– Bruker medlemmenes penger til å sette arbeidsplassene deres i spill

«Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har i mange tiår vært en av de viktigste premissleverandørene for norsk barnehagepolitikk. De er en arbeidsgiverorganisasjon for alle typer private barnehager, ideelle så vel som kommersielle, samtidig står de for en politikk som først og fremst gagner de kommersielle aktørene. Dette notatet problematiserer PBLs dobbeltrolle, og viser hvordan vedtektsbestemmelsene gjør at det er de store kommersielle eierne som styrer PBLs politikk. (...) Det er på høy tid at PBLs politiske rolle problematiseres, og vi håper dette notatet kan bidra til en nødvendig debatt om organisasjonens politikk og metoder.»

Slik presenteres et nylig publisert notat fra alliansen «For velferdsstaten». Notatet presenterer en lang rekke påstander som PBL-direktør Anne Lindboe mener er på grensen til historieforfalskning.

Blant annet:

• Selv om PBL er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for alle typer private barnehager, står PBL for en politikk som særlig fremmer interessene til kommersielle barnehageeiere.
• Vedtektene til PBL fører til en betydelig skjevfordeling av makt til fordel for kjedene når PBLs politikk utformes.
• Notatet peker på at arbeidet til PBL er en direkte årsak til «en klar nedgang i antallet små og ideelle barnehager, og en konsolidering av de store kommersielle kjedene».
• PBL får kritikk for å skyve medlemmene, herunder ansatte, foreldre og barn, foran seg i sitt påvirkningsarbeid - og underspiller koblingen til egne kanaler som Nasjonalt kunnskapssenter for barnehage, barnehage.no og barnehagemonitor.no.
• Når barnas beste står mot eiernes interesser, støtter PBL barnehageeierne; illustrert ved Økernly-saken, Gnist Trøa-saken, Månestråle-saken og Seraphin-saken.

Her kan du lese hele notatet.

I et intervju med Klassekampen understreker Elin Skrede, som har skrevet notatet, kritikken mot interesseorganisasjonen:

– Det er overraskande å sjå kor stor innverknad dei har hatt over politikken. Det kan ikkje halda fram. Då vil det bli enno større kommersialisering. Det trur eg ikkje er til det beste for barna, sier hun blant annet.

– Jeg mener vi kan tilbakevise alle påstandene som kommer fram i dette notatet, som er et regelrett makkverk av synsing og påstander som ikke kan dokumenteres, sier Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL.

Reagerer på involvering

Hun reagerer ikke bare på selve innholdet i notatet, men vel så kraftig på hvem som står bak. De viktigste økonomiske bidragsyterne bak organisasjonen For velferdsstaten, som har gitt ut notatet, er Fagforbundet og Utdanningsforbundet.

Ifølge regnskapene til For velferdsstaten bidrar de to med henholdsvis 5 565 000 og 509 000 kroner, av et samlet budsjett på 6 945 000 kroner i 2021.

– Vi har et trepartssamarbeid her i Norge som vi er stolte av, og som trår til sammen for å sikre arbeidsplasser. Vanligvis har vi både god dialog og er enige om veldig mye. Men så kommer dette, som jeg vil karakterisere som et regelrett slag under beltestedet, ganske uventet. Da tenker jeg det blir viktig å tydeliggjøre hva vi faktisk snakker om her. Jeg synes de bør ha baller nok til å fronte budskapet selv, sier Lindboe.

Hun viser til at det på PBL-området i tariffavtalen med de to organisasjonene er i alt 36 000 ansatte.

– Fagforbundet og Utdanningsforbundet bruker altså medlemskontigenten til å finansiere et PR- og lobbyapparat som jobber bevisst for å legge ned og ødelegge deres egne arbeidsplasser, med de ansatte som brikker i et partipolitisk og ideologisk spill. Det lurer jeg litt på om medlemmene deres er fullt ut klar over, sier Lindboe.

Ifølge rådgiver Renate Tårnes i Fagforbundet har ikke organisasjonen verken bestilt eller finansiert notatet. Les mer om hva Fagforbundet sier om saken lenger ned i artikkelen. Utdanningsforbundet har svart på kritikken i en egen sak, den kan du lese her.

Mange arenaer for samarbeid

– PBL har tilbragt mye tid i forhandlinger med Fagforbundet og Utdanningsforbundet; blant annet da dere landet pensjonsavtalen, da dere dannet felles front mot regjeringens foreslåtte kutt i pensjonsordningen - og i forbindelse med flere felles uttalelser i pandemien. Dere skal også jobbe sammen med Guri Melbys ti-årsplan for barnehagepolitikken, og sitter sammen i det hurtigarbeidende utvalget som nå ser nærmere på deler av barnehageloven. Hva gjør et utspill som dette med samarbeidsklimaet?

– Jeg må si jeg synes det er et oppsiktsvekkende angrep på en samarbeidspartner, og utspillet bærer mer preg av partipolitikk enn omsorg for egne ansatte og tilbudet til barna. Så får man tolke selv hva dette vil ha å si for det videre samarbeidet.

