Helseproblemer, fysisk og psykiske arbeidsbelastninger og stress – derfor slutter seniorene

– Vi ser at de som slutter ikke velger å gå over i jobb utenfor barnehagesektoren, men de velger å pensjonere seg. Samtidig ser vi at svært mange går over til en helserelatert ytelse, som uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

Det sa Tove Midtsundstad til tilhørerne da rapporten ble presentert fredag morgen. Sammen med Fafo-kollega Roy A. Nilsen har hun sett på sysselsettingsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå, i tillegg til en nettundersøkelse blant 5276 barnehageansatte i alderen 50-67 år som er organisert i henholdsvis Utdanningsforbundet og Fagforbundet.

Rapporten er laget på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og KS, og har sett på nettopp hvorfor seniorer slutter i barnehagejobben, og hva som eventuelt skal til for at flere kan, og vil, fortsette i jobben.

Kategorier

Blant annet har forskerne sett nærmere på dem som har valgt å slutte, eller ønsker seg bort, og ikke minst på dem som fortsetter i jobben.

Ansatte som bytter jobb kan i hovedsak deles inn i tre grupper, ifølge forskerne:

1. De som slutter på grunn av helseproblemer og/eller for store arbeidsbelastninger.
2. De som slutter fordi de ønsket seg en jobb med større utfordringer.
3. De som slutter fordi de hadde hatt en midlertidig jobb eller et vikariat.

Den absolutt største gruppen byttet jobb på grunn av helseproblemer og/eller på grunn av for store arbeidsbelastninger, fremgår av rapporten.

Hele rapporten kan leses her (ekstern lenke).

Nærmere seks av ti blant dem som begrunnet jobbskiftet med helseproblemer/sykdom, relaterte disse helt eller delvis til barnehagejobben. For dem som sa de ønsket seg en mindre stressende jobb, var lav bemanning og støy hovedproblemet. 18 prosent la i tillegg vekt på at jobben innebar for høye emosjonelle (følelsesmessige) krav.

Når det gjelder dem som har søkt seg bort, men ikke har byttet jobb, så forskerne at de ligner på jobb-bytterne.  Midsundstad pekte på at arbeidsbelastning og stress ble trukket fram som begrunnelse for dem som søkte seg bort. I tillegg ble ønsket om større utfordringer og helseproblemer trukket fram som årsak.

Tidlig pensjon

Den andelen som har valgt å gå av med pensjon tidlig, relaterte det til helseproblemer.

– De følte seg slitne, og opplevde arbeidet fysisk og psykisk belastende I tillegg var det flere som sa at de ønsket seg mer fritid, sa Midtsundstad, men pekte på at de ikke kunne si hva tidligpensjonistene faktisk mente når de ønsket seg mer fritid:

– Det kan dreie seg om at man ønsker mer fritid til å gjøre hva man vil, eller at man ønsker seg fri fra en belastende jobb.

Et annet funn forskerne fant blant denne gruppen, var at enkelte fulgte partneren. Nærmere bestemt at det var praktisk å gå av siden partneren også var blitt pensjonist, eller snart skulle bli det.

– Som man også finner i andre undersøkelser, bidrar partnere til å trekke hverandre ut av arbeidslivet.

Forskerne fant også at noen valgte å pensjonere seg som følge av tap av interesse og motivasjon for jobben.

Variasjon

– Vi ser at begrunnelsene varierer noe mellom yrkesgruppene, sa hun.

På den ene siden begrunnet assistenter og barne- og ungdomsarbeidere i større grad pensjoneringen som følge av det fysiske arbeidsmiljøet, kombinert med helseproblemer. Ansatte med høyskoleutdannelse pekte på sin side i større grad på de psykiske belastningene og det å opprettholde motivasjonen og interessen for arbeidet etter en lengre yrkeskarriere å være et større problem.

Ble igjen

Men det var ikke bare dem som slutter eller pensjonerer seg, forskerne har sett på. De har også sett på «stayerne», altså de arbeidstakerne som har valgt å bli på arbeidsplassen.

– Mange av dem sier at de tror det er vanskelig for en i deres alder å finne seg ny jobb. Dette ser vi særlig blant dem med lavest utdanning, sa Midsundstad, og fortsatte:

– Men hovedårsaken er at de trives på jobben, trives med arbeidsmiljøet og trives med arbeidsoppgavene.

Arbeidsmiljø og arbeidsforhold

Da forskerne spurte om arbeidsmiljø og arbeidsforhold, viste det seg at nærmere åtte av ti barnehageansatte seniorer opplever at støy er et stort, eller nokså stort, problem i barnehagen.

– Dette er ikke ukjent, og har kommet fram i mange undersøkelser tidligere, sa Midsundstad.

