Staten torpederer lønnsevnen i private barnehager

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Ifølge Hurdalsplattformen vil regjeringen stille krav om at private barnehager skal tilby like gode lønns- og pensjonsvilkår som kommunale barnehager.

Dette er å slå inn åpne dører, ettersom minst 95 prosent av alle private barnehager i årevis har vært omfattet av landsdekkende og konkurransedyktige tariffavtaler.

For fremtiden er imidlertid de likeverdige lønns- og pensjonsvilkårene truet. Og utrolig nok er det Kunnskapsdepartementet og staten selv som sparker beina under barnehagenes forutsetninger for å oppfylle regjeringens ambisjoner.

Private barnehager har i alle år levert minst like gode tjenester som kommunale barnehager, og med like gode vilkår for de ansatte, men for en lavere kostnad for det offentlige.

For selv om private barnehager etter loven har krav på å bli økonomisk likeverdig behandlet, blir de ikke likebehandlet krone for krone. I 2022 gikk det 86-87 kroner i tilskudd til en privat barnehageplass for hver 100-lapp som det offentlige brukte på en kommunal plass.

Etter dette har flere politiske beslutninger bidratt til å forverre situasjonen ytterligere:

• Et kutt i pensjonspåslaget på 600 millioner kroner har ført til at mange hundre private barnehager ikke lenger får dekket sine reelle pensjonskostnader.

• Et krav om at hver privat barnehage skulle være et selvstendig rettssubjekt påfører private barnehager en årlig ekstrakostnad på mer enn 100 millioner kroner til byråkrati og administrasjon.
• I 2023 fikk private barnehager om lag 780 millioner kroner mindre i tilskudd enn de ville fått dersom riktig lønns- og prisvekst lå til grunn for tilskuddsberegningene. Kommunene fikk gjennom revidert nasjonalbudsjett mer penger for å håndtere den høye lønns- og prisveksten, men politikerne avsto fra å sikre private barnehager tilsvarende, samtidig kompensasjon.

Det foreløpig siste – og svært alvorlige – utfallet mot sektoren er at Kunnskapsdepartementet i april i år anket en tingrettsdom som kunne sikret en noe mer reell likebehandling av private og kommunale barnehager.

Situasjonen er nå kritisk for svært mange private barnehager. I 2022 gikk 45 prosent av alle ordinære private barnehager med underskudd. Av barnehager som er nedlagt de siste to årene, er det overveiende flertallet private.

Denne situasjonen ser vi i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) svært alvorlig på, ikke minst når vi i slutten av mai skal forhandle med fagforeningene om årets hovedoppgjør.

For på den ene siden vet medlemsbarnehagene at de må være konkurransedyktige på lønn og pensjon for fortsatt å kunne være attraktive arbeidsgivere – og levere barnehagetilbud av høy kvalitet.

På den annen side er barnehagenes evne til fortsatt å kunne konkurrere med det offentlige betydelig svekket – nettopp av det offentlige.