– Fører til økt uforutsigbarhet
– Regjeringen sier de vil ha et system som skaper stabilitet og forutsigbarhet, men de legger opp til det motsatte med forslagene sine, sier barnehageeier Eli Gjøen.
Publisert
Sist oppdatert
I slutten av oktober la regjeringen frem sine forslag til nytt system for finansiering og styring av barnehagesektoren. I etterkant har forslagene høstet mye kritikk fra den private delen av sektoren.
En av dem som er kritiske er Eli Gjøen, som i dag eier Skaubo og Snarøya barnehager i Bærum.
– Det mest alvorlige er hvis prinsippet om likebehandling fjernes, for det er en viktig bærebjelke i dagens system, sier Gjøen.
Hun var en av om lag 70 barnehageledere som onsdag deltok på PBLs medlemsmøte i Oslo – hvor regjeringens forslag og den pågående høringen var tema.
Regjeringen foreslår blant annet at hver kommune skal lage egne, lokale forskrifter om beregning av driftstilskudd, kapitaltilskudd og pensjonstilskudd til de private barnehagene. Gjøen frykter at dette vil bety økt forskjellsbehandling.
– Forslaget innebærer at en lovfestet rett til økonomisk likebehandling fjernes, til fordel for en lovlig økonomisk forskjellsbehandling av barnehager. Løftet om økonomisk likebehandling var avgjørende for etableringen av privat barnehagesektor, som igjen ledet til full barnehagedekning, sier hun.
– Hva en omgjøring av loven vil innebære av økte administrasjonskostnader og økte konflikter i den enkelte kommune, kan man bare tenke seg, legger hun til.
– Skaper uro
Gjøen har drevet barnehage i over 30 år.
– Hvis det er én ting som har vært etterspurt fra den private delen av sektoren gjennom alle disse årene, så er det stabilitet og forutsigbarhet.
Det er avgjørende for å kunne utvikle og drive gode barnehager, understreker barnehageeieren.
Hun mener flere av regjeringens forslag heller vil bidra til økt uforutsigbarhet. Blant annet forslaget om at kommunen skal få mulighet til å redusere antallet plasser en privat barnehage er godkjent for hvert 10. år ved overkapasitet i hele eller deler av kommunen. Reduksjonen av plasser skal da varsles to år i forkant.
– Regjeringen sier at de vil ha et system som skaper stabilitet og forutsigbarhet, men de legger opp til det motsatte med slike forslag, som åpner for at kommunen kan omdirigere barn til en annen barnehage. Konsekvensen er at det blir mye uro, både blant eiere, i personalgrupper og foreldregrupper. Det reises spørsmål om barnehagenes fremtid. Det blir en negativ spiral som kan bli til en selvoppfyllende profeti.
– Vi har erfart at ansatte tenker at det ikke er liv laga i private barnehager lenger og heller går over til kommunal sektor. Jeg har lagt ned én barnehage på grunn av dette, sier Gjøen.
– Nedskalerer seg selv
Forslaget om å gi kommunene mulighet til å redusere antall plasser også i private barnehager, begrunnes med at det skal muliggjøre langsiktig planlegging for å håndtere perioder med nedgang i barnetall.
Gjøen mener på sin side at forslaget er unødvendig.
– Det er ikke behov for et slikt regelverk. Hvis en privat barnehage ikke får fylt opp plassene sine, så nedskalerer den seg selv. Det er likevel stor forskjell på om det skjer fordi foreldrene ikke velger din barnehage eller om det er fordi kommunen omdirigerer barna til en annen barnehage. Vi får uansett ikke en krone i offentlig tilskudd for de plassene som ikke er benyttet.
– Dette forslaget er tuftet på ideologi og et ønske om å redusere antall private plasser. Forslaget bør etter min mening ikke behandles før det foreligger en grundig konsekvensutredning, sier Gjøen.
Dårlige erfaringer
Denne og neste uke arrangerer PBL medlemsmøter i 17 byer over store deler av landet. Over 800 barnehager er påmeldt.
