Tenker globalt – agerer lokalt

Liane barnehage i Porsgrunn har latt seg inspirere av verdiene barnehagene i den italienske provinsen Reggio Emilia er blitt viden kjent for — et tankesett som oppsto i kjølvannet av andre verdenskrig og en tanke om «aldri mer fascisme».

For at den aldri skulle gjenta seg, ønsket de å fostre barn som evnet å tenke kritisk og med tro på egne ideer. Kritisk tenkende mennesker ville være vanskelige å få til å gå i takt og dermed vanskeligere å lede til krig. Det er også derfor ulikhet er en så viktig verdi i Reggio Emilia. Uten slike tanker kunne de risikere å få barn som var lette å lede og som var villige til å gå i takt — og dermed muligheten for en ny krig.

Sterke verdier

– Barn presenteres ofte for mange sannheter og aktiviteter der voksne har kontroll og svar på alt. Det opplever jeg som problematisk i forhold til mitt grunnsyn, sier pedagogisk leder og pedagogista Mona Nicolaysen.

I hennes verden har alle mennesker like stor verdi. Barn skal ha mange muligheter og ikke settes i bås — slik at de kan få utviklet hele sitt potensiale. Og som pedagogista er hun den i barnehagen som binder sammen teori og praksis og forholdet mellom barnehage og hjem og barnehage og samfunn.

At barnehagen skulle bli en «hard core» Reggio Emilia-barnehage skjedde egentlig litt tilfeldig. De ble med i et prosjekt i regi av Høgskolen i Telemark i 1994. Det ble starten på barnehagens tilnærming til Reggio Emilias filosofi og barnehagepedagogiske praksis.

Siden den gang har mange av de ansatte vært flere ganger i den italienske provinsen for å la seg inspirere.

– Det er viktig å komme ned dit å bli inspirert, se på stedene og kjenne på kulturen. Verdisynet deres har grepet meg veldig. De har sterke verdier og de prioriterer barna, sier pedagogisk leder og atelierista Hilde Arnesen.

I forandring

Reggio Emilia-filosofien er ikke et pedagogisk program som andre barnehager kan kopiere. Og filosofien er hele tiden i utvikling — også i Reggio Emilia.

– Det vi baler mest med er fortsatt grunnsynet. Vi er for snare til å kategorisere, og det bremser utviklingen, sier Nicolaysen.

– Men det sentrale er at barna er medborgere og en politisk kraft. Vår lojalitet som pedagoger skal ligge til barna og deres behov. Da må vi skape en arena hvor stemmene deres kommer fram og ha vilje til å si fra på deres vegne. Vi må vite hvilken stemme vi skal ha og at vi er her for barna — og ikke oss selv, sier Arnesen.

Og nevner en grunnleggende forskjell fra den italienske provinsen til berget her hjemme:

– Vi opplever at Reggio Emilia er opptatt av hva barna trenger først, for så å tenke økonomi, mens i Norge kommer økonomien først og så ser man hva man kan få til.

– Vi opplever Reggio Emilia som mer offensive på barnas vegne. Da barnehagene oppsto i Reggio Emilia var det som pedagogiske institusjoner. I Norge var det viktig at barnehagene liknet mest mulig på et hjem. Dette viste seg videre i hvilke verdier som ble viktige. I Reggio ble det viktig å utfordre kunnskapsregimer. I Norge har trygghet alltid stått svært sentralt, sier Nicolaysen.

Gjenbruk

Rent praktisk handler det i Liane barnehage om et likeverdig forhold mellom de tre pedagogene — som er de voksne, barna og det fysiske miljøet.

– Vi jobber veldig aktivt med de fysiske faktorene. De materialene vi tilfører rommene skal ha et pedagogisk perspektiv. Det skal være et stort mangfold av materialer, de skal ha en sånn art at kreativiteten får vokse og de skal kunne omformes. I tillegg skal de bidra til å gi gutter og jenter like muligheter, sier Arnesen.

– Og materialene må være tilgjengelige. Barna er kompetente og må ufordres hver dag. Det må vi legge til rette for. Og med mange ulike barn blir det mange ulike stasjoner. Maling, leire, klipp og lim, bygg og konstruksjon, figurlek, bøker og bokstaver, stasjoner for utforskning av lys og skygge og materialers tetthet og transparens, sier Nicolaysen.

Og kommer med et lite hjertesukk. For det innebærer mye rydding.

– Utfordringen er at barna skal vite hvor tingene skal være, og hvordan de skal bruke dem. For vår del handler det om å holde ut nettopp det, og å unngå kaoset, smiler hun.

Barnehagen har i mange år hatt en egen brakke med gjenbruksmaterialer.

– Dagene våre kan være svært strukturerte og barna kan ofte få tydelige oppgaver, men uten en fasit i enden. De har tilgang til mye og lyst skal være motivasjon i aktivitetene, sier pedagogistaen.

Norge nærmer seg

I dag begynner den nordiske barnehagetradisjonen å nærme seg ideene fra Reggio Emilia — noe som spesielt gjør seg bemerket gjennom pedagogisk dokumentasjon.

– Det er noe som opprinnelig kommer fra Reggio Emilia. Rammeplanen peker ikke mot Reggio Emilia, men det er der det kommer fra. Det har presset seg frem fra praksisfeltet, nærmest som en undergrunnsbevegelse, sier Nicolaysen.

Og får støtte fra sin kollega:

– Vi ser at rammeplanen nærmer seg den tankegangen vi har hatt i mange år. Det føler vi er en bekreftelse på at det vi har tenkt har vært riktig. Tiden er kommet, og jeg er ikke i tvil om at Reggio Emilia har virket inn, sier Arnesen.

• LES OGSÅ: Den gode pedagog – Barnehagen for barna
• LES OGSÅ: God tilknytning er ren forebygging

Levemåte

I Liane barnehager er det en forutsetning for å få jobb at man er villig til å sette seg inn i filosofien. For noen er det italienske tankegodset nærmest blitt en livsstil.

– Det er perioder hvor det ikke går så bra og perioder hvor det flyter lett. Det er et langsommelig og seigt tålmodig arbeid som pågår hele tiden, sier Nicolaysen og gjentar:

– For Reggio Emilia er ikke metode. Det er et verdisyn.

Reggio Emilia:

• By i provinsen Emilia Romagne i Nord-Italia.

• Kjent for sin pedagogiske filosofi, som er utviklet fra 1940-tallet og frem til i dag.

• Filosofien er forankret i en dyp respekt for barnet og en overbevisning om at alle barn er født rike og intelligente og beskrives gjerne slik: «Å stimulere til kunnskap ved å anspore barna til selv å oppdage mulighetene til forandring».

• Utvikles i takt med samfunnets endringer og det dagens barn er opptatt av, og har derfor ikke et pedagogisk program som andre kan overta eller kopiere. Men mange barnehager henter inspirasjon fra grunntankene og filosofien.

• Reggio Emilia-filosofien er i dag meget utbredt og den inspirerer pedagoger både i Europa, USA, Sør-Amerika, Australia og Asia.