Undersøkelse: Ble pålagt å jobbe overtid - flere uten at de fikk betalt
– Det verste er at tallene ikke er overraskende, sier Berit Tevik, leder i Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo, om at flere barnehageansatte som ble pålagt ekstraarbeid knyttet til renhold mener de ikke fikk kompensasjon for overtiden.
I en undersøkelse gjennomført av Fagforbundet Barn og Oppvekst i Oslo i juni kommer det fram at 78 prosent av de spurte barnehageansatte i de kommunale barnehagene og 80 prosent i de private barnehagene sier at de er pålagt oppgaver i forbindelse med renhold under pandemien. Ekstraarbeidet førte også til at de ansatte ble pålagt overtid for i alt 17 prosent av de spurte i de kommunale barnehagene, og 28 prosent av de spurte i de private barnehagene.
Samtidig oppgir 10 prosent av de spurte ansatte i de kommunale barnehagene og 15 prosent i de private barnehagene nei på spørsmål om de får overtidsbetalt. 28 prosent i de private og 15 prosent i de kommunale barnehagene oppgir at de får avspasering time for time for utført overtidsarbeid.
– Det verste er at dette ikke er overraskende. Vi har tidligere fått signaler på at flere får bare avspasering time for time, og ikke betalt - noe som er ulovlig. Vi har også fått henvendelser fra flere som ikke har fått tatt ut ubunden tid, og heller ikke fått kompensasjon for dette, sier Berit Tevik, og legger til:
– Dette må det bli slutt på.
Spørsmål: Ble, eller blir du, pålagt å jobbe overtid?
I oppsummeringen i undersøkelsen står det at 85 prosent svarer at de ikke har blitt pålagt å arbeide overtid. Det er flere som er pålagt overtid i barnehagene enn i skole og AKS, og det er flere som er pålagt overtid i de private barnehagene.
Spørsmål: Får du overtidsbetalt?
I undersøkelsen kommer det fram at svært mange av respondentene oppgir at de ikke får korrekt overtidsbetalt. 22 prosent oppgir at de kun får avspasering time for time, mens ytterligere 16 prosent svarer at de ikke får kompensert i det hele tatt. Problemet virker å være større i private enn kommunale barnehager, men enda større igjen i AKS og skolen. Respondentene ble også gitt alternativet «Nei, har ikke måttet arbeide overtid”»som er filtrert ut i figurene under.
– I undersøkelsen oppsummeres det: Det området det virker å være viktigst å følge opp for Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo, er antakelig praktiseringen av overtidsarbeid. Hvordan tenker dere å følge dette opp?
– Det er ingen tvil om at det må til en holdningsendring blant de ansatte, og en bevisstgjøring blant arbeidsgiverne, og det må vi jobbe for. Dette er ikke en problemstilling som handler utelukkende om tiden under pandemien, men som vi også ser ellers i barnehagene. Noe Barnehageopprøret har satt fokus på i kampanjen #mittbidrag, sier Tevik.
Henger seg på Facebook-aksjon
Hun viser til en aksjon på Facebook, som startet 2. august, og der barnehagelærere blir bedt om å synliggjøre hvor mye de faktisk jobber. Om kampanjen står det blant annet:
Når vi nå setter i gang med et nytt barnehageår er det tilbake til barnehagehverdagen, med lange åpningstider og ressursene spredt tynt utover igjen. Med dette kommer også utfordringene tilbake, og med dét de kjente dilemmaene som for eksempel å etterlate kollega med alt for mange barn, ikke ha råd til å sette inn vikar når det er behov for det og at det alt for ofte oppstår uforsvarlige situasjoner hvor barnas beste må settes til side for å få hverdagen til å gå rundt. Vi står sammen i en umulig skvis hvor vi må velge mellom å drive forsvarlig eller å holde oss innenfor budsjett. (...)
Det er barnehageeiers ansvar at barnehagen drives forsvarlig. Ved å for eksempel bli litt lenger uten å skrive overtid, jobbe på fritiden for å ta igjen planleggingsarbeid og ikke melde avvik når underbemanning får konsekvenser er vi med på å dekke over de utfordringene og ressursmanglene som finnes i fagfeltet vårt, og vi bidrar til at både barn og ansatte ikke får det vi har krav og rett på.
– Vi har tenkt å henge oss på kampanjen til barnehageopprøret. Det viktige er at flere står sammen. Det vi ser, er at det er vanskelig for enkeltansatte å stå i det og ta kampen alene. Samtidig er det viktig at de rette instansene blir opplyst om hvordan tilstanden faktisk er, sier Tevik, som selv har bakgrunn som fagarbeider i barnehage.
Hun sier nedstengingen og tiden etter at barnehagene åpnet igjen, med blant annet inndelingen i kohorter, har satt søkelys på en problemstilling som nå er blitt tydeliggjort.
– Når kohortene kom, skjønner nok de fleste at det ikke er forenlig med å ta ubunden tid, å jobbe med planlegging eller fag. Det går rett og slett ikke sammen. Det vi har nå, er en smittevernveileder som ikke henger sammen med realiteten, og det er vi nødt til å få synliggjort. Ikke bare for myndighetene og arbeidsgiverne, men også foreldrene.
