Regelrådet er et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, med fri og uavhengig stilling, og mandat til å komme med rådgivende skriftlige uttalelser ved høring av forslag til nye eller endrede lover og forskrifter som påvirker næringslivets arbeidsbetingelser.
«Ikke tilstrekkelig utredet»
Det gjør rådsmedlemmene etter trafikklysprinsippet, der grønt lys betyr «tilstrekkelig utredet» mens gult lys betyr «forslaget har svakheter» og rødt lys betyr «forslaget er ikke tilstrekkelig utredet».
Til Kunnskapsdepartementets forslag til forskrift om regnskapsplikt m.m. for private barnehager, og forslag til endringer i forskrift om tilskudd til private barnehager, gir Regelrådet rødt lys.
Samtidig uttaler de blant annet følgende:
«Regelrådet mener det er positivt at problem og mål kommer tydelig frem i høringsnotatet, og at ulike relevante tiltak knyttet til endringer i forskrift om tilskudd til private barnehager er utredet. Regelrådet savner imidlertid en grundigere utredning av de økonomiske konsekvensene for de private barnehagene, og da særlig relatert til forslaget om å endre beregningsmåten for fastsettelsen av størrelsen av tilskudd til private barnehager. Tallfesting eller anslag av de økonomiske konsekvensene relatert til dette forslaget, samt øvrige forslag, ville styrket beslutningsgrunnlaget.»
PBL: – Direkte uansvarlig
Det var i kjølvannet av vårens endringer i barnehageloven, at Utdanningsdirektoratet på vegne av Kunnskapsdepartementet satte i gang høringsprosessen. I tillegg til punktene som skulle ramme inn nevnte lovendringer, fulgte det med elementer som ikke hadde vært del av stortingsbehandlingen.
LES MER: Foreslår å endre tilskuddsreglene for private barnehager
Høringsfristen var først oppgitt til 29. september, men ble siden utsatt til 13. oktober.
Per 28. september, hadde det kommet inn 80 svar til høringen. Fra kommuner, barnehager, privatpersoner, offentlige virksomheter og organisasjoner. Deriblant PBL (Private Barnehagers Landsforbund).
– Det er ikke overraskende at Regelrådet konkluderer med at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet. PBL peker i vårt høringssvar på at det er sterkt kritikkverdig at departementet fremmer forslag som ingen kjenner konsekvensene av. Det er direkte uansvarlig, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup til Barnehage.no.
– Bør legges vekk
Forslagene han advarer sterkest imot, handler om å gi kommunene anledning til å holde barnehager med 20 prosent høyere driftsutgifter enn gjennomsnittet, samt kommunale barnehager som har driftsutgifter som de private barnehagene ikke har, utenfor tilskuddsgrunnlaget.
– PBL advarer mot å innføre endringer i tilskuddsberegningen som er skreddersydd for at kommunene skal kunne redusere tilskuddene til private barnehager. Forslagene vil ha negative konsekvenser for private barnehagers forutsetninger for å gi et likeverdig tilbud av høy kvalitet til barna. Det er alarmerende at departementet anbefaler forslagene uten å ha utredet konsekvensene dette vil ha, uttaler Schjelderup.
PBL mener departementet må legge forslagene vekk, og i alle fall utsette behandlingen til de vet mer.
– Å innføre endringer i tilskuddsberegningen som ikke er utredet, i en situasjon hvor en av tre private barnehager sliter med økonomien og kostnadene skyter i været, vil kunne sette mange gode barnehageplasser i fare.
Fagforbundet: Ja, Trysil: nei
Fagforbundet mener at det er viktig å holde barnehager med høye kostnader utenom, men tar i sitt høringssvar til orde for en enda lavere prosentsats enn den departementet foreslår. Terskelverdien bør settes til 15 prosent, hevder arbeidstakerorganisasjonen, som også vil at kommunale barnehager med driftsutgifter som de private barnehagene ikke har, skal holdes utenfor tilskuddsgrunnlaget.
«Det er ikke rimelig å motta midler til utgifter en privat barnehage ikke har, dette så lenge det ikke er mulig å stille vilkår fra kommunal side», skriver Fagforbundet.
Også kommuner som Gjøvik, Surnadal, Hammerfest og Skien ønsker muligheten til å holde enkeltbarnehager utenom tilskuddsberegningen. Aurskog-Høland argumenterer for forslagene, men ønsker likevel å presisere at «en ny ordning må være forutsigbar for kommunen og de private barnehagene, og sikre likebehandling av barn og barnehager uavhengig av eierskap».
Trysil sier nei: «Vi mener at det er uheldig og ville heller ha sett at kommunen kan føre spesielle kostnader på et prosjekt med egen funksjon i KOSTRA som faller utenfor ordinær barnehagedrift».
Ser utfordringer med skjønnsbasert regel
Fram til 2016 gjaldt en bestemmelse om at barnehager med utgifter 25 prosent høyere enn snittet kunne holdes utenom. Tromsø mener det er viktig at en slik bestemmelse gjeninnføres.
«Kommunene har ansvar for å gi et barnehagetilbud til alle rettighetsbarn, også i områder med få barn. Disse barnehagene vil ofte ha vesentlig høyere kostnad per barn, og det vil ikke være likebehandling om private barnehager som ikke har denne distriktsutfordringen skal få høyere tilskudd på grunn av kommunenes ansvar i distriktene», heter det i høringsuttalelsen.
Tromsø er også positiv til å holde barnehager under terskelverdien på 20 prosent utenfor grunnlaget, men påpeker at: «Siden denne regelen vil være basert på skjønn, må det være tydelig at regelen kun skal brukes i særskilte tilfeller der de private barnehagene ikke har de samme kostnadene».
Kommunen ser mange utfordringer med å tolke og administrere forslaget slik det står nå. Må forsøk som gjøres i enkelte kommunale barnehager tidsbegrenses for å kunne holdes utenom tilskuddsberegningen? Og hvis kommunen styrker barnehager innenfor enkelte geografiske områder – hva da med private barnehager innen samme område, som ikke gis samme styrking?
– Reduksjon på 6-9 prosent
PBL er i sitt høringssvar tydelig på at de aktuelle forslagene bryter med likebehandlingen, og at de vil svekke private barnehagers forutsetninger for å levere kvalitet til barna.
Til Barnehage.no poengterer Schjelderup at heller ikke PBL, grunnet begrenset innsyn i kommunenes kostnader på enhetsnivå, kan anslå omfanget av reduksjon i tilskudd forslagene innebærer.
– Våre samfunnsøkonomer har imidlertid undersøkt et fåtall kommuner og kartlagt effekten av forslaget om at kommunene kan unnta kommunale barnehager med 20 prosent høyere driftsutgifter fra tilskuddsgrunnlaget. Det gir i flere av disse kommunene en reduksjon i driftstilskuddene på mellom seks og ni prosent. Det er selvsagt svært urovekkende, uttaler han.
Blant barnehagene og privatpersonene som har svart på høringen, gir mange tommelen ned, og flere gir uttrykk for at de frykter at forslagene vil gi negative konsekvenser.
– Regjeringen er i gang med en større gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager. Vi forventer at endringer som foreslås, vil ha et bedre kunnskapsgrunnlag enn det vi nå ser ligger på høring, og at de innrettes slik at de sikrer satsing på økt kvalitet i alle barnehager, ikke bare i den kommunale delen av sektoren, sier Schjelderup.
