Det forskes mer på barnehage

Rapporten som ble publisert mandag redegjør for den skandinaviske, empiriske barnehageforskningen for årene 2018 og 2019, samt utviklingen over tid.

Det er Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger og FILIORUM - Senter for barnehageforskning som står bak kartleggingen.

De finner blant annet at:

• Antall studier øker, og kvaliteten blir bedre.
• Det er flest studier som omhandler undervisning og læring.
• Det publiseres mer på engelsk.

Les rapporten «Trender i empirisk barnehageforskning i de skandinaviske landene 2006-2019 – en forskningskartlegging» her.

Samler forskning i database

Rapporten baserer seg på forskning som er registrert i databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC), som Kunnskapssenter for Utdanning og FILIORUM har hatt ansvaret for siden 2020.

Databasen samler og tilgjengeliggjør skandinavisk barnehageforskning og er et resultat av et samarbeid mellom Danmarks Evalueringsinstitut (EVA), det svenske Skolverket og Utdanningsdirektoratet.

– I denne databasen kan man nå finne kvalitetsvurdert skandinavisk barnehageforskning fra 2006 frem til 2019. For å gjøre forskningen mer tilgjengelig er det laget et sammendrag til hver forskningsartikkel på norsk, dansk, svensk og engelsk, forteller Elin Reikerås som er leder av FILIORUM og en av rapportforfatterne.

– Har du lyst til å finne ut mer om for eksempel flerspråklighet, kan du altså søke på dette i databasen, få opp alle relevante artikler og lese sammendrag av forskningen på norsk, sier hun.

Mer forskning

Ifølge rapporten har det fra 2010 vært en stor økning i antall studier som omhandler barnehage.

I 2018 og 2019 ble til sammen 399 studier vurdert relevante for inkludering i den skandinaviske databasen for barnehageforskning. Det høyeste antallet noensinne, skriver Utdanningsdirektoratet.

En mulig forklaring på denne økningen er at det har vært økte muligheter for forskere å få eksterne forskningsmidler de siste årene gjennom satsinger fra forskningsrådene i de ulike landene, EU-midler og lignende. Mange av de utlyste midlene forutsetter samarbeid i større forskergrupper, noe som også kan ha påvirket produksjon i positiv retning. I tillegg har det også vært forskerskoler rettet mot barnehagesektoren (Sverige) og en inkludering av barnehageforskning i større forskerskoler, slik som den norske forskerskolen for lærerutdanning (NAFOL) hvor omtrent en fjerdedel av de 260 deltakerne kommer fra barnehagesektoren, skriver forfatterne av rapporten.

En annen årsak til økningen i årene 2018 og 2019 kan være at det er søkt etter litteratur i flere internasjonale databaser, og at muligheten for å finne publiserte studier dermed har økt, påpekes det.

Høyere kvalitet

Kvaliteten på forskningen som publiseres har også blitt bedre med årene, ifølge kartleggingen. Forskningskvaliteten er vurdert ut fra forhåndsdefinerte kriterier og er blitt kodet som høy, middels eller lav kvalitet.

– Vi bruker et system som heter EPPI for å vurdere kvaliteten. Her ser man på hvorvidt studiene er rapportert med tilstrekkelig transparens knyttet til datainnsamlingsmetoder, analysemetode, samt beskrivelse av utvalg og rekruttering, opplyser Reikerås.

Den største andelen studier vurderes fortsatt å være av middels kvalitet (47 prosent i 2018 og 49 prosent i 2019). Imidlertid synker andelen studier av lav kvalitet, mens andelen studier av høy kvalitet øker.

29 prosent av de inkluderte studiene i 2018 og 23 prosent i 2019 får vurderingen lav kvalitet, mens 24 prosent av studiene i 2018 og 28 prosent i 2019 er blitt vurdert til å holde høy kvalitet, ifølge rapporten.

Selv om andelen publikasjoner som har blitt vurdert til «lav kvalitet» har falt betraktelig fra 2016 (59 %) til 2019 (23 %), bør det problematiseres at nesten en kvart av publikasjonene fra 2019 fortsatt ikke oppfyller de mest grunnleggende krav til god forskningsrapportering. Dette indikerer et fortsatt behov for å utvikle kunnskap om design og metode og om hvordan man arbeider transparent og ivaretar troverdigheten i forskning, skriver rapportforfatterne.

Flest kvalitative studier

I kartleggingen har man også sett på hvilke temaer det forskes på. Blant de temaene som øker mest i omfang er: Undervisning og læring, pedagogiske praksiser, læreplaner, like muligheter, kvalitet i barnehagen og barnets perspektiv.

I 2018 og 2019 er det undervisning og læring, samt pedagogiske praksiser, som topper listen over hvilke temaer det ble forsket på.

– Disse to årene finner vi også at det er en del forskning på lekepraksiser og en del på ledelse. Vi finner ganske lite forskning på for eksempel overgangen mellom barnehage og skole og teknologi i barnehagen, sier Reikerås.

– Ser man videre på fordelingen mellom kvantitative og kvalitative studier, er det de kvalitative studiene, altså studier med få deltakere, som dominerer. Omtrent tre kvart av publikasjonene i 2018 og 2019 baserer seg utelukkende på kvalitative data.

Barnets perspektiv

De mest brukte metodene innen barnehageforskningen i perioden 2006 til 2019, er observasjon og intervju, opplyser Reikerås.

– Når det gjelder intervju som metode, finner vi at det er mest vanlig å intervjue de ansatte. Det er ikke så mange studier hvor man har intervjuet barna.

Reikerås mener det er behov for flere studier som har barnets perspektiv i fokus.

– Som i en dansk studie av Anette Koch der femåringer fikk utdelt hvert sitt kamera for å ta bilder av det som gjorde dem glad i barnehagen. Etterpå så forskeren på bildene sammen med barna som fortalte om hvorfor det de hadde tatt bilde av gjorde dem glad. Denne typen studier trenger vi mer av, i tillegg til studier som bruker barneintervju som metode, for å virkelig få tak i hva barna er opptatt av, sier hun.

Det publiseres mer på engelsk

Kartleggingen av skandinavisk barnehageforskning viser at andelen studier publisert på engelsk økte kraftig fra 2006 til 2016.

– I 2006 ble nesten ingen studier publisert på engelsk. Etter 2015 har andelen ligget stabilt på rundt 50 prosent. Vi tror hovedårsakene til dette kan være at flere skandinaviske barnehageforskere er involvert i internasjonale prosjekter og forskningsnettverk der engelsk er felles språk, samt at flere forskere ønsker å nå ut til et internasjonalt publikum, sier Reikerås.

– Kan publisering på engelsk gjøre forskingen mindre tilgjengelig?

– Målet med den skandinaviske databasen for barnehageforskning er nettopp å sørge for at forskningen blir tilgjengelig for alle. Derfor lages det et sammendrag til hver forskningsartikkel på de skandinaviske språkene, sier Reikerås.

Metodemangfold

Forfatterne av rapporten mener det er flere lovende tendenser å spore i kartleggingen fra 2018 og 2019 sammenlignet med foregående år, deriblant at kvaliteten på forskningen ser ut til å ha blitt bedre.

Helt avslutningsvis i rapporten peker de også på noen utfordringer:

«Det som fortsatt ser ut til å være en utfordring for skandinavisk barnehageforskning er metodemangfold for å belyse et større mangfold av relevante problemstillinger, behov for flere studier av høy kvalitet blant de yngste barna, og større bevissthet og rapporteringskompetanse relatert til vitenskapelig design og metode.»