FHI om økt smitte i barnehager: – Kan ha sammenheng med mer utbredt testing

De siste ukene har det vært en økning i koronasmitte i samfunnet, også blant barn og unge. I en fersk rapport har Folkehelseinstituttet sett nærmere på antall utbrudd og størrelsen på utbruddene i skoler og barnehager. Det er ukene fra og med 40 i 2020 til og med uke 8 i 2021 som er sett nærmere på.

FHI har hatt særlig fokus på Oslo og Viken, der nye og mer smittsomme virusvarianter nå dominerer.

Hovedfunnene i rapporten er:

• Smittenivået i samfunnet har økt fra og med uke 6 2021, også blant barn og unge. Det har vært størst økning i alderen 16-19 år og 0-6 år.
• For skoler har det ikke vært en økning i antall utbrudd per uke, personer smittet i utbrudd (totalt), personer smittet i utbrudd i skoler, eller omfang av utbruddene i observasjonsperioden. Dette gjelder både grunnskole og videregående skoler i Oslo og Viken. Videregående skoler i områder med høy forekomst (Oslo og enkelte kommuner i Viken) har i denne perioden hovedsakelig vært åpne på rødt nivå.
• For barnehager er det imidlertid en statistisk signifikant økning av gjennomsnittlig antall personer (barn og ansatte) smittet per uke i utbrudd. Dette gjelder i Oslo, men ikke i Viken.

Hele rapporten kan leses her (ekstern lenke)

Testing

– Økningen i barnehager kan ha sammenheng med mer utbredt testing av barnehagebarn som settes i karantene. Tidligere var anbefalingen kun karantene, og testing kunne vurderes, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl.

Ifølge FHI er de nye virusvariantene mer smittsomme i alle aldersgrupper, også blant barn og unge, men også disse virusvariantene smitter mindre fra barn enn fra voksne. Når det er strenge begrensninger på sosial kontakt for andre aldersgrupper, vil skoler og barnehager representere et av få steder der mennesker møtes. Derfor vil det ses smittetilfeller og enkelte utbrudd selv når smitteverntiltak er godt implementert.

Med nye virusvarianter, er det også mer krevende å håndtere utbrudd. Noe av årsaken er at mange flere settes i karantene nå, sammenlignet med tidligere. Omfattende smittesporing og karantene gjelder også når det er få smittetilfeller. Konsekvensen er at tiltakene går ut over mange flere barn, elever og ansatte, og kan påvirke driften av skoler og barnehager.

– Utbrudd skyldes ofte situasjoner utenfor skoler og barnehager. Smittesporing viser at flere av de store utbruddene har startet etter møtevirksomhet blant ansatte eller sosialt samvær på fritiden. Andre kan skyldes husstandssmitte med flere søsken som smitter i sine respektive klasser. Selv når smitte ikke primært har skjedd i skolene, blir de beskrevet som «utbrudd i skoler eller barnehager», og det vil uansett føre til store implikasjoner for tiltak i skolene, sier Greve-Isdahl.

Konklusjon

I rapporten kommer FHI med følgende konklusjoner og anbefalinger:

• I lys av nye virusvarianter med økt smittsomhet, har FHI oppdatert rådene vedrørende håndtering av utbrudd i skoler og barnehager. Forsterket TISK, med mer utstrakt testing og karantenesetting, er nå anbefalt. Erfaringene så langt tilsier at utbruddene lar seg håndtere, men krever større innsats.
• Smitte i skoler og barnehager reflekterer smittesituasjonen i samfunnet. Det er fortsatt viktig å ha målrettede tiltak som begrenser smitte i samfunnet for at skoler og barnehager skal kunne holdes åpne.
• Smittenivået i samfunnet har økt fra og med uke 6 2021, også blant barn og unge. Det har vært størst økning i alderen 16-19 år og 0-6 år. Dette har vært særlig tydelig i Oslo og Viken der de nye virusvariantene nå dominerer.
• Manglende økning i antall utbrudd og antall personer smittet i skolene kan forklares av at det også for tidligere virusvarianter har vært større utbrudd.
• Økning i antall personer smittet per uke i utbrudd i barnehager kan ha sammenheng med mer utbredt testing av barnehagebarn som settes i karantene. Tidligere var anbefalingen kun karantene, og testing kunne vurderes.
• Det er viktig å følge nøye med på smittesituasjonen videre. FHI arbeider nå med å få på plass et eget overvåkingssystem for utbrudd i barnehager og skoler, slik at vi hver dag har oversikt over mulige pågående utbrudd i landet.
• En gradert tiltaksmodell (trafikklysmodellen) er svært viktig for å kunne holde skoler åpne ved varierende smittesituasjon. De negative konsekvensene ved stengte skoler er godt dokumentert i rapportene fra Koordineringsgruppen for tjenester til utsatte barn.
• Med mer smittsomme virusvarianter kan det være behov for mer bruk av rødt nivå på alle trinn enn tidligere.
• Rødt nivå gir begrenset undervisning. Det er viktig å utrede alternative løsninger for økt tilstedeværelse på rødt nivå, spesielt for videregående skole. Barnehager og skoler skal ha beredskapsplaner for overgang til andre tiltaksnivå. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledning for hva slike beredskapsplaner skal inneholde.
• Regelmessig testing for å avdekke ukjent smitte prøves nå ut i videregående skoler i Oslo. Dette antas å kunne begrense smitte inn i videregående skoler ytterligere.
• Det er grunn til å styrke etterlevelse av smittevernråd for ansatte. Ansatte bør i tillegg til smittevernveiledere for skoler og barnehager, følge råd for arbeidsplasser, og de som har anledning bør ha hjemmekontor der det lar seg gjøre. Møter bør gjennomføres digitalt.
• Det er behov for å kartlegge konsekvenser av en eventuell økende smitte blant yngre barn for smitte og sykdom hos barn og voksne nærkontakter. Dette kan ha implikasjoner for vaksinestrategi og andre smittereduserende tiltak i samfunnet.