To mil utenfor den travle millionbyen Dublin ligger kystbyen Bray. Omgitt av skog og grønne sletter på den ene siden og havet og strendene på den andre siden, er byen med litt over 30 000 innbyggere en populær forstad til den irske hovedstaden. Inne i den dype skogen til lord Anthony Ardee har bodømannen Kurt Ivar Morsdal snekret og hamret i ukesvis for å bygge opp noe Irland aldri har sett maken til – en utebarnehage.
Den er bygd akkurat slik vi er vant til i Norge. Med blant annet klatrestativ, huskestativ og flere bålplasser. Her skal barna få leke fritt. Bli selvstendige, lære seg å balansere og klatre i trær. Ting vi tar som en selvfølge, men som ikke er det på den grønne øya i vest.
– Det er fantastisk å se hvilken glede ungene har av område, sier en entusiastisk Kurt Ivar Morsdal mens han baner vei innover stiene sammen med Steffen Eriksen, som er headhuntet fra Bodø for å få i gang driften av barnehagen.
Mye stang ut
Det er gått nøyaktig fire måneder siden assistenten i Lille Frøbel barnehage i Bodø takket ja til drømmejobben i Bray. Å starte opp og drive den aller første utebarnehagen i Irland – etablert av det private barnehageselskapet Park Academy Childcare. Planen var at Eriksen allerede i mars skulle være godt i gang med barnehagedagen, men slik er det ikke. Prosessen har tatt mye lengre tid enn forutsett, og i dag er det kun grupper fra de åtte barnehagene til Park Academy som kommer innom for å leke noen timer hver dag.
– Det har vært mye stang ut i forhold til myndighetene, men nå begynner ting å falle på plass. Det eneste vi mangler er å få bygd et toalett. Nå ser det ut til at også det er i orden. Det har vært hektisk og enormt mye å sette seg inn i, men eierne har hele tiden vært klar på at dette vil de gjennomføre, til tross for at prosjektet har blitt ekstremt kostbart, forteller Steffen Eriksen.
I Irland stilles det ingen krav til utdanning for å jobbe i barnehage, men ettersom Steffen skal lede uteavdelingen, var det ikke nok at han hadde assistentjobben fra Bodø. Han måtte ta et kurs som «Forrest school leader», blant annet for å lære seg å tenne bål og spikke med kniv.
– Det var jo litt komisk til å begynne med og skulle lære å tenne bål etter mange år i friluftsbarnehage hjemme, men vi lærer også mye om risikoanalyse som er viktig å ha med seg, sier han med et smil.
Når han og kollega Andrew Noble er ferdig med kurset, er de det første kullet som har godkjent utdanning for å være ute med barn i skogen.
Elsker å være ute
Steffen Eriksen beskriver barnehagesektoren i Norge og Irland som to helt forskjellige verdener. Mens norske barnehager baserer seg mye på fri lek og gripe dagen som den kommer, er den irske barnehagen strukturert med mange og planlagte overganger.
– Jeg synes overgangene kan være veldig brå og dagene er utrolig strukturerte med lite rom for å gjøre noe annet. Utetid er det dessuten minimalt med. Her går de for eksempel ikke ut dersom det regner. Det er helt utenkelig hjemme i Norge.
Ettersom det å være ute er lite vanlig blant barn i Irland, er det også mye foreldrene må sette seg inn i – som hvordan man klær barna for en dag i Nature Kindergarten.
– Jeg så mye rart til å begynne med i forhold til sko og uteklær og slett ikke alle barna er kledd for å være ute en hel dag. Ikke en gang for én time, men foreldrene lærer og jeg synes generelt det har gått veldig greit. Men det er ikke uvanlig å sende ungene i sandaler og kjole i utebarnehagen, selv om det kan være både vått og kaldt.
Dersom du synes det er få menn i norske barnehager, har du liten grunn til å klage om du sammenligner med irsk sektor. Her er 99,5 prosent av alle som jobber i barnehage kvinner. I Park Academy Nature Kindergarten jobber det to menn, Steffen og Andrew.
