Ønsker nasjonalt samarbeidsforum for samisk språk og kultur velkommen

Nylig fikk kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) overlevert en utredning om etter- og videreutdanning i barnehager og skoler.

Utvalget bak utredningen foreslår flere endringer i etter- og videreutdanningstilbudet. Deriblant rett til et introduksjonsår for nyutdannede lærere, like vilkår for å delta i videreutdanning og nye karriereveier for ansatte i barnehage og skole.

Utvalget foreslår også å:

- Opprette et felles samarbeidsforum på nasjonalt nivå for å styrke og samle kompetansemiljøene i samiske språk og kultur.

- Opprette ett eller flere fagnettverk på tvers av kommune- og fylkesgrenser og på tvers av barnehager og skoler for å samle de samiske fagmiljøene.

«Utviklingsarbeidet blir særlig utfordrende fordi de samiske kompetansemiljøene er små, og fordi de tolv kommunene i det samiske forvaltningsområdet er fordelt mellom ulike fylker. Det er behov for å samle fagmiljøene og danne faglige nettverk på tvers av fylkene, og det er også behov for å involvere Samisk høyskole i all kompetanseutvikling i samiske språk og kultur og ikke bare i kompetanseregionene i Finnmarksregionen, slik tilfellet ofte er i dag» står det i utredningen.

Utvalget mener følgende parter bør delta i et nasjonalt samarbeidsforum for samisk språk og kultur:

• Sametinget
• Kommuner og fylkeskommuner som er en del av forvaltningsområdet for samiske språk
• Representanter fra kommuner og fylkeskommuner med undervisning i samiske språk utenfor forvaltningsområdet for samisk språk
• Representanter fra de store bykommunene med et betydelig antall elever eller barnehagebarn som har opplæring i eller på samisk: Alta, Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo
• Universitetet i Tromsø, Nord universitet og Samisk høyskole, som alle har et særlig ansvar for samisk språk
• Aktuelle parter som Utdanningsforbundet og KS

– Oppløftende

Sametinget har ved flere anledninger løftet frem behovet for en egen nasjonal ordning for kompetanseutvikling for samiske barnehager og skoler.

– Vi har gitt innspill om dette i alle pågående prosesser og i flere konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet. Det er derfor svært oppløftende å se at vårt arbeid om kompetanseutvikling nå bærer frukter og at utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole støtter våre innspill og nå løfter dette som et forslag til tiltak, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) i en pressemelding.

Han mener dagens ordning for lokal kompetanseheving ikke fungerer godt nok. Ingen har en overordnet oversikt over hvilke lokale behov den samiske barnehagesektoren har og hvilket kompetansetilbud som er gitt og gis, ifølge ham.

Vanskelig å rekruttere

Mikkelsen har tidligere uttrykt bekymring for det han omtaler som en kompetansekrise i den samiske barnehagesektoren.

Det er utfordrende for barnehageeiere å rekruttere og beholde samiskspråklige ansatte, fordi de er svært attraktive i det generelle arbeidsmarkedet. Lønnsnivået i barnehagesektoren viser seg å ikke være konkurransedyktig i dette markedet, skriver Sametinget i pressemeldingen.

– Denne situasjonen har negativ innvirkning på kvaliteten på det samiske innholdet i barnehagene. Sametinget er særlig bekymret for at denne situasjonen fører til at samiske barn ikke får innfridd sin rett til et barnehagetilbud som er bygget på samisk språk og kultur, noe som er en reell trussel for samiske barns rettsikkerhet. Sametinget vil derfor prioritere å arbeide for at rammer og strukturer rundt samiske barnehager og andre barnehager med samisktilbud blir tilpasset barnehagens behov, sier Mikkelsen.

Torsdag denne uken skal Sametingets plenum behandle sametingsrådets redegjørelse om kvalitetsutvikling i den samiske barnehagesektoren.

Et av Sametingets tiltak er å tilpasse Sametingets tilskuddsordninger slik at de bidrar til kompetanseutvikling. Sametinget vurderer om det skal stilles krav om at barnehager som får støtte skal følge kompetansehevingstiltak og systematisere språkarbeidet etter sterke språkmodeller, opplyses det i pressemeldingen.