– Barn med stort læringspotensial må ikke holdes igjen
Da kan de miste nysgjerrigheten og lysten til å lære, mener Ella Cosmovici Idsøe. Ifølge professoren i pedagogisk psykologi blir barn med stort læringspotensial ofte misforstått - og i noen tilfeller feildiagnostisert med ADHD.
Ella Cosmovici Idsøe er ansatt ved Naturfagsenteret på Universitetet i Oslo og har blant annet skrevet bøkene «Våre evnerike barn» og «Elever med akademisk talent i skolen». Nylig var hun på Forskerfrø-konferansen 2018 for å snakke om hva barn med stort læringspotensial trenger i hverdagen både hjemme og i barnehagen.
– Noen kaller disse barna for evnerike barn. Noen kaller dem talentfulle barn. Noen kaller dem genier. Og noen omtaler dem som barn med store forutsetninger, sa Idsøe under konferansen i regi av Naturfagsenteret og Utdanningsforbundet.
– Jeg er ikke interessert i å sette merkelapper på barn, men vi har slike barn i hver barnehage. Barn som tenker fortere, som er ekstra nysgjerrige, som stiller mange spørsmål, og som stiller annerledes spørsmål enn andre barn, fortsetter hun.
– Veldig nysgjerrige
Ifølge Idsøe anslås det at mellom 10 og 15 prosent av barn mellom 3 og 6 år har et stort læringspotensial på ulike områder sammenlignet med sine jevnaldrende (de kan være to år foran de andre). Mellom 2 og 5 prosent har ekstraordinært læringspotensial (de kan for eksempel begynne å lese og skrive før de har fylt to år).
– De kan ofte kjede seg, og være veldig nysgjerrige. De kan nekte å delta i enkelte aktiviteter. De kan være veldig avanserte intellektuelt slik at du kan snakke med dem for eksempel om astronomi, men de kan være i ubalanse emosjonelt eller motorisk. Det kan være vanskelig å få dem til å skifte tema hvis det er noe de er interessert i. De kan være veldig kritiske og ha sterk rettferdighetssans, sier Idsøe.
– De er glad i regler og foretrekker lek med regler, og de vil bare respektere regler hvis de forstår poenget med dem. De kan være veldig empatiske. De foretrekker å være sammen med yngre eller eldre barn. De har tidlig språkutvikling og stort vokabular. De lærer veldig fort og de tar inn mye informasjon og får mye stimuli, derfor kan de ofte bli veldig trøtte eller overaktiverte, forteller professoren.
– Trenger støtte
Også barn med stort læringspotensial trenger mye voksenstøtte, understreker Idsøe.
– De trenger først og fremst aksept fordi de ikke alltid passer inn med de andre barna ettersom de har så høyt utviklet vokabular og er opptatt av andre ting enn det de jevnaldrende holder på med. Derfor blir de ofte avvist, sier hun.
– De danner vennskap på helt annet grunnlag enn andre barn. De vil ha venner de kan dele samme interesser med, men ikke bare leke, derfor må vi være forsiktige med å presse dem i samspill. Inkluder dem i lek med andre, men med utgangspunkt i deres egne interesser, og sørg for at barnet får være seg selv, råder hun.
Det er ikke bare lett å være «flink», påpeker professoren.
– Mange tror at de flinke klarer seg bra, men det kan faktisk også være ganske vondt. Alle barn ønsker å være «normale». Ingen ønsker å være tregere i måten å tenke på, eller å tenke for raskt slik at ingen forstår hva man vil eller sier, sier Idsøe.
– Viktig med tidlig identifisering
Idsøe mener det er viktig at barn med stort læringspotensial blir oppdaget tidlig. Derfor bør barnehagepersonell ha kunnskap om hva som kjennetegner disse barna, mener hun.
– Prøv å observere barna i barnehagen og se om det er noen som kan passe inn i denne profilen. Barnet trenger ikke ha alle karakteristikaene, men hvis det har mer enn fem, er det sannsynligvis et barn med stort læringspotensial. Målet med identifiseringen er å se hvilke behov barnet har, sier professoren.
Barnets foreldre kan være en viktig samarbeidspartner her, understreker Idsøe.
– Foreldrene kan være en fantastisk samtalepartner for barnehagen om hva slags interesser barnet har og hva barnet liker å gjøre. De ser ofte ting man ikke ser i barnehagen, som kan være viktig informasjon, sier professoren, og oppfordrer til tett samarbeid med foreldrene.
