Antall fødsler går ned til tross for en stadig økende
befolkning, viser tall fra Medisinsk fødselsregister i Folkehelseinstituttet (FHI).
– Kvinnene blir stadig eldre når de får sitt første barn og
barnekullene blir stadig mindre, konstaterer overlege Liv Cecilie Vestrheim
Thomsen i FHI, i en artikkel på FHIs nettsider.
Snittalderen øker
Samtidig som fødselstallene har gått ned over hele landet,
har det vært en prosentvis økning av fødsler i de høyere aldersgruppene.
Økningen er størst i fylkene Oslo og Viken, og minst i Nordland.
På
landsbasis er gjennomsnittsalderen 30,2 år for førstegangsfødende, mens den var
28,5 for 10 år siden.
– Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne tilsvarende lave
fødselstall, sier Thomsen.
Det er de små fødselskullene fra 80-tallet som de siste
årene har fått sine barn, selv om 90-tallsgenerasjonen bidrar i stadig økende
grad, skriver FHI.
Figuren viser fødselstall for hele Norge, justert for antall kvinner i fertil alder i Norge samme år.Illustrasjon: FHI
Covid-19-effekt?
Fødselstallene går også ned for kvinner uavhengig av i hvilket land de selv ble født.
Det er mange mulig forklaringer på nedgangen. Utviklingen i
Norge er i tråd med internasjonale trender der fødselstall går ned, fødekvinnenes
alder går opp og barnekullene blir mindre.
– Det kan også være naturlige variasjoner i tallene basert
på barnekullets størrelse da kvinnene selv ble født. Videre er det mulig at tallene
vi ser nå til dels er en seneffekt av Covid-19-pandemien – altså at de økte
fødselstallene i 2021 delvis var forårsaket av at par som ønsket barn framskyndet
planene sine, sier Cecilie Vestrheim Thomsen.
Til tross for trenden med synkende fødselstall, økte tallet på barn i barnehage her til lands med 250 fra 2021 til 2022. Dette skjedde selv om det også fra 2021 til 2022 var en nedgang i folketallet i alderen 1-5 år, ifølge Utdanningsdirektoratet.
Imidlertid kom det anslagsvis 3 200 barn i barnehagealder fra Ukraina i 2022, og en del av disse har begynt i barnehage.
