Deltagerne på landsmøtet til PBL ble ikke roligere etter å ha hørt budskapet fra kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Øverst fra venstre Tina Fjeld fra Ullevålsletta barnehage i Oslo, Haakon Vormeland fra Ole Brumm barnehage i Aurskog, Merete Bøhn-Flatås fra Kårstua barnehage i Levanger, Læringsverkstedets Hans Jacob Sundby, barnehageeier Therese Børke fra Kongsberg, Thor Gordon Eikeland fra Geitastova barnehage i Stavanger og Ida Cecilie Gullaksen i Espira Gartnerløkka barnehagen i Oslo.Foto: Mariell Tverrå Løkås
Etter PBL-landsmøtet: – Ikke klokere, og ikke tryggere på framtiden
– Jeg tror framtida blir vanskelig for mange, uansett om man jobber i en stor eller liten barnehage.
Kommunal styringsrett og foreldrenes valgfrihet var sentrale tema under landsmøtet til PBL (Private barnehagers landsforbund) denne uka. Et landsmøte som ble gjestet av en rekke både avgåtte og brennaktuelle politikere: Fra «barnehageforlikets mor og far», Øystein Djupedal og Siv Jensen, via omtrent halve Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, til nyslått nestleder i Ap og kunnskapsminister Tonje Brenna.
Begge dagene var det overordnete temaet regjeringens forslag til barnehagestrategi, og da særlig formuleringen som har skapt mest uro blant de private barnehagene:
«Skal vi nå disse ambisjonene må (...) kommunene ha styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet».
Elise Waagen (Ap) forsøkte å både berolige og forklare under mandagens paneldebatt, og sa dette på spørsmål om det betyr at kommunene får styringsrett også over foreldrenes barnehagevalg:
– Nei. La meg være krystallklar på det. Foreldrene skal kunne bestemme. Men når vi skriver det i strategien, så handler det om å peke framover i tid. Det å ha politisk, lokalt, muligheten til å planlegge og dimensjonere barnehagetilbudet.
Og videre:
– Opptaket handler om hvordan du skal kunne dimensjonere, men vi kommer ikke til å gå inn på en modell hvor vi skal bestemme hvor barn går.
– Manglende evne til å forklare seg
– Jeg er litt overrasket, først og fremst over Ap og deres manglende evne til å klare å forklare seg. Jeg er overrasket over at de ikke står inne for det som står på papiret. Jeg ble ikke noe klokere, og jeg ble ikke noe tryggere, sier Ida Cecilie Gullaksen, styrer i Espira Gartnerløkka.
Hun påpeker samtidig at andre representanter i debatten tilsynelatende hadde fått med seg det hun mener er viktig framover:
Annonse
– Jeg synes det er godt å høre at det er noen som ser og hører og forstår. Ida Lindtveit Røse fra KrF var ganske klar i talen, og Høyre, selvfølgelig. Maren Grøthe fra Senterpartiet var vel også litt på glid.
– De har kanskje ikke hatt mest å gjøre med å meisle ut barnehagestrategien?
– Nei, og det er akkurat det. Det er ikke betryggende, for en ting er opposisjonen, en helt annen ting er de som sitter og styrer, sier Gullaksen.
Hun skryter samtidig av leder i komiteen, Hege Bae Nyholt fra Rødt.
– Meningene hennes er veldig langt unna mitt ståsted, men jeg synes i det minste hun var veldig tydelig, og godt forberedt.
Thor Gordon Eikeland var på sin side ikke imponert over det som kom fram i debatten. Han er styrer i foreldreeide, fire avdeling store Geitastova barnehage i Stavanger.
– Jeg tror framtida blir vanskelig. Jeg tror den blir vanskelig for mange, uansett om man jobber i en stor eller liten barnehage, sier han.
– Hva er hovedinntrykket etter debatten?
– Jeg synes det kom veldig lite konkret fra politikerne. De blir bare enige, og så slipper de å stå for noen ting.
– Hadde du ventet klarere svar på blant annet spørsmålene om barnehagestrategien?
– Nei. De vet jo ikke selv hva de egentlig mener.
– Utrolig skremmende
Barnehageeier og styremedlem i PBL, Therese Børke, mente på sin side at hun fikk noen svar. Før landsmøtet reagerte hun på uttalelsene til statssekretær Kjetil Vevle, som blant annet uttalte at PBL sprer unødig frykt blant foreldrene.
Hun kommenterer at hun synes det ble en bra debatt.
