En hyllest til fagarbeiderne

Vi er som et puslespill: Alle brikkene bør på plass for å se hele bildet. Vi danner oss en anelse underveis. Starter med hjørnene, legger brikkene mot midten - de danner et bilde av hva dagen vil bringe.

Vi kommuniserer med ord, kropp, blikk - noen ganger er jeg sikker på at vi leser hverandres tanker. Så står du der du trengs, mens jeg slukker branner i form av oppståtte saker og ting som må tas med en gang. Da står du der, støtt, og jeg kan hvile på deg min kjære fagarbeider.

Jeg vet at barna våre blir sett, får kjærlighet og har et fang å finne trøst i. Jeg vet du synger for de, spiller med de og ler høyt og hjertelig med de. Jeg vet det er for lite... Men jeg vet det er kvalitet.

Jeg vet dere ser han som strever, og at det er derfor jeg er på møte. Jeg vet dere er til stede som støtte for hun som er så fysisk at de andre barna har begynt å bli redde. Jeg vet dere ser han som er ny hos oss, som trenger et fang, en bok og en historie som kan trøste og romme alle følelsene hans.

Jeg ser dere er slitne. Jeg er også sliten. Sliten og lei av å føle meg utilstrekkelig og av at jeg kommer til kort, for dere, barna og min egen familie. Sliten av å kjempe for noen skarve timer med «ekstraressurser» når barnet egentlig bare trenger flere gode voksne å spille på. Voksne som klokt kan stå i det, og som har tid og kunnskap.

Verdensdagen for psykisk helse hadde tema "gi tid".

Å gi tid vil for andre, oppleves som å gi av seg selv. Du er til stede med hele deg... Kropp, tanker, ord - alt! De som er sammen med deg da, de merker det og det kjennes godt at akkurat du vil gi tid til dem.

Å gi tid i barnehagen er dere gode på, kjære fagarbeidere. Dere bruker tiden vel, organiserer rom for lek - for lek er tid. Dere organiserer språkgrupper - for språk er tid. Dere bruker god tid som støtte i påkledning, håndvask, og andre overganger hvor tiden kan være knapp.

For tid er alt når man ikke har den.

Så kjære politikere, kan dere gi oss tid så vi kan utføre jobben vår, med klokskap, kunnskap, omsorg og varme? Kan dere bidra til å skape mer rom, sånn at de gode relasjonene mellom voksne og barn får spire og vokse seg store og sterke. Så når dagen kommer, og vi sender barna ut i verden, så har vi fylt ryggsekken med nok tid, så de kan stå rakrygget og robuste i en ny hverdag!

Kan dere det?