De første møtene ble avholdt mandag, på Hamar og i Drammen. Onsdag var turen altså kommet til Oslo.
Blant dem som deltok på møtet i hovedstaden var også Niels Bjørn Olsen. Han er daglig leder i foreldreeide Hundremeterskogen Ideelle & Biologiske barnehage i Nittedal.
Heller ikke han er veldig positiv til regjeringens forslag.
– Ut fra erfaringer med kommunen vi driver i, kan det være ganske risikofylt for vår eksistens at kommunen får mer makt over barnehagesektoren, sier han.
– I flere år har Nittedal kommune utmerket seg ved å ligge på et svært lavt nivå for økonomisk ivaretakelse av barn og unge, utdyper Olsen.
Han viser til at kommunen de siste par årene har havnet i bunnsjiktet av kommuneanalysen til UNICEF Norge som ser på hvor mye kommunene bruker på tjenester til barn og unge.
– Tidligere ordfører mener at andre kommuner kan lære av dette og at dette handler om effektivitet, sier barnehagelederen.
Frykter nedleggelser
Olsen er derfor særlig kritisk til regjeringens forslag om at kommunene skal få lage egne, lokale forskrifter om beregning av tilskudd til de private barnehagene – inkludert tilskudd til pensjon og administrasjon.
– De fleste lokalpolitikere har full jobb ved siden av vervet. Hvordan skal de kunne sette seg inn i alle detaljene rundt dette? spør han.
– Om regjeringen fatter vedtak om at kommunene skal kunne foreta beslutning om finansiering uten nasjonale minimumsretningslinjer, vil dette kunne resultere i at private barnehager i Nittedal ikke har grunnlag for å drifte.
Han frykter at det vil bli mange nedleggelser de kommende årene.
– Det ble lagt ned litt over 100 barnehager i Norge i 2022, de aller fleste av dem private. Jeg tror det kommer til å bli enda flere nedleggelser med disse forslagene, sier Olsen.
Bekymret for mattilbudet
Javaria Tanveer er styrer i Mosaikk Urtehagen barnehage som holder til på Grønland i Oslo.
Hun tror flere av regjeringens forslag vil føre til et dårligere barnehagetilbud for barna.
– Jeg synes dette virker som å snevre inn tilbudet vårt, heller enn å gi økt mulighet for å satse på kvalitet, sier barnehagelederen som også er 4. vara i PBL-styret.
Tanveer trekker blant annet frem forslaget som åpner for at kommunene kan sette et makstak for hvor mye en barnehage kan ta i kostpenger.
I Oslo tar de kommunale barnehagene 210 kroner i kostpenger i måneden. Dette er 180 kroner mindre enn i Mosaikk barnehage.
– Vi har kjøkkenassistent. Kan vi bli nødt til å slutte med det hvis kommunen legger seg på et lavere maksnivå? spør hun.
– Barnehagen vår ligger i et levekårsutsatt område, og her er det en del utfordringer knyttet til usunne matvaner. Når vi lager mat i barnehagen er vi svært bevisste på hva vi serverer. På den måten har vi mulighet til å sikre barna et godt kosthold når de er i barnehagen.
– Mattilbudet har en viktig utjevnende effekt, og det vil være ødeleggende for mange om vi ikke kan opprettholde det, sier hun.
Over 200 sider
Høringsnotatet som ble sendt på høring i november, er på 213 sider. Tanveer legger ikke skjul på at det er krevende å sette seg inn i alt.
– I en hektisk hverdag er det utfordrende å skulle sette seg inn i så mange sider.
Hun er samtidig klar på at det er viktig for henne å sende inn høringssvar.
– Vi vil levere høringssvar, fordi vi som jobber i barnehage må opplyse politikere om realiteten i barnehagehverdagen. Deres forslag viser manglende kunnskap om barnehager og vil føre til innsnevring på flere områder, som igjen vil føre til et svekket barnehagetilbud for de små. Samfunnet trenger et variert barnehagetilbud med både private og kommunale barnehager, sier Tanveer.
Her kan du lese regjeringens forslag til endringer i barnehageloven. Høringsfristen er 1. februar.
