Milliardgapet vokser på pensjon

Det viser KOSTRA-tall for 2023.

Pensjonsavtalene til 31.400 ansatte i private barnehager koster fellesskapet langt mindre enn pensjonsavtalene til 33.000 ansatte i kommunale barnehager.

Likevel har PBL (Private Barnehagers Landsforbund) gjentatte ganger understreket at private barnehager som benytter deres tariffavtale, tilbyr konkurransedyktige pensjonsvilkår.

– Dette er både sammensatt og komplisert, og handler både om kostnader til gamle ordninger og nye ordninger. Men noe av forklaringen er at det offentlige har kjøpt dyre garantier om at verdien på pensjonene følger lønnsveksten i samfunnet, mens de private ordningene i all hovedsak er avkastningsbaserte. De private ordningene gir i teorien litt mer risiko, men inneholder gode mekanismer som gjør dem robuste i møte med svingninger i markedene. Og over tid har de gitt vesentlig høyere utbetaling per sparte krone sammenlignet med den offentlige tjenestepensjonen, forklarer administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.

7 av 10 i minus

Et stort flertall av private barnehager i Norge benytter pensjonstariffen til PBL, eller andre avtaler på nivå med denne.

Selv om disse koster mindre enn de offentlige ordningene, har det ikke manglet på advarsler fra den private delen av sektoren de senere årene, om at tilskuddet barnehagene får for å dekke sine pensjonsutgifter ikke strekker til.

Ifølge PBL var gjennomsnittlig pensjonsutgift per årsverk blant deres medlemsbarnehager 75.502 kroner i 2024, mens gjennomsnittlig pensjonstilskudd per årsverk var på 66.957 kroner. Dette har medført at sju av ti medlemsbarnehager gikk i minus på pensjon.

Det får konsekvenser.

– Barnehagene tvinges til å kutte kostnader på andre områder av driften, for eksempel vedlikehold, kompetanseheving, vikarer og leker. Men for mange barnehager er ikke dette tilstrekkelig, og i tre år på rad har nå om lag fire av ti private barnehager gått med underskudd. Når den samlede finansieringen over tid ikke er tilstrekkelig, er en uunngåelig konsekvens at gode barnehager blir nedlagt, noe som vi dessverre opplever langt oftere nå enn før, sier Schjelderup.

Skal ta stilling

Hvorvidt Kunnskapsdepartementet fester lit til PBLs tall, er foreløpig uklart. I et nylig sendt skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), spør stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp) om nettopp det, eller om departementet har andre tall de mener bør legges til grunn.

Saken er aktuell fordi det er varslet en lovproposisjon med nye regler for styring og finansiering av private barnehager i vår, basert på barnehageavtalen seks partier på Stortinget inngikk i høst. I avtalen heter det blant annet:

«Partiene er enige om at forslaget skal legge til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi».

«Som oppfølging av enigheten skal regjeringen sende nye forslag om driftstilskudd og tilskudd til pensjon på høring.»

«Partiene tar endelig stilling til modell for pensjonstilskudd etter avsluttet høring.»

I høringen, som ble avsluttet 6. januar, ble det lagt fram to modeller for finansiering av pensjon til private barnehager. Seks prosent av i alt 756 høringssvar ga støtte til den ene modellen. To prosent ga støtte til den andre.

Både Utdanningsdirektoratet og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus skriver at det er vanskelig å ta stilling.

Andre alternativ

En rekke av dem som har svart, blant annet flere av kommunene, oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å arbeide videre med et innspill fra kommunesektorens organisasjon KS og PBL.

Sistnevnte er kritisk til at dette innspillet er utelatt fra høringen. De gir følgende tilbakemelding på modellene som høringsinstansene er bedt om å vurdere:

«Forslagene vil ikke være i stand til å finansiere faktisk tariffavtalt pensjon i sektoren, og vil derfor ikke gi private barnehager forutsigbarhet til å opprettholde pensjonsavtaler som er likeverdig med det som ansatte i kommunale barnehager har.»

Arbeidsgiverforeningen NHO Geneo har i sitt høringssvar lansert en alternativ modell, som tar utgangspunkt i pensjonsleverandørens data, og endrer seg i takt med hva kommunene bruker på pensjonsytelser som er likeverdige med private barnehagers pensjonsytelser.

Per i dag vil en slik modell tilsi et pensjonstilskudd på 17,7 prosent av lønnsgrunnlaget. Det er betydelig mer enn dagens faktiske sats på 10 prosent.

Kostnadene svinger

Et av poengene som både PBL og NHO Geneo trekker fram i sine svar, er at kostnadene til pensjon svinger fra år til år. Både for kommunalt ansatte, og for ansatte i private barnehager.

Samfunnsøkonomisk avdeling hos PBL har på forespørsel fra barnehage.no bidratt til utarbeidelsen av disse grafene for å vise utviklingen de siste årene, for henholdsvis kommunale pensjonskostnader, og hva private barnehager får for å dekke sine.

