– Gir partene en meget vanskelig oppgave

Det er spørsmålet mange i den private delen av barnehagesektoren stiller seg, etter at regjeringen for en drøy måned siden valgte å anke tingrettsdommen som ga barnehager rett til å få dekket kostnader som overstiger et senket generelt pensjonspåslag.

– Regjeringens anke er et svik mot de private barnehagene, og de ansatte i disse barnehagene som definitivt fortjener lønns- og pensjonsvilkår som minst er på linje med det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager, sier administrerende direktør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund), Jørn-Tommy Schjelderup.

Mindre enn kommunen

Høsten 2021 besluttet Stortinget som kjent å senke private barnehagers påslag til pensjon fra 13 til 10 prosent av kommunens lønnskostnader til barnehageansatte.

Til sammenligning: Kommunenes pensjonskostnader til egne barnehageansatte har i årene etter lagt på rundt 17 prosent i snitt, etter Telemarksforsknings beregninger.

Likevel har PBLs medlemmer greid å tilby konkurransedyktige lønns- og pensjonsordninger, poengterer arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen.

Begrunnelsen som ble brukt i forbindelse med stortingsvedtaket om å senke pensjonspåslaget, var at de private barnehagene samlet sett fikk mer til pensjon enn beregninger viste at de brukte på pensjon.

Konsekvensen har blitt trangere økonomi for private barnehager, som ikke har anledning til å operere med andre inntektskilder enn tilskudd og foreldrebetaling.

Ordinære private barnehager hadde i 2022 i gjennomsnitt et overskudd på 0,1 prosent, ifølge PBLs faktanettsted barnehagemonitor.no.

45 prosent av barnehagene gikk med underskudd. Mange har også lagt ned.

– Kunne vært livbøyen

Med andre ord: Det økonomiske slingringsmonnet som pensjonstilskuddet tidligere kunne bidra til, er nå borte. Det kan alle private barnehager merke, men ikke minst dem som betaler mer for pensjon enn de mottar i pensjonspåslag.

Disse kan i utgangspunktet søke hjemkommunen om å få dekket reelle pensjonskostnader, begrenset oppad til kommunens egne kostnader.

I praksis har likevel mange fått avslag på slike søknader, fordi pensjonsavtalen deres regnes som inngått etter et skjæringspunkt satt til 1. januar 2019.

Det var dette som nylig fikk tre private barnehager til å gå til sak mot staten. En sak de vant i Oslo tingrett, hvor PBL-barnehagene fikk medhold i at skjæringsdatoen er i strid med barnehagelovens krav om økonomisk likeverdig behandling.

Men staten ved Kunnskapsdepartementet godtok ikke konklusjonen.

– Dommen fra tingretten kunne vært livbøyen for mange private barnehager som nå kjemper for muligheten til fortsatt å kunne gi et godt tilbud til barn og foreldre. Regjeringens beslutning om å anke dommen skyver enda flere private barnehager utenfor stupet – og den forverrer en allerede svært krevende situasjon i sektoren, sier Schjelderup.

 Mer enn 200 millioner totalt

Ifølge PBL har deres medlemsbarnehager for årene 2022 og 2023 mer enn 200 millioner kroner i udekte pensjonskostnader, på tross av politiske intensjoner om at private barnehager skal få disse dekket.

Et paradoks i det hele:

Så sent som i 2020, da forrige regjering foreslo å kutte pensjonstilskuddet ned til 11 prosent av kommunale lønnsutgifter til barnehageansatte, stilte Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen på Stortinget en rekke spørsmål der de utfordret regjeringen på hvordan søknadsordningen ville fungere. Som:

•  Kan departementet garantere at alle barnehager som søker om å få dekket pensjonsutgifter utover 11 prosent får dette innvilget?
•  Hvor mye har regjeringen foreslått i økte øremerkede bevilgninger for å sikre at private barnehager og deres ansatte kan få dekket sine pensjonsutgifter?
•  Hvordan skal barnehager med høye pensjonsutgifter få dekket utgiftene dersom kommunen avslår søknaden?