– Det har vært en helt spesiell tid der mange har vært nødt til å strekke seg lenger enn vanlig. Bør man ikke kunne forvente en viss grad av fleksibilitet for å få det til å gå rundt?
– Det er ikke slik at ansatte i oppvekstsektoren ikke er med på dugnaden. Tvert imot. Men det betyr ikke at man kan gå bort fra arbeidsmiljøloven.
– Ikke fått mange henvendelser
I undersøkelsen kom det inn svar fra drøyt 200 medlemmer i Fagforbundet ansatt i private barnehager. PBL har 1.925 medlemsbarnehager over hele landet.
– Hvis det stemmer at ansatte ikke har fått betalt for overtidsarbeid: Er det greit?
– Når det gjelder kompensasjon for merarbeid og overtid, så skal det selvsagt skje i tråd med gjeldende bestemmelser, slår kommunikasjonsdirektør Marius Iversen fast.
Han sier samtidig at dette ikke er et tema PBL har fått spesielt mange henvendelser fra medlemmene om i denne tiden.
– Men dersom det er ansatte som opplever at de ikke får kompensert det de har krav på i forbindelse med dette, bør det tas opp med arbeidsgiver slik at de sammen kan finne ut av det. Det er viktig at eventuelle problemstillinger blir belyst på den enkelte arbeidsplassen slik at det ved behov kan bli ordnet opp i.
– Er dette et tema PBL som arbeidsgiverorganisasjon kommer til å følge opp?
– PBL har tett kontakt med mange av medlemmene og vi har også hatt dialog med fagforeningene under pandemien. Vi er tydelig i vår rådgiving til medlemmene og er alltid positiv til å snakke med fagforeningene dersom det skulle komme innspill fra dem om dette eller andre tema.
– Hva tenker dere om de andre svarene som kommer fram i undersøkelsen, og at så mange barnehageansatte oppgir at de har måttet trå til med renholdsoppgaver?
– Vårt inntrykk er at det under pandemien har vært et tett og godt samarbeid ute i barnehagene. Blant annet på grunn av et godt samarbeid mellom ansatte og arbeidsgiverne, har barnehagene klart å gi et godt og viktig tilbud i en krevende tid. Det har vært viktig for mange barn og familier, men også for samfunnet etter gjenåpningen, sier Iversen.
Han viser samtidig til at andre kartlegginger indikerer at barnehagene har fått god kontroll på smittevernarbeidet, og at de også er godt rustet for høsten - også om det skulle bli endringer i tiltaksnivå i enkelte kommuner.
– Samtidig er de økte kravene til smittevern utfordrende for en del barnehager som allerede er i en krevende økonomisk situasjon. Blant PBLs medlemmer er det for eksempel 85 prosent som melder om økte kostnader som følge av smitteverntiltakene eller andre forhold knyttet til koronapandemien. Samtidig er det kun fem prosent som oppgir at de har fått kompensert økte driftsutgifter fra kommunen.
Iversen kommenterer samtidig at undersøkelsen blant annet ikke sier noe om hvor grundig renholdet i barnehagene er, og mener at det kan være forskjeller som påvirker noen av svarene.
– Når det gjelder renhold, vet vi jo også for eksempel at kommunene er større organisasjoner som i større grad enn private barnehager har muligheten til omdisponere profesjonelle renholdere fra andre virksomheter i kommunene.
– Må bidra noe for å redusere smitterisiko
Blant de nær 700 medlemmene i Fagforbundet som er ansatt i kommunale barnehager i Oslo og har svart på undersøkelsen, oppgir 17 prosent at de har blitt pålagt å jobbe overtid. Samtidig svarer 10 prosent nei på spørsmålet om de har fått overtidsbetaling, og 13 prosent at de har blitt kompensert med avspasering time for time.
– I forbindelse med gjenåpning av barnehagene ba vi bydelene om å vurdere behov for å sette inn ekstra ressurser til renhold, og kommunen har satt av 1,9 milliarder kroner til å dekke ekstraordinære kostnader i forbindelse med koronautbruddet. Vi registrerer at det bare er halvparten som oppgir at det har vært økt renhold utført av renholdspersonale på deres arbeidsplass, skriver fungerende kommunaldirektør i byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Jon Stranger, i en epost til barnehage.no.
Han fortsetter:
– Men i den krevende situasjonen vi har vært i, er det likevel ikke unaturlig at også barnehageansatte har måttet bidra noe for å redusere smitterisiko ved økt fokus på hygiene og renhold.
På spørsmål om manglende kompensasjon for overtidsarbeid, slår han fast:
– Ansatte skal kompenseres for overtid når de har krav på det.
– Så hvordan skal Oslo kommune følge opp dette?
– Det er den enkelte bydel som må følge opp sine ansatte, skriver Stranger.
Noe byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), sier hun vil følge opp:
– Det er viktig for Oslo kommune og byrådet at ansatte får betalt for den jobben de gjør. Jeg vet ikke mer enn det som har stått i media om denne saken, men vil forsikre meg om at bydelene følger opp arbeidsgiveransvaret sitt, skriver hun i en epost.
