To modeller på høring. Styrerne liker ingen av dem

Han er styrer i Læringsverkstedet Presteheia barnehage i Kristiansand med ansvar for 27 ansatte og 108 barn – og en av dem som følger spent med på prosessen fram mot nye regler for styring og finansiering av private barnehager.

– Først og fremst vil jeg bare si at jeg er veldig positiv til barnehageavtalen på Stortinget som blant annet slår fast at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en bærekraftig økonomi. Jeg mener også det er avgjørende for barnehagesektoren at forslaget om å gi kommunene mulighet til å kutte plasser i private barnehager er lagt bort, sier Aabel.

Les mer: – Enighet om nytt barnehageforlik

Noen endringer virker ok

Likevel er han fortsatt avventende til hva som blir det endelige resultatet og hvordan det til slutt vil påvirke Presteheias mulighet til fortsatt å gi barna et godt barnehagetilbud.

– Slik jeg leser høringsforslaget, ligger det ikke an til generell styrking av finansieringen til private barnehager, noe jeg mener burde kommet på plass, sier han.

Når det er sagt, er ikke alt av det Kunnskapsdepartementet nå har bedt om tilbakemelding på, som er dårlige ideer sett fra en styrers ståsted.

– Flere av endringene i reglene om driftstilskudd virker å være ok, blant annet det om samtidig finansiering av nye krav og muligheten for lokale tilleggstilskudd, sier Aaabel.

Utilstrekkelig for 7 av 10

Han er likevel klar på at det som foreslås om pensjon, er en stor utfordring.

– Under dagens ordning for finansiering av pensjonstilskudd er det 7 av 10 private barnehager i PBL som ikke får dekket de reelle pensjonskostnadene sine gjennom driftstilskuddet. Et regnestykke fra PBL viser at medlemsbarnehagene sannsynligvis er underfinansiert med mer enn 170 millioner kroner på pensjon i år, påpeker Aabel.

Som barnehage.no tidligere har omtalt, skal det i teorien gå an å få kostnadsdekning for pensjonsutgifter ut over 10% av kommunalt lønnsgrunnlag, som er det private barnehager sjablongmessig mottar. I praksis innvilges slike søknader så sjelden at emnet er blitt gjenstand for langvarig rettslig strid.

– Gjør det enda vanskeligere

– Skal det være likebehandling, må vi ha en velfungerende søknadsordning for alle barnehager. De alternative forslagene som trekkes fram kan potensielt gjøre det enda vanskeligere å få dekket våre reelle pensjonskostnader. Vi har i dag en pensjonsavtale som sikrer de ansatte hos oss en god pensjon. Men det er en avtale som koster en god del og som vi er nødt til å få finansiering for, sier Presteheia-styrer Aabel.

Etter hans mening er ikke forslagene om nye regler for pensjonstilskudd gode nok.

– I stedet håper jeg regjeringen og Stortinget leter fram pensjonsmodellen KS og PBL sammen har foreslått og er omforente om. Den vil gi barn, foreldre og ansatte gode tilbud og vilkår, og legge til rette for godt samarbeid – ikke konflikter – mellom kommunen og private barnehager.

Lover klar tilbakemelding

– Jeg, som styrer i Læringsverkstedet Presteheia barnehage, er stolt av å kunne si at jeg leder en fantastisk barnehage med 27 utrolig dyktige ansatte og 108 fantastiske barn. Barnehagen har cirka 20% menn, vi har ansatte i alle aldre fra 20 årene til 60 årene – og alt imellom. Vi opplever et veldig godt foreldresamarbeid og i 2023 fikk vi en overordnet tilfredshet av foreldrene på 4,9 av 5 i den årlige foreldreundersøkelsen med over 93% svar. Vi leverer god kvalitet og bidrar til at barn som går her får et helt nødvendig og bra grunnlag for resten av livet. Men jeg ser at de økonomiske og politisk styrte rammene for sektoren stadig blir verre og gjør driften vanskeligere.

– Jeg kommer til å være tydelig i høringen og stoler på at politikerne vil sikre at de gode intensjonene i barnehageavtalen blir fulgt opp, sier Aabel.

300.000 av 600.000

Spiren Gardsbarnehage ligger postkortidyllisk til på tunet til Sogn Jord- og Hagebruksskule, langt inn i Sognefjorden. Barnehagen har i år 16 barn fordelt på 24 plasser, ansatte i 5,4 årsverk inkludert vaktmester renhold og ekstra ressurser – og pensjonsutgifter på 619.483 kroner.

Pensjonstilskuddet den får, er på 303.392 kroner.

