Kortfilmen «I det små» gir et innblikk i tre små barns hverdagsstreben etter å bli forstått og å være en del av fellesskapet.
– Jeg har laget kortfilmer i mange år, og dette er den foreløpig siste. I den grad det er en tematikk som går igjen i filmene min, er nok nettopp utenforskap et stikkord. Også i denne filmen. Men det er første gang jeg har jobbet med så små barn.
Håkon Anton Olavsen (28) går regilinjen på Den norske filmskolen på Lillehammer, og står bak en lang rekke kortfilmer. «I det små» tar utgangspunkt i en episode fra barnehagen:
– En venn av meg fortalte en historie fra sin egen tid i barnehagen, som er ganske overraskende at han i det hele tatt husket. I episoden ble han slått av et annet barn i en putekrig. Det sa han i fra om til en av de voksne - som svarte med en oppfordring om å slå tilbake. Det gjorde han, og hele situasjonen endte med gråt. Nå tror jeg ikke at vennen min ble mobbet i barnehagen akkurat, men:
Hvis man er et mobbeoffer, en som hele tiden blir hakket på og slått: Kan det da være riktig å slå tilbake?
– Det spørsmålet var egentlig utgangspunktet for hele filmen, sier filmskaperen.
Barnas mikrokosmos
Den ti minutter lange kortfilmen består av tre ulike situasjoner. Kameratens historie er en av dem, selv om den ikke utspilles nøyaktig slik den skjedde i virkeligheten.
– I arbeidet med filmen besøkte vi en barnehage. En av de andre situasjonene i filmen er nesten direkte transkribert fra en ekte situasjon derfra. I det tilfellet var virkeligheten bedre enn forestillingsevnen.
Olavsen forteller at i tillegg til utenforskap er mellommenneskelige relasjoner en rød tråd i alle filmene hans. Derfor ble det ekstra spennende å utforske tematikken med utgangspunkt i barnas perspektiv.
Annonse
– Når er det man blir den man blir? Veien mot å bli et sosialt menneske begynner allerede i barnehagen. I filmen ser man at det er i samspillet mellom barna at de dypeste erfaringene kommer. Der de voksne ikke blander seg inn. Det har vært målet å pirke litt borti, sier han.
Regissør Håkon Anton Olavsen har laget kortfilm fra barnehagen.
Selv om filmen tematisk går rett inn i mobbeproblematikken, understreker han at målet ikke har vært å ta et standpunkt, men heller å åpne for refleksjon.
– Tanken har vært å holde de voksne litt ute, å lage barnas film. Titte inn i deres mikrokosmos. Og å vise at det ikke er så lett å skille rett fra galt, hvert fall hvis man inntar barnas perspektiv.
«Filmtriks»
Selv om situasjonene er hentet fra eller inspirert av virkeligheten, er Olavsen klar på at han ikke har laget en dokumentar. Han har hentet inspirasjon både fra Margreth Olins «Barndom», som følger barna i Steinerbarnehagen Aurora på Nesodden gjennom et helt barnehageår, og «Å være og å ha - en hyllest til livet», en stillfaren dokumentar om en lærer og hans elever på en liten bygdeskole i Frankrike.
Slik ser filmplakaten til «I det små» ut.
– Jeg har en fascinasjon for små barn. De er så herlige og sårbare, og jeg hadde lyst til bare å være i barnehagen for å observere dem.
I regissørrollen ligger en god porsjon pedagogikk, men Olavsen er klar på at det er filmfaget som er hans ståsted. Tidligere har han jobbet med ungdom, men å jobbe med de aller yngste ga noen ekstra utfordringer.
– Det var en veldig spennende oppgave å jobbe med så små barn. Den eldste jenta var fem år da filmen ble spilt inn. Hun regisserte jeg selv. Det ble en veldig fysisk form for regi, med veldig enkle beskjeder, sier han, og fortsetter:
– Den yngste av barna var ennå ikke fylt tre år. Det gjorde det veldig vanskelig å regissere. Det jeg gjorde, var å engasjere en av de som jobbet i barnehagen. Tilliten ble det viktigste i dette tilfellet, at barna møtte noen de kjente. Så jeg regisserte gjennom henne. Etterpå har jeg brukt masse «filmtriks», i form av at lyden har blitt erstattet og stemmene til de voksne har blitt spilt inn etterpå.
Vil ut til barnehageansatte
«I det små» er vist på de to største kortfilmfestivalene i Norge: Kortfilmfestivalen i Grimstad og Minimalen Kortfilmfestival i Trondheim. I sommer har filmen også hatt internasjonal premiere, på den spanske festivalen Huesca International Film Festival.
– Det er litt begrenset i hvor stor grad man når ut når man lager kortfilm. Når det gjelder denne filmen, tror jeg nok den vil være interessant for mange barnehageansatte.