Lindboe mener arbeidstagerorganisasjonene heller burde brukt ressurser på å kjempe en felles kamp for videre kvalitetsheving i barnehagene.

– Men de bruker heller tid på å sverte oss som organisasjon. Notatet er tvilsom historiefortelling med sterk slagside og et tydelig mål om å rive ned troverdigheten og posisjonen til både PBL og de private barnehagene, sier Lindboe, og peker blant annet på at et prosjekt som Barnas verneombud ikke er nevnt.

– Det er det største prosjektet til PBL noen sinne, finansiert over statsbudsjettet og i samarbeid med KS. Et prosjekt som virkelig vil gjøre en forskjell for barna. Men det passer ikke inn i historiefortellingen. Alt vi gjør av kvalitetsutvikling og gode prosjekter nevnes ikke med et ord.

Bør ikke komme som noen overraskelse

May Britt Sundal er leder av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Hun har blant annet fått spørsmål om på hvilken måte det vil gagne Fagforbundet og deres medlemmer å svekke eller skape splittelse innad i PBL, og om dette er noe Fagforbundet ønsker. Det svarer hun ikke på, men sier blant annet:

– Fagforbundet opplever at kvaliteten i både offentlige og private barnehager er god, men at den alltids kan bli bedre. Det jobber så mange dyktige fagfolk i å utvikle denne tjenesten, og jeg vet at PBL-barnehagene har rådyktige ansatte i alt fra styrer, barne- og ungdomsarbeider til renholdsoperatører. Alle gjør en viktig og meningsfull jobb hver eneste dag for både barn og foreldre.

– Til Klassekampen sier Anne Lindboe blant annet: «Dei er ein stråorganisa­sjon som er finansiert av og snakkar på vegner av blant andre Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Dei burde ha ballar nok til å sagt dette sjølv. I staden brukar dei kontingenten til tilsette i pri­vate barnehagar til å motar­beida arbeidsplassane deira. Dei vil ikkje ha privat vel­ferd og private barnehagar, men det tør dei ikkje seia og finansierer For Velferdssta­ten for å gjera jobben for dei.» Hva vil du svare på det utspillet?

– Det kan ikke komme som noen overraskelse på Lindboe at Fagforbundet er kritisk til hvordan private selskaper kan ta ut profitt ved å drive offentlig finansierte velferdstjenester. Vi gir støtte til blant annet For Velferdsstaten for å se hvordan våre skattepenger og velferdskroner blir brukt. Fagforbundet er tydelig på vårt krav om at hver krone som gis til velferd, skal brukes på velferd og ikke på profitt.

– Gir dette notatet et bilde av de private barnehagene som er i takt med hva medlemmene deres som jobber der opplever?

– PBLs medlemmer mottar offentlige midler for å drive sine tjenester, og da må også PBL tåle offentlighetens søkelys og debatt om hvordan disse pengene blir brukt, svarer Sundal, men legger til at hun ikke har lest notatet.

– Men det vil vi gjøre med interesse slik vi gjør med all annen informasjon og rapporter om barnehagesektoren.

På spørsmål om hva hun tenker dette vil gjøre med samarbeidsklimaet framover, svarer Sundal:

– Vi har en forventning om, og tro på at PBL fortsatt skal være en konstruktiv motpart slik vi har opplevd de i samarbeidet tidligere. Det vil også Fagforbundet fortsette med.

– Fordreier og avleder debatten

Linn Herning er daglig leder i For velferdsstaten, som har vært en tydelig stemme i privatiseringsdebatten siden organisasjonen ble etablert høsten 1999.

– Når det gjelder barnehage er PBL en helt sentral premissleverandør. Skal man forstå debatten om privatisering, kommer man ikke utenom organisasjonen. Samtidig oppfatter vi at PBL er med på å fordreie debatten, blant annet ved å underspille forskjellene på de ulike typene private barnehager. Vi mener PBL er en mektig organisasjon som tåkelegger den delen av debatten, og angriper motstanderne av kommersielle barnehager, svarer hun på spørsmål om bakgrunnen for notatet.

– Det andre er at Elin Skrede, som har skrevet notatet, har en personlig motivasjon for å engasjere seg. Hun fulgte opp barnehagen til sitt eget barn, og opplevde PBL som en vanskelig motpart i debatten og at de gikk veldig hardt ut mot en forelder som inntok varslerrollen.

– Hva skal dere bruke notatet til?

– Et av hovedmålene med notatet er å prøve å gi bakgrunnsinformasjon om de påstandene PBL kommer med, og vise at de tjener de kommersielle interessene. Vi håper særlig politikerne blir litt mer oppmerksomme på hvordan PBL opererer, sier Herning.

Hun sier samtidig hun mener kritikken fra Lindboe er et forsøk på å avlede debatten fra det egentlige temaet.

– De må jo gjerne angripe oss som organisasjon, men det er ikke oss debatten handler om.

For ordens skyld: Barnehage.no er eid av PBL, og er også omtalt i notatet. Artikkelen ble oppdatert med henvisning til Utdanningsforbundets svar 15. april.

Les også:

– La det være klinkende klart at Utdanningsforbundet ikke ønsker PBL til livs