– Hva mener dere nytt finansieringssystem for pensjon inneholde for at det skal være fortsatt kostnadseffektivt for samfunnet og samtidig til å leve med for private barnehager?

– Enkelt forklart må det være likeverdig finansiering av likeverdige pensjonsyteleser. Vi aksepterer at private barnehager ikke nødvendigvis skal få kompensasjon krone for krone de uforholdsmessig høye pensjonskostnadene i kommunal sektor. Men vi forutsetter at Stortinget er enig med oss i at ansatte i private barnehager skal ha like gode pensjonsordninger som ansatte i kommunale barnehager. Derfor må vi ha en finansiering av pensjon som dekker de reelle utgiftene til ordningene og som tar høyde for helt naturlige variasjoner - fra barnehage til barnehage og fra år til år. Dette løses best og mest effektivt gjennom en sjablong som dekker pensjonsutgiftene for de fleste, pluss en søknadsordning som fungerer som et sikkerhetsnett for mindretallet som av ulike årsaker har høyere pensjonsutgifter enn det de får dekket gjennom sjablongen, sier Schjelderup.

KS: – Ikke helt enig i framstillingen

Barnehage.no har spurt kommunesektorens organisasjon om de mener grafene i grove trekk gir en riktig framstilling av kostnadsbildet.

– Vi er ikke helt enige i framstillingen her, svarer spesialrådgiver for Oppvekst, kultur og utdanning hos KS, Trond Kalhagen.

- Grafene gir et bilde av kommunenes årlig innbetalte pensjonspremie som varierer kraftig fra år til år. Disse var særlig høye i 2023 på grunn av økte reguleringspremier som følge av svak avkastning, samt lønns- og trygdeoppgjøret. Over tid vil premiene reflektere sektorens kostnader til pensjon, men det kan være misvisende å se på utviklingen fra år til år, forklarer han.

Kalhagen påpeker også at en sjablongmessig beregning for private barnehager på grunnlag av KOSTRA-tall ikke tar hensyn til søknadsordningen for barnehager med høye pensjonspremier.

Etter hva barnehage.no forstår, utgjør imidlertid søknadsordningen per nå en liten del av det store bildet - da relativt beskjedne summer er innvilget foreløpig.

PBL har lenge hevdet at dagens søknadsordning ikke fungerer etter hensikten, og gått rettens vei for å avklare riktig tolkning av reglene. Her er staten motpart, og saken inntil videre stanset etter at PBL fikk medhold i tingretten, før staten anket.

Ulike ordninger, ulik kostnad

– I perioden grafen viser har det vært en økning i antall årsverk i kommunal sektor som bidrar til økte lønns- og pensjonsutgifter. Samtidig har det vært en liten nedgang i antall årsverk og en reduksjon på 7,5% i antall barn i private barnehager. Dette er faktorer som påvirker det faktiske tilskuddet til pensjon, fortsetter Kalhagen.

– KS viser også til at pensjonsordningene i privat og kommunal sektor er ulike og derfor har ulik kostnad, legger han til.

– Hva er årsaken til at utgifter til pensjon i kommunale barnehager har økt så mye?

– Premiereguleringen avhenger av lønnsvekst, G-regulering og avkastning av pensjonsmidlene. Høye pensjonspremier i 2023 skyltes økte reguleringspremier fra lønns- og trygdeoppgjøret. Premiene skal dekke opptjente ytelser, og det må alltid være tilstrekkelige midler i pensjonsordningen for å innfri forpliktelsene til nåværende og tidligere ansatte, forklarer Kalhagen.

Kommunesektoren kompenseres i utgangspunktet for merkostnader til pensjon utover lønnsvekst. Det er økte pensjonskostnader som kompenseres og ikke økte premier. Sistnevnte nedbetales over tid, og påvirker dermed kommunens kostnader.

Samarbeider om løsning

På spørsmål om hvordan KS tenker kostnadene for pensjon til barnehageansatte vil utvikle seg videre, og hvordan et nytt finansieringssystem for pensjon til private barnehager kan spille inn, svarer Kalhagen:

– Siden det ikke er avklart hvordan et framtidig finansieringssystem for pensjon til private barnehager vil bli, er det ikke mulig å si hvilke konsekvenser det får. KS mener et system med flere sjablonger basert på den private barnehagens pensjonsavtaler vil være mest treffsikkert, og at det minimum i en overgangsfase bør vurderes videreført en søknadsordning.

Han poengterer for øvrig at KS og PBL samarbeider om en fremtidig løsning for pensjon, som sikrer at også kostnadene til pensjon for ansatte i private barnehager blir dekket opp til et tak som er de kommunale kostnadene.

– I vår høringssvar har vi pekt på behov for en mer treffsikker ordning, og mener at departementet har gode forslag i den retningen. Vi har i tillegg foreslått en søknadsordning, i alle fall i en overgangsperiode, for å sikre at de private barnehagene over tid får dekket sine kostnader, opplyser Kalhagen.