– Det var veldig mange sterke inntrykk, sier Catrine Andersen. Hun tilbrakte én uke med flyktningene på den greske øya Chios. Privat
Reiste til Hellas for å hjelpe barn på flukt
I juni reiste daglig leder i Eventus Eventyrdalen barnehage, Catrine Andersen, til Hellas for å bistå barna som bor i flyktningleirene på øya Chios. – Ingen kan alene redde verden, men alle kan gjøre noe, sier pedagogen.
Europa står overfor den største flyktningstrømmen siden andre verdenskrig. Millioner av barn er på flukt.
Under lederkonferansen til PBL i september i fjor påpekte PBL-direktør Arild M. Olsen fra talerstolen at barna i flyktningleirene trenger mer enn medisinsk hjelp, de trenger også dem som har kompetanse på barn. I salen satt daglig leder i Eventus Eventyrdalen barnehage i Bergen, Catrine Andersen. Hun ble inspirert av disse ordene og følte et sterkt ønske om å hjelpe.
– Jeg tenkte at det var der jeg skulle ha vært, men at jeg ikke hadde mulighet til å reise ned for å hjelpe til i flere måneder. Jeg slo det hele litt fra meg inntil jeg møtte en bekjent som skulle reise ned som koordinator på Chios i Hellas. Hun fikk meg til å innse at man ikke trenger å være der så lenge, men at en liten stund er mye bedre enn ingenting. Hvis alle gjør litt utgjør det en forskjell. Da bestemte jeg meg for at jeg bare måtte reise. Det var et kall, forteller Andersen.
Dro til Hellas
Pedagogen allierte seg med den frivillige organisasjonen «Dråpen i havet» som har som formål å bistå mennesker på flukt.
– Jeg tok også ideen om å reise opp med styreleder Kjetil Hopen i Eventus. Han var veldig positiv og ga meg fri med lønn fordi han syntes det var en viktig måte å hjelpe barn i nød, sier hun.
7. juni satte Andersen seg på flyet til Hellas for å bistå flyktningene på den greske øya Chios.
– Det var veldig mange sterke inntrykk. Jeg så mennesker leve under forhold som er helt ubeskrivelige for oss som bor i Norge. Samtidig var det en veldig fin opplevelse fordi du så utrolig mange takknemlige mennesker. Du så veldig mye glede i det du gjorde, forteller Andersen.
Noe av det som gjorde aller sterkest inntrykk på pedagogen fra Bergen var de sterke historiene til menneskene hun møtte. De sterke historiene om hva de hadde vært igjennom.
– Mange kommer med båt og det har vært en ganske grusom ferd. I tillegg gjorde den gleden de også kan vise stort inntrykk på meg, og at de klarer å holde motet oppe. Det var veldig tøft å reise fra dem, sier hun.
Andersen tilbrakte én uke på Chios der hun sammen med andre frivillige delte ut mat og klær til flyktningene.
– Vi hadde også i oppgave å leke med barna og gi dem stimuli, forteller pedagogen.
– Det var mange av barna som var veldig understimulerte. Mange har levd i leiren i fire måneder og har ikke peiling på hva som skjer dagen etter så de har ingenting å ta seg til. Barna søkte deg veldig. De trengte kontakt og noen som lekte med dem og snakket med dem. Og selv om vi ikke snakket samme språk hadde vi en kjempefin kommunikasjon, sier hun, og forteller at det er svært begrenset med organiserte tilbud for barn i flyktningleirene.
Den daglige lederen i Eventus Eventyrdalen barnehage ser det som sin plikt som pedagog og hjelpe flyktningbarna ut fra de mulighetene hun har.
– Det kan jo hende at noen av barna jeg traff begynner i en norsk barnehage og jo mer stimuli de får der de er nå, jo lettere tror jeg det blir for dem å finne seg til rette i et nytt land, sier pedagogen.
Skal tilbake
Oppholdet på Chios har gitt Andersen lyst til å bidra mer, og hun planlegger en ny tur til høsten.
– Det føler jeg at jeg må, sier pedagogen med glød i stemmen.
Hun oppfordrer andre pedagoger som har mulighet til å bidra om å gjøre det samme, og arbeidsgiverne til å gi sine ansatte fri slik at de kan reise.
– Hvis du har mulighet til å hjelpe barn i nød og tenker at du kan gjøre en forskjell ved å reise ned dit, bør du gjøre det! Og husk at litt er mye bedre enn ingenting. Det betyr så mye for dem at du reiser ned dit, om det kun er for en kort stund, sier pedagogen.
– Ingen kan alene redde verden, men alle kan gjøre noe, avslutter Andersen.