Henrik Syse er filosof, forfatter og forsker. Under PBLs lederkonferanse i Bodø, besto jobben i å formidle til 400 barnehageledere nøyaktig hva som kjennetegner en god og tilstedeværende barnehageleder. Hvordan kan egentlig etikk bidra til at man blir en bedre leder?
Han har som mål å gjøre de store ordene om etikk og verdier så konkrete og nære som mulig i nettopp din barnehagehverdag. Problemet er bare at de store ordene forsvinner i parkdresser og snørr.
– Det er det kjente gapet mellom 17. maitalen og det som skjer 18. mai. Eller i midten av september, for den saks skyld. Samtidig er det få yrkesgrupper i samfunnet som er flinkere til å bringe verdier inn i hverdagen enn dere, sier Syse.
Blikk for det nære
For det vanlige er at vi snakker masse om etikk. Men så finner vi det ikke igjen i hverdagen.
– Klart vi trenger de store ordene iblant! Idealer, visjoner! roper Syse ut i salen.
Men store ord kan fort bli en sovepute. Det er like viktig med et blikk for det konkrete, det nære og hverdagslige.
– Stak ut kursen!
Så hvordan kombinerer vi de to både i tale og handling? Hvordan får vi formidlet etikken til foreldrene? Hvordan kan en barnehageleder motivere de ansatte slik at de føler seg som en del av en helhet?
– Stak ut en kurs og si noe om hvor vi skal og veien dit. Å stake ut veien er nemlig lederens første oppgave, og vi må være oss bevisste på dette underveis. Når folk mangler motivasjon eller er slitne, må vi som ledere skape entusiasme for veien og skape et felleskap underveis, sier filosofen.
Det er viktig at de ansatte ikke opplever at de står alene når de planlegger utflukt eller samlingsstund.
Rom for spørsmål
– Vi må skape et miljø med aksept for å stille og motta spørsmål. Ja, det må til og med lages plass for kritiske spørsmål. Vi må huske at menneskene vi ansetter har mye kompetanse og mye å bidra med. Vi må bruke tid på å lytte til de ansatte, og som leder må du evne å be om hjelp for å løse problemer, men også formidle til de ansatte at dette ordner seg, sier Syse.
Ansatte må ikke oppleve at de står alene når de planlegger tur eller samlingsstund. Vi må stille og tillate spørsmål på veien. De må til og med lage plass for kritiske spørsmål.
– For det er ikke et nederlag å be om hjelp. Når vi er flere om oppgaven, blir vi sterkere og en del av et fellesskap, en profesjon. Det er det som det betyr å gjøre veien god mens man går. Å ha det bra akkurat der vi er nå.
To sett verdier
Etikk er å motarbeide kynisme og dobbeltmoral. Det vi sier, må vi stå for. Etikk er dannelse og gode vaner og en sterk åpenhetskultur.
Så hva er verdier?
– Verdier er det vi anser som viktig og som får oss til å ta valg. Og vi har to sett: Relasjonelle, etiske verdier og faglige verdier. Sistnevnte er de som gjør oss flinke barnehageansatte og gjør oss i stand til å gjøre jobben vår. Det relasjonelle er enkelt og mykt. Det faglige er vanskelig. Likevel står de to i et uløselig forhold til hverandre, forteller Syse og kommer med et tragisk eksempel på hvor ille det kan gå når våre relasjonelle og faglige verdier ikke jobber sammen:
– Nazismen og fascismen. Dette var faglige flinke folk! Ingeniører som var stolte over å bygge en velfungerende konsentrasjonsleir. Stolte over å finne konstruktive løsninger for bruk av fjernvarme fra krematoriene til gasskamrene. Det er så grusomt, men dette var høyt utdannede, faglig flinke folk som satt på et kontor og tegnet og regnet og ikke trengte å tenke på at noen skulle utføre jobben etterpå. De brukte ikke sine relasjonelle verdier, sier Syse til et dryppstille publikum.
Uten sammenligning for øvrig, selvfølgelig.
Henger sammen
Livet handler ikke om og enten være flink eller et medmenneske. Disse er to integrerte sider i oss.
– Prøv å tenke på hva som gjør deg flink i jobben din. Er det noe teknisk? Bra, men hvorvidt er du til stede? Det er der relasjonelle og faglige verdier henger sammen.
Hverdagsetikken kommer tilsynet via åpenhet og tydelighet og god kommunikasjon. De viktige tingene må bli tydelig fortalt. Selv om vi «ikke har tid». Det synes ikke Henrik Syse er noen god unnskyldning.
– Vi vikler i litt for stor grad inn i dårlig tid. Tiden til de viktige spørsmålene er ikke der, og ofte har vi dårligst tid når det gjelder små barn. Men kanskje har ungene noe viktig å formidle denne dagen. Noe vanskelig eller noe fint. Og vi har ikke tid å snakke om dette nå fordi vi må finne den hersens matboksen!
Et trygt rom
Barnehagelederne ler, og vet at han har rett. Alle vet jo at det som opptar ungene akkurat nå er viktigere enn å finne matboksen eller sitteunderlagene. Svaret – i følge filosofen – ligger nettopp i tilstedeværelsen. At vi klarer å være tilstede når det er travelt.
– Etikk er å snakke til hverandre på en vennlig og åpen måte. Da tør folk å stille spørsmål. For hva om barn og ansatte ikke tør å spørre? Vi må skape et trygt rom der vi kan motta, korrigere og forklare. Den som aldri får tilbakemelding og oppmuntring, vil visne. Og når noen trenger et spark bak, hvilket språk velger vi å bruke?
Medarbeidersamtalen som lederen har glemt neste uke, kan den ansatte huske i 20 år. Og det viktigste tilbakemeldingsverktøyet barnehageledere har, er foreldrene.
– Tenk om du møter foreldrene i gangen og sier «sønnen din var så flink i dag. Han hjalp meg med maten». Og foreldrene som kanskje sliter med sitt tenker «Det var noen som så oss!». Foreldrene vil huske dette for alltid. Pappa (Høyrepolitikeren Jan Syse. Red. anm.), sa alltid at det er når du er lei av å si noe, at det siver inn hos andre. Gjentagelse av det viktigste i barnehagen, er så viktig! Det er her dere som ledere kan skape et sterkt inntrykk hos andre.
– Og husk å ta vare på hverandre! Dere har en krevende jobb! Vis at du mener det du sier! For at vi skal ta etikk på alvor i hverdagen må vi være fullt og helt til stede i det vi gjør. Vær en synlig leder, slik at de ansatte vet at du er der. Og hvem du er. Ikke vær en fjern leder med store ord, men vær der når bleiene skiftes, oppfordrer forfatteren, filosofen og en svært populær foredragsholder, Henrik Syse.
