Ny rapport: Får dekket kostnader de ikke har

«Formålet med prosjektet har vært å belyse om bruk av kommersielle foretak til å ivareta fellesgodene gir lavere kostnader og bedre fellesgoder enn ved bruk av egenregi. Hovedkonklusjonen er at det ikke er slike gevinster. Den viktigste økonomiske virkningen er økte inntekter til eierne av de private foretakene og reduserte inntekter og lavere pensjonssparing for de ansatte».

Det heter det i sammendraget til rapporten «Kommersialisering av fellesgodene» som ble offentliggjort mandag.

Rapporten er utarbeidet av Høgskolen i Innlandet på oppdrag fra Fagforbundet.

- Kan enkelt løses

I perioden 2009 til 2013 utgjorde pensjonsutgiftene i barnehager organisert som aksjeselskap i gjennomsnitt 3,6 prosent av lønnsutgiftene, går det fram av rapporten.

Likevel fikk de tilskudd som var basert på at pensjonsutgiftene var like høye som i kommunale barnehager:  "Gjennomsnittlig påslag for pensjonsutgifter i offentlig
egenregi er ut fra Kostra-tall satt til 12 prosent".

– Det heter at det skal være likebehandling av kommunale og kommersielle barne­hager, men dette er forskjellsbehandling. Dette kan enkelt løses ved at de kommersielle barnehagene får dekket sine faktiske pensjonsutgifter, og ikke mer, sier professor emeritus Bjarne Jensen ved Høgskolen i Innlandet til Klassekampen.

PBL: Konkurransedyktig på pensjon

PBL (Private barnehagers landsforbund) peker overfor Klassekampen på at det er de ansattes pensjoner - og ikke bedriftens kostnader til dette - som avgjør om en pensjonsordning er god eller ikke.

I fjor utarbeidet aktuarfirmaet Lillevold & Partners – på oppdrag fra PBL – en rapport som viste at pensjonsutbetalingene med ordningene som gjaldt på det tidspunktet var bedre for de aller fleste som går av på 67 år etter å ha jobbet i PBL-barnehager, sammenlignet med om de har jobbet i kommunale barnehager.

«For PBL er det ikke et mål i seg selv at kostnadene til pensjon skal være så høye som mulig. Det viktige er at pensjonsbetingelsene til de ansatte er gode, og der har våre medlemmer ordninger som fullt ut er konkurransedyktige med ordningene for ansatte i kommunale barnehager» skriver administrerende direktør Anne Lindboe til Klassekampen.

- Unyansert og skjevt bilde

Overfor barnehage.no peker PBL-direktøren uttrykk for at rapporten gir et unyansert og skjevt bilde av pensjonsutgiftene i sektoren og av finansieringssystemet som helhet.

Lindboe mener det ikke går an å trekke ut enkeltelementer i et komplisert system der mange private barnehager på andre områder er betydelig underfinansiert.

- Rapporten omtaler dessuten en periode der det var veldig langt unna å være økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Siden 2013 er det kommet store endringer i finansieringssystemet og innføringen av dagens pensjonstilskudd medførte blant annet at tilskuddet til private barnehager ble redusert med 400-500 millioner kroner.

- Derfor er ikke disse historiske tallene spesielt relevante for dagens situasjon, og det kan virke som de som har jobbet med dette ikke har satt seg veldig godt inn i hvordan finansieringssystemet for private barnehager fungerer, sier Anne Lindboe.

• PBL har ved flere anledninger i høst, senest i høring om statsbudsjettet i forrige uke, gitt uttrykk for at organisasjonen ønsker å endre finansieringssystemet i sektoren, slik at barnehager som ikke oppfyller bemanningsnorm og pedagognorm, samt har ordnede arbeids-, lønns- og pensjonsvilkår, kan få avkortning i tilskuddene.

• I rapporten går det fram at det fra 2005 har vært en betydelig organisasjonsmessig endring av den private delen av barnehagesektoren i Norge. Mens det i 2005 var 2859 private barnehager som ikke var organisert som aksjeselskap, var antallet 1632 i fjor. Antallet kommunale barnehager var relativt stabilt i samme periode.