Fra assistent til fagarbeider: – Barna er min motivasjon

– Det handler om å øke kompetansen til de ansatte slik at vi gir barna en bedre hverdag, sier styrer i Voss barnehage, Berit Ystanes.

Hun har fulgt ti ansatte på veien fra assistent til barne- og ungdomsarbeider. Som styrer setter Ystanes stor pris på kompetansehevingen i egen barnehage og mener kunnskapen de ansatte besitter skaper trygghet for både barn og kolleger.

– Vi som ledere må skape en læringskultur i barnehagen. Og det skjer hele dagen i alle situasjoner, ikke bare på kurs, sier Ystanes.

Viktig med tilbakemelding

Jo mer kunnskap, jo mer refleksjon.

– Refleksjon er noe vi må trene på hele tiden. Blant andre og oss selv, legger styreren til.

Under utdanningen ble det også tydelig hvor viktig det var med tilbakemeldinger på jobben som ble gjort. Ikke bare for studentene, men også til barna.

– Det å få tilbakemelding på jobben du gjør, betyr noe. Å få tilbakemelding på spesielt det vi gjør feil, er spesielt nyttig. Det skaper læring om man bruker det på rett måte.

Unik studentgruppe

Totalt deltok 22 barnehageansatte fra forskjellige barnehager på barne- og ungdomsarbeiderstudiet på Voss. Det har tatt to år, og nå begynner de å bli ferdige.

Kravet var fem år praksis eller mer i barnehage eller i annet arbeid med barn. Det ble en unik gruppe studenter i forskjellige livsfaser og med ulike behov og forventninger. Aldersspennet var fra 34 til 61 år, der enkelte kun hadde grunnskole i bunn.

Underveis har både kommunen og barnehagene gjort seg erfaringer på godt og vondt som de mener det er nyttig å ta med seg videre.

– Som for eksempel å ikke legge personalmøte til studiekveldene! Akkurat den beskjeden kom litt sent til oss. Og at det er en utfordring å fordele lesedager på seks ansatte tett mot eksamen, sier Ystanes.

Viktig felleskap

For studentene ble fellesskapet de utviklet underveis viktig. Praksiskandidat Ågot Lirhus (35) tror det betydde mye for motivasjonen til å fortsette når ting ble vanskelige.

– Det var en for alle og alle for en. Vi dro hverandre opp og videre. Alle gruet seg til eksamen, det var jo så lenge siden vi hadde studert! Men vi støttet hverandre, sier Lirhus.

Delingskulturen i gruppen skapte trygghet for læring, selv for de mest rustne av dem.

Utdaterte lærebøker

På den negative siden opplevde studentene å få tildelt gamle og utdaterte lærebøker. Samfunnet og barnehagen har vært i en rivende utvikling de siste ti årene, noe lærebøkene ikke gjenspeilet.

– Det positive ved det, var at bøkene sparket i gang gode diskusjoner hos oss. Men det kunne like gjerne gått andre veien, sier Lirhus.

Hun ønsker seg også en lærer med barnehagefaglig bakgrunn og større stillingsprosent. Det ble lite tid til skikkelige tilbakemeldinger fra lærerhold. Studentene jobbet mye og lenge med oppgavene, men fikk kun godkjent eller ikke. De ville gjerne vite litt mer om egen innsats.

Kunnskap som ferskvare

Tilbake i barnehagen brente Lirhus etter å ta i bruk ferskt kunnskap.

– Jeg ville så gjerne lære og spurte om alt mulig. Helst ville jeg ta i bruk det jeg hadde lært med det samme! Vi endte opp med å ha faglige diskusjoner over alt. På pauserommet, i garderoben. De andre ville høre hva vi hadde hatt om på skolen og læringen gikk begge veier, sier Lirhus.

Så langt har to i studiegruppa bestått fagprøven. Lirhus peker på hvor viktig det er å involvere studenten i det pedagogiske arbeidet i barnehagen etter hvert som de tilegner seg mer kunnskap.

– Gi dem oppgaver i barnehagen, la dem planlegge turer, kanskje få ha foreldresamtaler for barn de kjenner godt. Jeg har fått så mye mer kunnskap og reflekterer over faglige tema på en helt annen måte nå, sier Lirhus.

• LES OGSÅ: – Bli barne- og ungdomsarbeider!
• LES OGSÅ: Lagde egen barnehage-hit.

Økt digital kompetanse

Styrer Ystanes merker også endringen i praksiskandidatene. De deltar i større grad i faglige diskusjoner på personalmøtene og de har fått økt digital kompetanse.

– Dette var den gruppa som i utgangspunktet var mest redde for å bruke digitale verktøy, sier Ystanes.

Det bød også på noen aha-opplevelser fra pedagogene i barnehagen.

– Studentene kom tilbake til barnehagen og stilte spørsmål ved praksisfeltet. Slik ble ellers taus kunnskap synliggjort og pedagogene måtte gå i seg selv og revurdere egen praksis. Dette trodde de jo de kunne?

Tar det personlig

Alle i barnehagen var så spente da teorieksamen sto for dør. Men de trengte ikke bekymre seg. Alle fra Voss besto.

Nå gjenstår den praktiske delen og Ystanes tar det svært personlig om studentene i hennes barnehage ikke står.

– Hvis de stryker er det en god tilbakemelding til styrer om at de ansatte ikke var klare uten at jeg fikk det med meg. Det er ikke bra, sier hun med en liten latter.

Viktig med støtte

Dette lister Ystanes og Lirhus opp som suksessfaktorer for studiet:

• At tilbudet er gitt lokalt og ble tilrettelagt slik at ansatte kan være i jobb og samtidig ta seg av familien.
• At kommunen på forhånd hadde kartlagt interessen.
• Støtte fra nærmeste ledere og kolleger.

– Siste punkt må jeg ta opp med de pedagogiske lederne. De må huske på at studentene har hevet sin kompetanse betraktelig og har tatt fagbrev. Det skal bli tatt på alvor.

Her er deres forslag til endringer for utdannelsen:

• En plan for hele fylket med regionale kurstilbud bør lanseres i god tid og gjøres kjent ute i barnehagene. Mange trenger tid til å samle både mot og tid til å rydde plass til studiene for seg selv og familien.
•  Det bør utvikles en modell for mer samhandling mellom utdanningsinstitusjonene, skole og praksisfeltet. For eksempel at praksiskandidaten lager didaktiske planer på skolen og får prøvd disse ut i barnehagen med tilbakemelding fra pedagogisk leder.