«Ikke spør barna om hvor de har reist i ferien, men heller hva de har gjort»

Mange barn kjenner på presset ved å fortelle om en bra nok ferie, spør barna hva de har gjort. Ikke hvor de har reist.

Det er ikke en selvfølge at alle reiser bort.

For mange barn kan det å snakke om ferien være et vanskelig tema. Barn helt ned i barnehagealder har begynt å tenke på hva de skal fortelle ved ferien. Mange ønsker en «like kul eller pennende» ferie, som alle andre.

Eksotisk og idyllisk? 

Jeg opplever de siste årene at det å ha ferie, å reise bort til et eksotisk sted er sosiale normer for hvordan vi skal leve, og at vi skal fylle ferien med bestemte mål, hvor spennende den har vært eller er. Hvor mye de får oppleve i selve ferien, det er hele prosessen fra man setter seg i tog, fly eller bilen til man lander ved det eksotiske eller idylliske destinasjon.

Hvert eneste år leser jeg om barn som ikke kan reise på ferie, fordi de rett og slett ikke kan eller har råd.

Det fører til at mange barn opplever og ikke å ha noe ting å fortelle i barnehagen, eller til skolen når pedagoger står og spør «hvor har dere vært på ferie?». Å fortelle om bading i besteforeldres hage eller en tur til skogen med familien samlet er jo ikke en skikkelig ferie.

Nei, skikkelig ferie - det er jo i Syden, det.

Vi må tenke over hvordan vi spør i skolen og barnehagen.

Feriepress

Jeg mener som pedagog at vi må endre holdninger, og være opptatte av å vise at ferien kan være noe annet.

Det presset som barn opplever ved å sitte i barnehagen eller skolen ved å vente på tur for å fortelle hvor han eller hun har vært. Tror jeg at handler om en form for selvfølgelighet, som vi ikke skal aksepterer som en selvfølge. Jeg håper flere pedagoger i barnehager og skoler nettopp tenker over hvordan de stiller spørsmål til barn, slik at barn slipper å sitte i disse situasjonene hvor vi som pedagoger setter barna i.

Jeg vil gjerne tilbake til at man spør om hva man har gjort - ikke hvor man har vært, når vi snakker om ferien.

Det viktigst for barna er at de får en opplevelse som er noe annet enn hverdagen, og at de har engasjerte voksne rundt seg.