Ny rapport: Mener barnehager har fått for mye tilskudd

Ifølge rapporten, som Telemarksforskning har laget for Utdanningsdirektoratet, fikk de private barnehagene i underkant av 2,5 milliarder kroner i tilskudd for å dekke pensjonskostnadene i 2017. Men rapporten slår fast at den faktiske kostnaden var drøyt 1,4 milliarder kroner.

– Private barnehager er viktig for å sikre mangfold og et godt barnehagetilbud til barna, og har vært avgjørende for å skape full barnehagedekning. Men vi ser at det er behov for et nytt og tilpasset regelverk, for å sikre at offentlig tilskudd til barnehager kommer barna til gode, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Hvis private barnehager hadde fått dekket faktiske kostnader til pensjon, ville dette ha gitt en innsparing på opp mot én milliard kroner i året, ifølge forskerne bak rapporten. Fra og med høsten 2018 ble bemanningsnormen innført, som sier at det minimum skal være én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år. For å oppfylle den nye bemanningsnormen må en del barnehager ansette flere, og dermed vil mer av tilskuddet gå til faktiske pensjonsutgifter. Basert på 2017-tall vil underforbruket likevel utgjøre om lag 680 millioner kroner, heter det i rapporten.

 – Dette er midler som kommunesektoren kunne brukt til satsing på kvalitet i barnehagetilbudet eller andre viktige tjenester for innbyggerne, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS i en pressemelding.

Utfordringer

I pressemeldingen fra departementet framkommer det at rundt 94 prosent av de private barnehagene har fått høyere tilskudd til pensjon enn de faktiske utgiftene de har hatt, og at det derfor er rom for å redusere tilskuddet til pensjonsutgifter i private barnehager, uten at dette går utover pensjonsordningene til de ansatte.

– Jeg er opptatt av at det skal være mulig å drive både små og store barnehager med sunn økonomi. Men offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal først og fremst gå til å drive gode og trygge barnehager for barna, sier Sanner.

– Utviklingen i barnehagesektoren har gitt noen utfordringer som dagens regelverk ikke tar høyde for. Jeg har derfor satt i gang en helhetlig gjennomgang av reguleringen av private barnehager. Det er behov for å se på både regelverket for finansiering, regler for bruk av offentlige tilskudd og tilsynet med barnehagene, sier han.

KS mener rapporten dokumenterer at dagens finansieringsordning i sum er svært gunstig for private barnehager.

– Vi registrerer at rapporten dokumenterer at dagens finansieringsordning i sum er svært gunstig for private barnehager, og at det derfor er grunn til å stille spørsmål om likebehandlingsprinsippet mellom kommunale og private barnehager er ivaretatt, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS.

Bekymret

Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL, er bekymret.

–  For det første mener vi det er lagt feil tallgrunnlag til grunn. Det estimatet de har kommet med rundt gjennomsnittlige pensjonskostnader er for lavt

– Hva er det som er galt med tallet?

– Rapporten bruker BASIL-tallene, mens vi bruker reelle tall fra pensjonstilbyderen. Så er det slik at ikke alle barnehager tar pensjon over driftsbudsjettet, men har penger på bok i premiefond. Dette er tall som ikke er med i BASIL-rapporteringen, og da heller ikke med i tallgrunnlaget forskerne har sett på.

Kompensere

Ifølge Lindboe, har PBL forståelse for at regjeringen ser på pensjonsordningen. Men hun mener dette må gjøres som en del av en helthetlig gjennomgang av finansieringssystemet.  

– Det har vært mange spørsmål knyttet til hva de reelle kostnadene med pensjon er. Og vi har forståelse for at rapporten er utarbeidet for å få et bilde på situasjonen. Samtidig er vi bekymret når vi mener det er feil tallgrunnlag som brukes. Vi har erfaringer med at en del barnehager i dag har høyere pensjonskostnader enn det som kommer fram i rapporten, og at det er opp til kommunen å avgjøre om de skal få økt tilskudd eller ikke. Når da regjeringen nå kanskje bygger en ny ordning på for lave tall, er det ekstremt viktig at de i tillegg legger til grunn en ordning hvor alle barnehagene med høye pensjonskostnader faktisk får dette kompensert, og at det ikke da er opp til hver enkelt kommune å avgjøre dette eller ikke som det er i dag. Resultatet kan bli kroken på døra for en del barnehager som sliter med økonomien, og det kan presse betingelsene for de ansatte i ytterste konsekvens dersom kostnadene til pensjon blir mye høyere.

