I dag lever 78 000 barn i fattigdom i Norge. Dette gjelder i størst grad barnefamilier. Det å være fattig i Norge handler sjelden om ikke å ha mat på bordet, men at barna ikke får delta i samfunnet på samme måte som andre. Men det er også i Norge barn som ikke kan spise seg mette.
– Matknapphet rammer forbausende mange selv i rike land. Dette er også reelt i Norge, selv om vi ikke vet hvor omfattende det er, sier Henrik Daae Zachrisson, seniorforsker ved Atferdssenteret i Oslo, til NHI.no.
Den norske fattigdommen handler gjerne om utenforskap, skam og eksklusjon. Men også risiko for dårligere helse, både fysisk og mentalt.
Økt fattigdom
I Norge er fattigdomsgrensen på 380 500 kroner for en familie med to voksne og to barn.
– I Norge har antall fattige lenge vært stabilt på sju til åtte prosent av befolkningen. Men de siste årene har antall barn som er fattige, økt. Økningen er størst blant ikke-vestlige innvandrerfamilier, sier Zachrisson.
I rapporten "Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt" fra Høgskolen i Oslo og Akershus, går det fram at helseadferdsmønstre slik som fysisk aktivitet og spise- og kostvaner ofte etableres i ung alder og har en tendens til å vedvare inn i voksenlivet.
Forskerne peker på studier som viser at barn og ungdom med lav sosioøkonomisk status har lavere inntak av frukt og grønt, høyere konsum av godteri og sukkerholdig drikke og lavere tannpussfrekvens enn unge med høy økonomisk status.
Fattigdom henger gjerne sammen med å bo trangt, forurensende miljø, kommunale boliger der det foregår kriminalitet og andre stressbelastninger som gir langtidskonsekvenser.
I to norske studier basert på den Norske Mor og Barn-studien har det blitt påvist sammenheng mellom lav familieinntekt og atferdsvansker hos halvannet til treåringer, og mellom lav familieinntekt i barnets tre første leveår og utagerende atferd hos femåringer.
En studie av fireåringer viser en høyere forekomst av ADHD, atferdsproblemer og angst hos barna fra familier med lav sosioøkonomisk status og som bodde med én forelder.
– Barnehage er viktig og kan kompensere for de negative effektene av fattigdom. Her er barna i et annet miljø og kan oppleve varme og omsorg som de kanskje ikke får hjemme. Vi ser at fattige barn som går i barnehage, klarer seg litt bedre og har litt bedre helse enn fattige barn som ikke går i barnehage, sier Zachrisson.