– Ofte i politiske debatter er det vanskelig å skille hva politikerne mener, men her var de veldig tydelige. Det ble veldig tydelig for meg hva de enkelte partiene mener, og det var godt å få det på plass. Da vet vi hvilke partier vi kan presse enda mer på, så det var bra.
Hun skryter også av Marianne Borgenvik Kveseth, initiativtaker til foreldreaksjonen #dittbarnehagevalg, som stilte politikerne til veggs.
– Jeg synes det var veldig tøft av henne å stå fram og virkelig stå dem imot. Det står det veldig respekt av, og det er tydelig at hun står for det hun mener.
– Hva med svarene fra regjeringspartiene om strategien?
– Det ble veldig tydelig at de faktisk står for det de skriver, og det synes jeg er utrolig skremmende. Det er rett og slett veldig foruroligende at de ikke tar vår virkelighet inn over seg, sier hun.
Børke er klar på at hun mener de private barnehagene bør løftes til høstens kommunevalg.
– Det vi hører her betyr bare at vi må være skikkelig på. Dette handler ikke bare om foreldrenes valgfrihet, men virkelig om oss som private eiere, om hvordan vi skal klare å stå i dette og hvordan vi skal gjøre det. Så ja, det ble tydeligere, men fikk også enda vondere magefølelse. Dette blir viktige saker framover.
– Heksejakt
Hun får støtte fra flere barnehageeiere. Merete Bøhn-Flatås fra Kårstua barnehage entret talerstolen etter den politiske debatten med en umiddelbar respons:
– Venstresida i sentrale politiske miljø har drevet heksejakt på private barnehager i flere år. Slik opplever i alle fall jeg det, og jeg synes det kom veldig fram i den politiske debatten her i dag, sa hun til landsmøtedeltakerne.
Hun fortsatte med å fortelle om situasjonen i hjemkommunen Levanger, der stadig flere private barnehager bukker under eller gir seg - og viste blant annet til Purktrøa gårdsbarnehage og Skogn menighetsbarnehage, som i vinter ble solgt til kommunen.
– På grunn av regjeringens barnehagepolitikk og nye lovgivning. I hjembygda mi Skogn var det tidligere sju private barnehager, nå er det bare meg igjen. Resten er kommunale. Samtidig med denne trenden er den politiske barnehagedebatten i Levanger preget av penger og sparing, og ikke kvalitet. Dessverre.
Bøhn-Flatås snakket videre om kommuneøkonomi:
– Levanger og mange andre kommuner har dårlig økonomi med svært lite handlingsrom. Et ROBEK-spøkelse og trussel om kommunal konkurs henger over politikere og administrasjon. Tilskuddsmodellen er jo slik at politikerne har en forståelse av at jo mindre penger som brukes i kommunale barnehager, jo mindre går da til oss private, sier Bøhn-Flatås, og legger til at hun vet litt om akkurat det, etter å ha sittet snart fire år i kommunestyret for Sp.
– Jeg er innimellom rysta over mangelen på kunnskap og forståelse i både min egen flertallsgruppe i kommunestyret og i mindretallet. Jeg har forsøkt å banke mer barnehagevett inn i kommunestyrehodene, men jeg blir jo fort ansett som inhabil, eller at jeg meler min egen kake.
Kårstua har i dag 53 barn, og 15 ansatte - og to lærlinger. Bøhn-Flatås forteller at hun i oppbyggingen av barnehagen har pantsatt deler av gården den ligger på. Da blir forutsigbarhet viktig.
– Jeg har ingen tillit til at verken lokalpolitikere eller administrasjon vil forvalte dette på en god måte. Jeg er redd det blir mye fokus på sparing og store kommunale enheter, det ser vi allerede. Uten oss private og det vi står for, hvordan blir foreldrenes valgfrihet, og hva vil det si for mangfoldet? Jeg er som flere alvorlig bekymra.
– Pragmatiske kommuner
Under landsmøtets andre dag kom Arbeiderpartiets nyvalgte nestleder, kunnskapsminister Tonje Brenna. Til barnehage.no sier hun at hun er trygg på at kommuner er pragmatiske dersom de får større mulighet til å styre kapasitet og opptak også i private barnehager.
