Nylig var Nakken og kollega Beate Nergård på Gardermoen for å snakke om inkluderende matematikk under konferansen Matematikk + språk = inkluderende fellesskap i barnehagen.
– «Morsom og meningsfull matematikk for alle» er slagordet til Matematikksenteret. Vi er opptatt av at det skal være morsomt og meningsfullt for barna, og at alle skal kunne delta og være med – likeverdig. Her har vi voksne en veldig viktig rolle som inspirator og tilrettelegger. Vi må invitere barna inn eller følge barna der de er, sier Nakken.
– Hvor som helst
I barnehagen er ikke de ulike fagområdene adskilt på samme måte som i skolen, påpeker hun.
– Det betyr at potensialet for matematikk egentlig kan dukke opp når som helst og hvor som helst. Og gode anledninger for å snakke om matematikk dukker gjerne opp når vi egentlig driver med noe annet.
For eksempel når vi synger, holder på med et kunstprosjekt eller leser bøker.
– Her er det mange gode muligheter til å utforske og snakke om matematikk, og til å inkludere alle barna i det som skjer, sier Nakken.
– Matematikken er også til stede i de små og store problemene som oppstår i barnehagehverdagen – der opplever barna at vi kan finne løsninger i et inkluderende fellesskap hvor alle opplever å bli sett og lyttet til. Vi må løfte barns ulike måter å uttrykke seg på, og ha en anerkjennende holdning også utover barns verbale språk.
Problemløsning
Å få være med på å løse problemer som oppstår i barnehagens hverdagsliv, er både morsomt og meningsfullt, påpeker Nakken.
– «Nå må vi gå på skattejakt i hodet vårt etter gode ideer» sier jeg ofte til barna når det er et problem som må løses. «Sykkelen har frosset fast! Hva skal vi gjøre?»
Nakken viser tilhørerne et bilde av en toåring som ikke når opp til et ark på veggen i barnehagen. Hun forteller at barnet i denne situasjonen ble oppfordret til å tenke over om det var noe han kunne bruke for å få tak i arket. Etter en god tenkepause hentet toåringen en stol å stå på.
– Jeg kjenner moren til dette barnet, og et par dager senere fikk jeg et bilde av at barnet hadde funnet frem en stol for å nå opp til kjøleskapet. Denne toåringen har skjønt at når man løser ett problem, så kan man bruke denne gode måten å tenke på også i andre sammenhenger.
Matematiske begreper i leken
Beate Nergård er førsteamanuensis og jobber på Matematikksenterets barnehageavdeling. Under foredraget pekte hun på at barn eksperimenterer med mange forskjellige matematiske begreper i frileken sin.
– Leken legger til rette for at de kan teste ut, forklare og utforske matematiske ideer og utfordringer som oppstår. Selv om de kanskje ikke er klar over at det er matematikk de driver med, så engasjerer de seg i matematiske problemer og argumenterer kroppslig for sine løsninger. For eksempel når de skal fordele likt, bygge høyere enn, eller få ting til å rulle lenger, sier Nergård.
– De utforsker også mønster og former, de sammenligner mengder og de teller. Barna involverer ofte matematiske begreper i sine forklaringer og i sin argumentasjon: «Jeg har mer enn deg fordi…», og så begynner de å sammenligne.
Spennende tur til månen
Av og til blir man invitert inn i barnas lek. Man kan også på eget initiativ berike en pågående lek, påpeker Anne Nakken.
– Noen ganger passer det at vi er med. At vi stiller et spørsmål eller gjør et eller annet som gir leken et nytt «kick». Andre ganger skal vi ikke blande oss inn, for da er det ting som skjer i leken som gjør at vi skal holde oss i bakgrunnen.
– Å få være med i barns lek er utrolig artig. Man vet aldri helt hvor man havner, for det er barna som styrer.
Nakken viser tilhørerne et bilde av barn som leker at de er astronauter.
– Da leken begynte å dabbe litt av, spurte jeg dem: «Hvordan ser et romskip ut?» Reaksjonen fra barna var: «Åh! Vi må lage et romskip». Barna diskuterte formen på romskipet og hvor lang tid det ville ta å dra til månen. Det ble en spennende månetur, forteller hun.
– Faglig kompetanse er helt avgjørende for å kunne se potensialet i slike situasjoner. For å kunne vite hvordan man skal ta tak i det barna er fascinert og opptatt av, og berike leken på deres premisser.
Forenkle og berike
Å skape felles opplevelser, erfaringer og kulturelle kontekster, slik at man får et likere utgangspunkt, er noe Nakken og Nergård er veldig opptatt av.