Det framgår av høringssvaret daglig leder Eleanor Bjune Mead har sendt inn, på de to ulike metodene Kunnskapsdepartementet skisserer for framtidig utmåling av tilskudd til pensjon for private barnehager.

Spiren støtter verken alternativ 1 eller alternativ 2.

Årsak? Ingen av dem sørger for at barnehagen unngår framtidig underdekning på pensjon.

Stor del av regnskapet

«Med et drifts- og kapitaltilskudd på 3.276.000 kr i 2024 utgjør et udekket beløp på 316.091 kr i pensjonsutgifter en stor del av vårt regnskap», heter det i høringssvaret.

Året i år er ikke enestående. For 2023 søkte Spiren å få dekket 548.687 kroner i pensjonsutgifter. Aurland kommune avslo. Nå håper Mead i det minste å kunne få 108.900 etter klage.

I sitt svar til departementet legger hun ikke skjul på at det er problematisk:

«Hva gjør vi med denne underfinansieringen? Skal et framtidig regelverk for finansiering av private barnehager sikre likebehandling og forutsigbarhet, er det svært viktig at dere har kunnskap om underfinansieringen av pensjonsutgiftene».

Tilbudet til barna trues

Da barnehage.no spør hvilke konsekvenser det får at Spiren må bruke en tidel av sitt øvrige driftsgrunnlag på pensjonsforpliktelser, peker Mead på barnas tilbud:

– Skal vi droppe å ta barna med i svømmehallen, fordi vi ikke har råd? Som gårdsbarnehage har vi også kunnet tilby ridning. Skal vi kutte ut den avtalen? Skal vi velge billigste alternativ for maten, i stedet for gode, kortreiste råvarer fra lokale bønder og varm mat fra den tilrettelagte arbeidsplassen som vi benytter i dag?

– Udekte pensjonskostnader gjør også at vi kan se oss nødt til å legge oss tettere på bemanningsnormen. Vi må trolig nærmere 6 barn per voksne, og få dårligere voksentetthet enn de kommunale barnehagene i Aurland. Vi må redusere vikarbruken og får ikke mulighet til å ta inn ekstra bemanning hvis det skulle være behov for litt ekstra ressurser i barnegruppa eller til spesielle aktiviteter.

Dessuten kan vedlikeholdet av barnehagen måtte reduseres, og i langt større grad måtte gjøres på dugnad, legger hun til.

Systematisk over tid

For Spiren fører dagens regler med pensjonspåslag på 10 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene i hjemkommunen, til det daglig leder beskriver som systematisk underfinansiering over tid.

Ekstra urimelig kan det kjennes når man vet at gjennomsnittlig brutto pensjonskostnad i landets kommunale barnehager de senere år har vært på godt over 20 prosent av lønnsgrunnlaget (cirka 28 prosent i 2023).

– Vi får driftstilskudd som bygger på den kommunale driften, med unntak av pensjon der vi får mye mindre enn både kommunen og vi faktisk har i kostnader. Dermed må vi bruke hundretusener av kroner av det som egentlig skulle gått til tilbudet til barna for å betale for pensjonen. Og det problemet løser ikke noen av departementets to forslag. Hvor er da likebehandlingen? Undrer Mead.

På øvrige tema i høringen, har hun lite å utsette.

Er ikke blitt tatt med

Mens de politiske samtalene om «Barnehageavtalen» pågikk på Stortinget i høst, utarbeidet kommunesektorens organisasjon KS og PBL, på oppfordring fra partiene, et felles forslag til modell for finansiering av pensjonsutgifter.

Da høringen ble sendt ut, var det ikke med.

– Det er ikke godt å si om dette er et rent arbeidsuhell fra departementets side. Men vi synes det er rimelig at høringsinstansene blir presentert for mest mulig relevant kunnskap når de skal si sin mening om saken, sier administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund, Jørn-Tommy Schjelderup i en artikkel på interesse- og arbeidsgiverorganisasjonens egne nettsider.

– Undervurderer utgifter

Også han er tydelig på at de to alternativene som ble sendt ut, ikke vil bidra til å rette opp underfinansiering.

PBL mener begge modellene undervurderer pensjonsutgiftene i private barnehager og variasjonene i pensjonsutgifter, både fra barnehage til barnehage og fra år til år.

– Dermed ivaretas ikke intensjonene i Barnehageavtalen om å «legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager», sier Schjelderup.

Nå oppfordrer han flere til å peke på modellen KS og PBL har jobbet fram sammen.

Høringen finnes på Udirs nettsider. Fristen for å levere høringsuttalelse, er 6. februar.