- LES OGSÅ: Skal forske på barn med stort læringspotensial
- LES OGSÅ: – Psykisk helse i barnehagen er et livsviktig arbeid
– Må ikke holdes igjen
Barn med stort læringspotensial må få daglige utfordringer som imøtekommer deres spesifikke evner og interesser, slik at de ikke holdes igjen, mener Idsøe.
– Dessverre er det ofte det som skjer, at barnet holdes igjen. Det er veldig trist for da kan de stagnere i utviklingen. De kan miste nysgjerrigheten og lysten til å lære eller lysten til å søke informasjon, sier hun.
– Først og fremst trenger vi å kartlegge barna og ta utgangspunkt i hva slags interesser de har. Hva er de gode på og hva er de interessert i? Barna trenger daglige utfordringer, og muligheter til å sosialisere og lære sammen med venner på samme evnenivå, samtidig som de får mulighet til å gjennomføre prosjekter om sine interesseområder alene og uavhengig.
– Disse barna leker fortere, de vil gå mer i dybden og de lærer på mer komplekse måter enn andre barn, så kanskje de en gang i blant kan få holde på med et eget lite prosjekt? foreslår Idsøe, som flere ganger har blitt kontaktet av foreldre og barnehager som lurer på hva de skal gjøre for å tilrettelegge for barn med stort læringspotensial.
Idsøe mener det også er viktig at barna får mulighet til å knytte kontakter med personer eller steder, som kan støtte deres spesifikke evner og fasinasjoner.
– Man kan for eksempel foreslå for foreldrene at de kan ta barnet med på et vitensenter hvis barnet er interessert i det, råder hun.
Mulighet for dypere læring
– Jeg tror at det beste barnehagen kan gjøre er å lære barn å tenke og hjelpe dem med å tenke. Mange barn med stort læringspotensial suger til seg masse informasjon, men de trenger litt hjelp og støtte til å finne ut hva de skal gjøre med all informasjonen, sier Idsøe.
Hun mener nøkkelen til å stimulere barn med stort læringspotensial er å stille mange spørsmål.
– Ikke hvilke som helst spørsmål, men spørsmål som har et bestemt mål, som inviterer til observasjon. Spørsmål som: Hva ser du? Hvordan kjennes steinen i hånden din? Hva skjer hvis du kaster den i vann? Og også åpne spørsmål som vi ikke har fasitsvar på, sier Idsøe.
– Poenget er ikke å gi barna svar, men å finne svarene sammen med barna og la dem undre og prøve på ting, for det er da tenkningen aktiveres.
Professoren mener barnehagen kan spille en viktig rolle i forhold til å:
- Stimulere tenkning på høyere nivåer (å analysere, å vurdere, å danne mening, problemløsing).
- Støtte barna i å utforske sine interesser.
- Fremme kreativitet, å ta sjanser, å tenke annerledes.
- Variasjon, kompleksitet, utfordringer, og valg i aktiviteter/temaer.
- Gi mulighet for dypere og bredere læring.
Samarbeid mellom barnehage og skole
Idsøe påpeker at det i den nye rammeplanen står at: «Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen.»
– Ved skolestart er det vanlig at barnehage og skole har overføringsmøter angående barn hvor det foreligger sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak. Faglig sett har dette tradisjonelt dreid seg om elever som er kommet kortere i utviklingen enn forventet og som trenger forenklinger i forhold til normal opplæringsplan. For barn med stort læringspotensial foreligger det få eller ingen rutiner i forhold til overgang til skolen, sier Idsøe.
Professoren mener barnehage og skole også bør utveksle informasjon om barna med stort læringspotensial og hvor i utviklingen de befinner seg, slik at lærerne er klar over at de har noen elever som allerede kan enkelte ting og da kan ha behov for litt andre utfordringer.
– Kan misforstås
Ifølge Idsøe blir barn med stort læringspotensial ofte misforstått.
– Det er dessverre enda mye feildiagnostisering av ADHD. Mange barn har rett og slett bare behov for mer kognitiv stimulering og er urolige fordi de kjeder seg og ikke gidder å konsentrere seg eller sitte stille, sier hun.
– For å kunne fremme læring, trivsel og sosial inkludering for barn med stort læringspotensial i barnehagen, er det behov for kunnskap og kartleggingskjemaer for å finne ut hvem de er og hva de trenger for å utvikle seg, avslutter Idsøe.