men for de aller fleste var situasjonen den samme: De manglet alt. 

– Da barna først kom, og vi så hvor lite de hadde, var det noe vi kommuniserte ut til foreldrene i barnehagen. Etter bare noen timer var det store bordet inne på pauserommet vårt helt fullt av ustyr. 

Grundig arbeid

Engasjementet ble lagt merke til: 

Ein liten gut som var så apatisk og sterkt traumatisert at han bare ville sitte under bordet dei første dagane i barnehagen. Det førte til at me den første veka, spiste, leika og hadde samling under bordet. Sakte men sikkert kom gutten fram.

Slik beskrev Stavanger Aftenblad arbeidet i Espira Ormadalen barnehage i november 2016. Da hadde barnehagen arbeidet med en egen velkomstgruppe for asylbarn i halvannet år.

– Selv om vi hadde kort tid på oss, arbeidet vi veldig grundig. Da barna kom, stilte kommunen med tolk de første dagene. Hvert av barna fikk et nøkkelknippe med ulike symboler, som de kunne peke på for å gjøre seg forstått. Hver dag hadde vi en evaluering, der vi sørget for å dele informasjon med hele personalgruppen. Vi hadde også et godt samarbeid med Sana mottak, og stilte oss åpne til at hele familien kunne komme hit hvis de ønsket det. Vi hadde også foreldremøter der vi dro til mottaket i stedet for at de kom hit, forteller styreren. 

Hun forteller om store forventninger blant barna som allerede var i barnehagen - og hvordan asylbarna sakte men sikkert ble tryggere. 

– Det som har vært viktig for oss hele veien, er barneperspektivet. Det er jo også det det handler om nå når det er snakk om at de foreldreløse barna i Syria kan bli hentet til Norge. Barn som trenger å få noe i ryggsekken, og som kanskje har til gode å møte mennesker som vil dem vel, sier hun. 

Gjorde en forskjell

Selv om asylmottaket i Klepp kommune ble lagt ned, har ikke barnehagen sluppet tak i barna. Noen av dem fikk varig opphold, mens andre etter hvert måtte flytte tilbake til hjemlandet. De ansatte i barnehagen tok kampen for å forsøke å gi barna best mulig forutsetninger for en trygg tilværelse. 

Lende er ikke i tvil om at engasjementet har gjort noe med måten de jobber på i barnehagen. 

– Møtet med disse barna har gjort noe med barnesynet vårt. Det å kunne møte hvert enkelt barn og deres familier med forståelse og respekt, har vært med på å danne et viktig bakteppe for å forstå virkeligheten. Alle har sin historie, og den kan være krevende selv om det ikke ser sånn ut. Det å oppleve at man kan bidra til å gjøre en forskjell, har stor betydning, sier hun. 

I etterkant av arbeidet med velkomstgruppen deltok barnehagen på et seminar i regi av NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring), der de delte sine erfaringer. 

– Hva kan vi gjøre for å sørge for at barna er best mulig rustet? Det er et sentralt spørsmål. Ungene er alltid det viktigste for oss. Vi har gjort oss noen erfaringer som vi tenker gjør oss bedre rustet til å ta imot de barna som eventuelt måtte komme, og som en stor barnehageaktør kan vi være en stemme som taler disse barnas sak, sier Lende, som også er politiker i Krf. 

– Men dette handler ikke om partipolitikk. Politikk er det uansett, men dette handler om barnas perspektiv, avslutter hun.