– Myndighetene her har et mål om 20 prosent menn, men de har en lang vei å gå.
Statusen på yrket må heves. Lønna likeså og man må få sektoren til å framstå som attraktiv for menn. En barnehage som dette er attraktiv. Jeg elsker jobben min, sier Andrew Noble.
Enorm forskjell hos barna
Men tross behov for litt voksenopplæring og oppstartsproblemer med myndighetene, aner Steffen konturene av hvilken suksess utebarnehagen kan bli.
– Ungene elsker den. Foreldrene er minst like oppglødde og jeg kan allerede nå se forskjell på enkelte barn som kommer hit. De kan være tause og innesluttet i barnehagen, men blomstrer når de kommer seg ut i skogen. Jeg har faktisk ikke møtt på noen som er negative til konseptet. Enda så lite vanlig det er å være ute i Irland, sier Steffen Eriksen og hiver et par vedkjepper på bålet for å holde det varm til første pulje med barn ankommer.
Ettersom prosessen med å starte opp barnehagen har tatt tid, jobbet Steffen Eriksen inntil for noen uker siden halv dag inne i barnehagen i Bray, mens den andre halvdelen var ute. Nå er han og kollega Andrew Noble ute hele dagen og tar imot grupper med barn som får klatre i trær, spikke med kniv og sage i stokker.
Litt etter skjema stopper bussen med barnehagebarna utenfor porten og de kommer stormende inn porten. Løper sporenstreks bort til apparatene og raser fra seg i trærne, på balanseapparatet og svinger seg i huskene.
– Har dere lyst å prøve å sage i dag, spør Steffen og holder opp en ekte sag i lufta.
Ungene ser storøyde på de spisse taggene og roper ellevilt ja, før de setter seg lydig ned ved bålet og venter på tur.
Ute på heltid
Ikke en helt populær aktivitet hos alle voksne, som er skeptisk til bruk av «farlig» verktøy.
– Det har vært noen prosesser for å få aksept, både for å ha bål i nærheten av barn og å la dem få leke med verktøy som her er ansett som farlige. Her skal ikke barn gjøre noe som ikke er 100 prosent sikkert. Men vi garanterer at sikkerheten er i orden, forklarer Steffen.
Etter at formiddagsøkten med barnehagebarn er over, blir det noen timer å vente før neste gruppe kommer. Denne fredagen er det SFO-barn fra Park Academy som har fått plass til å være ute og leke. Etter en lang dag på skolen synes ungene det er en befrielse å komme seg ut i Killrudderlyskogen og gjøre det de liker aller best. Og mest populær er « the spiderweb» som Kurt Ivar har bygd.
– Jeg elsker å være ute og synes det er veldig artig å være her. Mye bedre enn å sitte inne på skolen, sier Jaida (6).
Hun forteller at hun alltid er ute hjemme – selv om det regner.
– Da tar jeg med meg paraplyen min. Den er sort med masse prikker i ulike farger, sier seksåringen mens hun ruller rundt i spiderweben med de andre ungene.
Aller helst skulle den friluftsglade jenta hatt uteskole hele dagen om det hadde vært mulig.
– Det er så mye å finne på i skogen. Det er aldri kjedelig her.
Vil sette spor
Etter planen skal Steffen være i Bray ett år, men forsinkelsene har ført til senere oppstart enn først planlagt. Om han forlenger oppholdet for å få barnehagen opp å gå, er for tidlig å si.
– Det må nesten min arbeidsgiver avgjøre, men det er viktig at vi sikrer at driften går som den skal og at vi har de folkene vi trenger for å drive. Andy er en veldig god mann og vi samarebeider godt sammen. Jeg smyger inn litt norske ideer her og der og når jeg blir for ivrig så holder han meg litt igjen, sier Steffen og smiler.
– Jeg trives veldig godt og dette har vært en fantastisk lærerik prosess. Jeg må få satt et skikkelig fotavtrykk på prosjektet før jeg reiser hjem.