– Men ville det ikke vært bedre å ha en pensjonsløsning hvor barnehagene fikk dekket de faktiske kostnadene?

– Det vil være ekstremt byråkratisk, og vil koste mange ressurser i gjennomføring. I tillegg vil da bekymringen ligge der for hva de reelle kostnadene ved framtidige forhandlinger og endringer i ordningene vil være. Vil man da kunne være sikker på at kommunene dekker utgiftene i framtiden også? En ny ordning må være en ordning man kan stole på gir inndekning.

Savner helhetstenkning

En del av problemet, slik Lindboe ser det, er at regjeringen med dette kun ser på en del av selve finansieringssystemet, og ikke helheten.

– Man må se på nettopp helheten i finansieringssystemet hvis man er opptatt av at barnehager ikke skal få for mye eller for lite penger. Når man her ser på et område der barnehager i snitt kan være overfinansiert, men at man samtidig vet at det er andre områder hvor det er underfinansiering, er det et problem.

– For utfordringene der ute i dag er nettopp den finansieringsordningen vi har i dag. Det er stor ulikhet i tilskudd fra kommune til kommune. I tillegg har man utfordringer når det kommer nye normer som man ikke får finansiert før etter to år, da har man et etterslep. Dette er utrolig uforutsigbart og et urettferdig system. Så det er vår oppfordring til regjeringen at de må se hele systemet under ett. Vi ønsker at det skal en ny ordning på utredning, hvor pensjon inngår. Men man kan ikke se på en ting og glemme resten. Her er det brukt lupe på en liten del, uten å se på resten.

Barnehage.no har forelagt Kunnskapsdepartementet kritikken fra PBL-direktøren. Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) sier regjeringen er i gang med et omfattende arbeid.

– Vi er i gang med et omfattende arbeid der vi ser på reguleringen av private barnehager, både finansiering, reglene for bruk av tilskudd og annet. Målet for oss er barnehager med høy kvalitet der barn trives, og en mangfoldig barnehagesektor.

 – I dette arbeidet har vi bedt om noe mer kunnskap for å være sikre på at vi tar utgangspunkt i fakta, den siste rapporten fra Telemarksforskning er en av disse. I tillegg har andre utredninger sett på økonomiske forskjeller, eksempelvis at barnehager som går med gode overskudd kjennetegnes av at de er store, har mange barn under tre år eller er tilknyttet konsern. Vi ser på flere elementer i dette og vil sende et forslag til endringer i barnehageloven på høring før sommeren.

Små barnehager

I analysen har Telemarksforskning også sett på kostnadene ved å drive små barnehager. Basert på 2017-tall, er konklusjonen at det kan være hensiktsmessig å se på et høyere tilskudd for de 25 første heltidsplassene i alle barnehagene, for deretter å redusere satsene for tilskudd.

– Mange små barnehager gir tilbakemelding om at det er vanskelig å drive forsvarlig når de likebehandles med store barnehagekjeder. Vi vil derfor se på om tilskudd i større grad kan fordeles på en måte som ivaretar de små barnehagene bedre. Det er viktig for mangfoldet, sier Sanner.

– Vi støtter intensjonen om å ha et tilskuddssystem som støtter opp under alle typer private barnehager og gir de muligheter til å drifte på sikt og gå med et sunt og nødvendig overskudd. Men vi er usikker på om dette er riktig måte å gjøre det på. Før vi har sterke meninger om forslaget som Telemarksforskning her legger på bordet, ønsker vi å gå nærmere inn i dette og se på ulike konsekvenser av forslaget, sier Lindboe.

 Telemarksforskning har også sett på mulighetene for å differensiere tilskuddet til administrasjonskostnader etter størrelsen på barnehagen. Men at tallgrunnlaget her er for dårlig til å gjøre en god analyse av hvordan tilskuddet til administrasjon bør differensieres.