– Alle politikere og administrasjoner i kommuner jeg er i kontakt med er veldig glad i sine private barnehager. Ingen har noe ønske om å kvitte seg med dem. Men at kommunene har et behov for å kunne se et tilbud i en helhet, det forstår jeg godt. Noen steder er det store avstander som kan være det som utløser det behovet. Andre steder er det nedgang i barnekull. Noen steder, dessverre, er det begge deler. Jeg skal ikke konkludere nå hva vi kommer til å foreslå til slutt, men dette er noe vi kikker på, sier hun.
Læringsverkstedet-eier Hans Jacob Sundby merket seg også statsrådens budskap om å lytte til sektoren, og at hun vil de private barnehagene vel. Samtidig som hun sier dialogen er god; i den grad at hun føler PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup tidvis bor på kontoret hennes.
– Hva er inntrykket ditt av budskapet?
– Jeg synes det er trist. En ting er å lytte, men det er noe helt annet å gjøre noe med det du får vite. Jørn-Tommy og PBL gjør en fantastisk jobb i å informere og gi kunnskap, men det hjelper så lite når man velger å gjøre noe helt annet. Både jeg og de andre jeg har snakket med her på landsmøtet er blitt enda mer urolige enn beroliget, dessverre, etter at politikerne har vært her, sier Sundby, som er fornøyd både med landsmøtet og det han opplever som et samlet PBL.
– Det har vært både interessant og godt å ha både politikerne i oppvekstkomiteen og kunnskapsministeren til stede. Det er fint å høre ambisjonene deres. Den tror jeg vi alle deler, at private barnehager er en viktig del av velferdstilbudet og at det må styrkes. Men jeg føler det er et ganske så stort gap mellom virkelighetsoppfatningen både til kunnskapsministeren og resten av politikerne, og til oss som sitter i salen og eier og driver barnehager.
– Truende og fremmedgjørende
Leder i Nettverk for natur- og gårdsbarnehager (NNG) og pedagogisk leder i Ole Brumm barnehage i Aurskog, Haakon Vormeland, er i stuss etter å ha hørt budskapet fra de regjerende politikerne:
– De sier mange fine ord, men jeg synes ikke det er rart at en samlet privat sektor opplever barnehagestrategien som både truende og fremmedgjørende, og med signal om at de ikke ønsker oss. Men så kommer de på scenen her og sier noe helt annet. Det er ikke det de har ment. Men hvordan kan et helt kollegium oppleve at det de skriver er slik? Det er litt spesielt, sier han, og fortsetter:
– Det er ikke mange her på landsmøtet som tolker budskapet positivt, at «de skal selvfølgelig ikke tidsbegrense oss, det er dere som har lest strategien feil». Det er litt spesielt å oppleve det sånn.
I fjor forsvant 99 private barnehager - samtlige hadde færre enn 50 barn.
– Politikerne snakker mye om mangfold, som dere i NNG er en viktig del av. Hva tenker du om framtida for spesielle barnehager som deres?
– Hvis de mener det de sier, er det jo lovende. Men da må vi jo ikke tro på det som står i strategien... Nei, jeg føler meg ikke tryggere. Uansett type barnehage, enkeltstående eller kjedebarnehage, tror jeg ikke noen av oss er noe mer betrygga etter disse to dagene.
– Imot sin egen strategi
Tina Fjeld fra Ullevålsletta barnehage i Oslo snakket direkte til politikerne fra scenen under debatten på dag én, for å adressere sin hjertesak: Tidsbegrenset tilskudd til private barnehager, som SV fikk regjeringen med på å utrede i budsjettforhandlingene sist høst.
– Jeg er overhodet ikke beroliget etter verken debatten eller å ha hørt Tonje Brenna. De går tilsynelatende imot sin egen strategi, så jeg forventer at de kommer med klare tydelige svar til oss. Og ganske raskt også, sier hun, og fortsetter:
– Jeg er veldig engasjert i det som handler om tidsbegrenset tilskudd, men jeg synes ikke det virker som om de helt vet hva de har foreslått, hva det faktisk dreier seg om. Det er regjeringens forslag, og de var jo ikke enige eller visste helt hvor de sto i saken, så da tenker jeg at de ikke har gjort hjemmeleksa si.
Hun er likevel glad for en ting:
– Det som er positivt for hele sektoren er at de ønsker å satse på kvalitet. Og der er vi jo enige alle sammen, alle vil jo drive en barnehage med god kvalitet, og alle vil ha barna sine i barnehager med god kvalitet. Men utfordringen er at vi i privat sektor trenger de samme midlene for å kunne utvikle oss og ha den forutsigbarheten som de sier at de ønsker. Da må de likebehandle oss.