Drøyt halvparten av de spurte oppgir at de ukentlig eller oftere opplever at det ikke er full bemanning i barnehagen.

– Det kan oppfattes som et politisk betent område, men det er noe barnehageansatte snakker mye om.

Og selv om de aller fleste seniorene i barnehagene oppgir at de har tilgang på et personalrom/lunsjrom, var det bare én av tre som sier at de kan ta en kort pause ved behov.

• 6 av 10 av de spurte mente at arbeidet er fysisk krevende.
• 7 av 10 mente de har for mye å gjøre
• 38 prosent svarte at de sjelden får tid til å utføre arbeidsoppgavene slik de mener de bør gjøres
• 35 prosent mener at arbeidet er psykisk krevende.

– Likevel mener nesten alle at de har stor frihet i arbeidet, og de fleste mener at arbeidsoppgavene er utfordrende og givende, sier Midtsundstad.

Likheter

Når forskerne har analysert svarene nærmere, har de sett at de fleste faktorene som øker sannsynligheten for å bytte jobb, også øker sannsynligheten for at man søker seg til en jobb utenfor barnehage.

– De som velger å bli til tross for at de har søkt, har imidlertid oftere fast arbeid. De føler også at nærmeste leder setter pris på dem, noe jobb-bytterne ikke gjør i samme grad.

Forskerne så også at de som valgte å bli, ofte jobber deltid. Det kan bety at de har fått tilrettelagt arbeidstiden, og dermed tåler belastningene og stresset i barnehagejobben bedre.

– Men det kan også være at de som bli, ikke fikk tilbud om annet arbeid. De kan dermed ha et større behov for å fremstille jobben som «god nok».

Når det gjaldt tidligpensjonistene, viste analysene at jobb-bytterne og tidligpensjonistene var ganske forskjellig.

– I motsetning til jobb-bytterne, opplever tidligpensjonistene oftere barnehagejobben som psykisk krevende og bemanningen som mangelfull. Det de har til felles, og det er litt interessant, er at de føler seg lite verdsatt av nærmeste leder og at det var lite rom for å ta småpauser i løpet av arbeidsdagen. Det å bli sett og verdsatt for den man er, og det å kunne ta en time-out innimellom, kan være en vesentlig faktor.

De som planlegger å stå i jobben til de er 67 år eller mer, har oppgitt å ha god helse. Et annet funn var at de oftere var single, og kunne være mer avhengig av det arbeidet ga dem – både økonomisk og sosialt.

Bli værende

Da forskerne spurte om det fantes tiltak som kunne få dem til å stå lengre i jobb, fikk de svar fra litt over 1000 personer.

Kort oppsummert vektla flertallet generelle forbyggende tiltak som ville komme alle ansatte til gode. Som for eksempel økt bemanning, redusert arbeidstid og bedre fysisk tilrettelegging.

– De mener at økt grunnbemanning hele dagen, vil bidra til å redusere arbeidsbelastningen. I tillegg er det en betydelig andel som framhever viktigheten av å bli sett og verdsatt av leder og kollegaer og bli anerkjent for den kompetansen man har fått etter mange år i barnehagejobben.

Noen pekte også på tiltak som lettere arbeid, mulighet til å skifte avdeling fra små til store barn, eller motsatt for å nevne noe.

Viktig

Representanter fra Utdanningsforbundet, Fagforbundet og KS var til stede da rapporten ble lagt fram, og May-Britt Sundal, leder i Yrkesseksjonen kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet var glad for at rapporten nå var ferdig.

– Det er mange interessante funn, og jeg er glad vi har fått et godt faktagrunnlag, sa hun, og  pekte på at det var viktig at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden sørger for god dialog knyttet til disse utfordringene i framtiden.

Også  andre nestleder i Utdanningsforbundet, Hege Valås, mente rapporten var viktig. Hun kom likevel med en advarsel

– Vi må ikke bruke rapporten til å feie viktige utfordringer i sektoren under teppet. Vi er ikke der vi bør være hva angår de barnehageansattes muligheter til å stå et fullt karriereløp i barnehagen, sa hun, og pekte på at man trenger generelle tiltak for å bedre vilkårene i barnehagen.

– Vi må utvikle en verktøykasse, men vi kan ikke bare ha lynlim i kassen. Bedre bemanning er en viktig nøkkel. Det er en politisk diskusjon, det koster. Men det har også en pris for samfunnet og den enkelte med høyt sykefravær og lav pensjonsalder, sa hun.

Marit Leinhard, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, synes forskerne har fått mye ut av tematikken.

– Resultatet er en god og velskrevet rapport. Den gir et viktig kunnskapsgrunnlag, og er et viktig bidrag til forskningslitteraturene. Skal vi løse flokene på dette området, må vi gjøre det sammen. Både sentralt og lokalt,  sa hun.