– Det betyr for eksempel at når man beriker lek, så er man kanskje også til en viss grad med på å forenkle litt. Man senker terskelen for å bli med for å inkludere flere, sier Nakken.
Hun forteller om en gruppe barn som en dag bestemte seg for å lage en hel by i sandkassen. Noen laget hotell, noen laget hus og noen laget skole. For ett av barna, som ikke hadde norsk som morsmål, var det vanskelig å komme inn i denne leken som var ganske komplisert.
– Da sa en ansatt: «Jeg skal lage et stort hus og vil gjerne ha badebasseng. Kanskje du kan komme hit med gravemaskinen å lage et basseng til meg?» Etter en stund ønsket flere av barna badebasseng til husene sine. Gutten gikk rundt til de andre husene og spurte om de ville basseng og det ble mye snakk om formen på bassengene, hvor dype de skulle være og hvor store. Med litt støtte ble han inkludert både i leken og i de matematiske samtalene som foregikk i sandkassen, forteller Nakken.
Lav inngangsterskel
I rammeplanen står det at barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende.
Når Nakken og kollegene på Matematikksenteret planlegger aktiviteter innenfor fagområdet antall, rom og form, er de opptatt av at aktivitetene skal ha lav inngangsterskel:
– Det skal være mulig for alle barn å være med. Jeg stiller for eksempel et åpningsspørsmål som er så stort at alle kan få prøve seg. Istedenfor å spørre: Hva heter den? Kan man si: Hva ser dere? Hva ligner det på? Da inkluderer man flere i samtalen. Aktivitetene må selvsagt være engasjerende, spennende og utfordrende. Men selv om vi har en ganske lav inngangsterskel kan vi ha det høyt under taket, og støtte og utfordre hvert enkelt barn, sier hun.
Barn må også få lov til å uttrykke seg på måter som er naturlig for dem, understreker Beate Nergård.
– Barn har et multimodalt matematisk språk, og kan uttrykke seg både gjennom det muntlige språket, kroppsspråk, lek med konkreter og tegning. Alle disse modalitetene i språket brukes både alene og sammen med andre. Man kan vise med fingrene, si det muntlig, tegne eller bygge i Lego. Vi må legge til rette for rike uttrykksmåter, slik at alle barn blir inkludert og dermed også blir lyttet til. Når barna får tid og mulighet til å resonnere og uttrykke seg på sin egen måte, får de følelsen av å høre til og å være verdifulle.
Nok tenketid
Det viktigste er ikke nødvendigvis å finne det riktige svaret på spørsmålet, men å tenke og resonnere sammen, mener de to fra Matematikksenteret.
Derfor er det også lurt å reflektere over hva slags spørsmål man stiller til barna:
– Åpne spørsmål inviterer til en mer tenkende prosess. Hvordan kan vi finne ut av det? Hva skjer hvis vi heller gjør sånn? Lukkede spørsmål er smalere og har ofte ett rett svar. Hvilken er gul? Hvilken er størst? sier Nakken.
– Det er ikke feil å stille lukkede spørsmål. Det kan være veldig godt å få svare på et lukket spørsmål av og til, men vi må variere. Og hvis det blir mange lukkede spørsmål etter hverandre kan situasjonen få et slags intervjupreg, heller enn at det blir en samtale som flyter godt.
– Må styre hjelperefleksen
Noen ganger starter man kanskje med et åpent spørsmål, men så blir man utålmodig eller overivrig og klarer ikke å gi barna den tenketiden de trenger.
– Det er viktig å gi barn nok tid til å tenke. Hvis vi starter med et åpent spørsmål og ganske raskt stiller et nytt spørsmål og enda et spørsmål eller begynner å kommentere selv, så signaliserer vi overfor barna at matematikk skal gå fort. Vi må tørre å legge oss litt bakpå, sier Nakken.
– Tenketid er spesielt viktig etter åpne spørsmål, da vi ikke må forstyrre barnets tankeprosess. Gjennom å gi tenketid signaliserer vi at det å tenke lenge på noe er positivt og viktig, ikke at svaret må komme med en gang.
Det handler om å styre hjelperefleksen, mener Nakken.
– For vi ønsker jo å få alle barna med, slik at vi kan fortsette å tenke og fortsette den gode samtalen, sier hun.
– Det å lytte til barn er en holdning som handler om sensitivitet og inntonig. Det viser at vi synes ideene til barna er interessante og at vi er åpne og mottakelige for det de kommer med.
Nakken og Nergård mener at en slik utforskende og lekende tilnærming til matematikk vil bidra til at fagområdet blir morsomt og meningsfullt for alle.
