– Et rop fra meg som mamma og pedagog

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

«Vet du hva barnet ditt har krav på og hvilke rettigheter de har i barnehagehverdagen?»

Mest sannsynlig nei, og det forstår jeg godt. For da må du sette deg godt inn i blant annet barnekonvensjon, barnehageloven, rammeplan, styringsdokumenter og vedtekter fra kommunene.

Prioriterer man det som småbarnsforeldre? 

Mest sannsynlig nei. 

Men lov meg at du hører godt etter nå! For jeg trenger virkelig å rope ut om dette som mamma. Per i dag brytes flere av lovene i Barnehageloven, og konsekvensen av dette er det barna våre og de ansatte i barnehagene som tar. De ansatte får ikke fulgt opp det pedagogiske arbeidet som man er pålagt å gjøre. Dette betyr at barn ikke får det tilbudet de har krav på.

Men først og fremst: Kjære alle barnehageansatte, både styrere, pedagoger, fagarbeidere, assistenter og vikarer, det er ikke dere jeg skal klandre, det er politikerne og regjeringen! Dere som står på i landets barnehager er det ikke mulig å få takket nok. Jeg ser dere, jeg vet dere gjør alt i deres makt for å gjøre det beste for mitt barn. 

Men nå er grensen nådd, noe må skje!

Dedikert vikar

Klokken er 08.30. 

Ettåringen og jeg haster inn døra til avdelingen hennes i barnehagen. Selv er jeg helt svett av min ene ettåring og synes det egentlig holder med én ettåring av gangen.

På avdelingen møtes vi av en dedikert vikar, som gjør alt i sin makt for å virke rolig, trygg og omsorgsfull. Rundt henne svirrer åtte andre ettåringer, noen ler, noen gråter, noen spiser, noen leker, noen kaster leker, noen biter, noen savner mamma, noen har bæsj i bleia og noen bare sitter der.

Vikaren har et stort smil om munnen og kommer bort til garderoben og sier: «Hei, så fint å se deg» til datteren min. Jeg vet at denne vikaren har vært alene med disse ettåringene siden klokken sju. Siden det er sykdom i personalet, kommer det ingen før ni. Jeg vet at avdelingene i resten av barnehagen er like hardt rammet av sykdom. Bemanningen er i utgangspunktet alt for lav og vikarer er nesten ikke å oppdrive. 

Jeg blir stående i noen sekunder og tenke: Er dette forsvarlig? Er dette det staten Norge har å tilby ettåringene i barnehagene? Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. 

Erna Solberg sa for noen år tilbake at vi trengte flere barn i Norge, men er vi rusta for å ivareta det barna våre har krav på? 

Tankene mine slår meg raskt tilbake til her og nå. 

Jeg har ingen andre valg enn å sette igjen mitt barn her, hos den ene vikaren med åtte ettåringer som nå blir til ni ettåringer. Jeg skal selv være på jobb i en annen barnehage klokken ni. Der venter fagarbeideren min, som også har vært alene fra klokken sju, med 12 fire- og femåringer. 

Pedagogisk virksomhet

Selv betaler jeg 3278 kroner i måneden for barnehageplassen til mitt barn. Barnehagene har tydelig lovverk som viser at jeg betaler for at barnet mitt skal være en del av en pedagogisk virksomhet, med fast grunnbemanning og pedagognorm.

I min kommune er det gjennomsnittlige sykefravær på over 13 prosent i 2022. Ferske tall fra Nav viser at det legemeldte sykefraværet i norske barnehager er på totalt 8 prosent. Dette er 63 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle sysselsatte. 

Dagen går. 

Jeg er selv opptatt på jobb. I bakhodet surrer tankene. Hvis den pedagogiske lederen på avdelingen til barnet mitt skal få tatt ut sin plantid (som er lovpålagt), blir vikaren enda en gang igjen alene. Rammeplanen for barnehager er tydelig på at det både skal planlegges, vurderes og dokumenteres. 

I tillegg vet jeg at en annen forelder på avdelingen har spurt om en samtale med pedagogisk leder i dag, fordi de er bekymra for barnets trivsel. Mens denne samtalen foregår er atter en gang vikaren alene med ni ettåringer. 

Plutselig slår tanken meg:

• Hvilken informasjon har vikaren om hva mitt barn trenger? 
• Om hvilke ulike behov som finnes i barnegruppa? 
• Hvilken kunnskap har vikaren om hvordan den skal legge til rette for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen?
• Ivaretas barnets interesser for språklig, motorisk og sosial utvikling?

Alt dette har ditt og mitt barn krav på og er lovpålagt (Jf barnehageloven, Rammeplan for barnehager). Det får store konsekvenser for barna våre, men hvilke konsekvenser får det for regjeringen? Når er nok, nok?

Ikke forsvarlig

Klokken har blitt 16.00. 

Mannen min drar i barnehagen for å hente datteren vår. Der møter han den pedagogiske lederen, rundt på gulvet snurrer åtte ettåringer. 

Han spør: «Hvordan har dagen gått?», tror dere han får et ærlig svar eller politisk korrekt svar? 

Så kjære foreldre og foresatte, dere må være med på å rope høyt ut til politikere og regjeringen, slik at de forstår at slik barnehagene driftes i dag er det ikke forsvarlig for våre barn! Barna våre har krav og rettigheter. 

Barna våre er verdt mer enn dette, de krever høyere grunnbemanning i barnehagen.