Vil bort fra likebehandling
Regjeringen vil gi kommuner mulighet til å prioritere enkelte barnehager, det står i Hurdalsplattformen. Men nå ser signalene fra toppen av Kunnskapsdepartementet ut til å ha blitt enda mer konkrete. Advarsler til tross.
Publisert
Sist oppdatert
– I dag er det slik at kommunale og private barnehager likebehandles. Vi vil gå bort fra dette og gjøre det mulig for kommunene å prioritere ideelt drevne barnehager og barnehager i utsatte områder.
Det sier statssekretær Halvard Hølleland (Ap) i Kunnskapsdepartementet til Utdanningsnytt.
Uttalelsen kan synes å stå i kontrast til en av flertallsmerknadene fra vårens stortingsbehandling av endringer i barnehageloven, der utdanningskomiteens medlemmer fra Ap, H, Sp, Frp og V forutsatte at «likebehandling av kommunale og private barnehager skal ligge til grunn for det videre arbeidet med finansiering av sektoren framover».
– Mest opptatt av å kutte
Den kommer som repsons på Kanvas-leder Robert Ullmanns etterlysning av svar fra regjeringen om penger til kvalitet i barnehagene. Ullmann har vist til Stortingets kutt i pensjonstilskudd fra i fjor som hovedårsak til strammere økonomi for landets største ideelle barnehagekjede.
Regjeringen og budsjettpartner SV utvidet da et allerede varslet pensjonskutt til å gi en innsparing på 375,8 millioner kroner bare i 2022, og mye mer i årene som kommer. Samtidig brukte de mer enn 300 millioner på å redusere foreldrenes makspris med 265 kroner i måneden fra august av.
Etter årsskiftet har Stiftelsen Kanvas stengt to barnehager, og den styrer nå mot et underskudd på 25 millioner kroner for 2022.
Ullmann har pekt på at de har innført kostbare kvalitetsnormer som er i tråd med målene regjeringen har satt i Hurdalsplattformen (som stedlig leder i alle barnehager, 50 prosent barnehagelærere og 25 prosent fagarbeidere).
Han har også minnet om at nye regler i barnehageloven vil gi Kanvas ytterligere utgifter neste år, ettersom alle barnehagene da må registreres som selvstendige rettssubjekter.
– Jeg synes det er beklagelig man er mest opptatt av å kutte i inntekter, fremfor å innføre krav til leveranse og kvalitet, sa Ullmann til Utdanningsnytt for en tid siden.
Hølleland forsvarer pensjonskuttet med at barnehagene isolert sett fikk for mye til pensjon med den gamle ordningen – penger som ifølge ham noen steder har gått til kvalitetstiltak, andre steder ikke.
Lover bedre tider for noen
Samtidig lover statssekretæren bedre tider. I alle fall til deler av privat barnehagesektor.
– Vi er den første regjeringen som eksplisitt sier at vi vil styrke de ideelle barnehagene og de enkeltstående barnehagenes posisjon. Vi skal gjøre det lettere økonomisk å drive disse barnehagene, sier Hølleland til Utdanningsnytt.
– I løpet av 2023 så kommer de nye reglene for finansiering og regulering av barnehager. Når det er sagt, så har ikke vi to streker under svaret på hvordan det skal være enda. Det skal gjøres et godt stykke arbeid. Men gjennom regjeringsplattformen har vi pekt ut en retning som handler om å løfte kvaliteten, sa stortingspolitiker Elise Waagen (Ap) i en debatt referert av Barnehage.no nylig.
Hølleland lover at ny finansieringsordning har høy prioritet i departementet, og at de vil kunne si mer om hva som er på trappene når de legger fram ny barnehagestrategi senere i høst.
I sommer ble forslag til en ny bestemmelse i forskrift om tilskudd til private barnehager sendt ut på høring, med frist 29. september. Kunnskapsdepartementet presenterer to ulike varianter, der den første åpner for å holde kommunale barnehager med driftsutgifter 20 prosent over gjennomsnittet utenom beregningen av driftstilskuddet som private barnehager får.
Den andre åpner også for å holde driftsutgifter og barnetall utenom, dersom en kommunal barnehage har driftsutgifter som de private barnehagene i kommunen ikke har.
Advarer kraftig
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) advarer kraftig mot endringer som rokker ved prinsippet om likebehandling av barn og barnehager. Et prinsipp som interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen poengterer at har vært grunnpilar for barnehagepolitikken i Norge siden barnehageforliket i 2003.
– Alle barn fortjener et like godt tilbud enten de går i kommunale eller private barnehager. Og det er kvaliteten på tilbudet – ikke hvem som eier den enkelte barnehagen – som må være styrende for barnehagepolitikken fremover, uttalte administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i forbindelse med offentliggjøringen av et nytt notat om emnet tidligere denne måneden.
Der konkluderes det som følger:
«Barnehagene må måles på kvaliteten i tilbudet de gir, ikke på eierskap, organisasjonsform eller om de er private eller kommunale. Usaklig forskjellsbehandling, eller skjønnsmessig prioritering av noen barnehager foran andre, vil utfordre muligheten hver barnehage har til å gi et godt tilbud og være ønsket av barnefamiliene. Økonomisk likeverdig behandling vil fremdeles være avgjørende for at alle barn skal ha samme tilgang til gode barnehager, uavhengig av foreldrenes lommebok.
Den mest lokale makten ligger nettopp hos den enkelte barnefamilie. Foreldrenes valg av barnehage må være førende for barnehagetilbudet i kommunene.
Likebehandling av barn og barnehager er den beste garantien for at foreldrene skal kunne velge barnehagen de ønsker for sine barn, blant et mangfold av gode barnehager – også i fremtiden.»