Senterpartiet kalte den gang ordningen byråkratisk og krevende.

Advarer om konsekvenser

Til Nordlys (krever abonnement), som omtalte temaet nylig, advarer lokale ledere av private barnehager i Tromsø om følgene av at kommunen gir avslag på søknader om pensjonsdekning.

– Vi ønsker jo å ha utdannede ansatte med høy ansiennitet med den stabiliteten, fagkunnskapen og kvaliteten de står for. Men når folk slutter og skifter beite nå, så må vi vurdere hvem som står på søkerlistene. Må vi ta en yngre med lav ansiennitet og lave pensjonskostnader for å spare penger? Det er trist at vi ikke kan gå etter kvaliteten, sier Veronica Langaune, daglig leder i Norrøna barnehage, til avisen.

Cirka 80 prosent av budsjettet til de private barnehagene går til lønnskostnader, så det er lite annet å kutte i. Til slutt går det ut over ungene, sier Bjarne Stenersen i samvirkeforetaket Ibid.

– Skal vi la være å ansette fagarbeidere, fordi det ikke er krav om det i dag? Skal vi ta ansatte med lavere ansiennitet, fordi det er billigere arbeidskraft? Er det dit man vil med barnehagene? Det er tydelig at det er den veien det kommer til å gå, fordi det er det eneste området vi kan kutte på, uttaler Stenersen til Nordlys.

Frykter konflikt og streik

– De binder oss på hender og føtter. Vi har en vanskelig inngang til kjempeviktige forhandlinger. Vi ønsker også i fremtiden å kunne gi ansatte gode pensjonsbetingelser, men vi får ikke tilskudd til å gi det, sier Christian Sæter Gulbrandsen og Live Ulhin-Hansen til Nidaros (krever abonnement).

Han er styrer i Hagebyen private barnehage på Valentinlyst, hun daglig leder i Stiftelsen Aurora, som eier tre private barnehager i Trondheim.

De legger ikke skjul på at de er redde for konflikt og streik, og forklarer at de går ut i forkant av tarifforhandlingene fordi de ønsker å belyse bakgrunnen, og fortelle om det de betegner som en kritisk situasjon for private barnehager.

Duoen viser til beregninger PBL har gjort basert på tall fra Telemarksforskning, som viser at for hver 100-lapp som går til en offentlig barnehageplass, må private nøye seg med 86-87 kroner.

– Det er en kritisk situasjon. Det er staten som legger føringene for finansieringen vår, og nå er forskjellsbehandlingen mellom kommunale og private barnehager på et historisk høyt nivå. Vi blir ikke finansiert på en bærekraftig måte, sier Gulbrandsen til lokalavisen.

Vil ansvarliggjøre regjeringen

Det er med dette bakteppet at tarifforhandlingene mellom PBL på arbeidsgiversiden og Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta på arbeidstakersiden starter onsdag 29. mai.

På forhånd gir PBL-direktøren regjeringen en betydelig del av ansvaret for at årets forhandlinger har et svært krevende utgangspunkt:

– Regjeringens beslutning om å anke tingrettens dom gir partene i årets tarifforhandlinger en veldig vanskelig oppgave: Hvordan sikre de ansatte fortsatt like gode pensjonsordninger som det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager, men til halvparten av kostnaden som kommunene selv bruker på pensjon til ansatte i kommunale barnehager?

– På den ene siden sier regjeringen i Hurdalsplattformen at den vil stille krav om at alle private barnehager skal tilby like gode lønns- og arbeidsvilkår som kommunale barnehager. På den annen side går departementet rettens vei for å stoppe private barnehager fra å kunne innfri kravet. Det er helt uforståelig og også svært skuffende, mener Schjelderup.

Kunnskapsdepartementet ved politisk ledelse har blitt spurt, men takket nei til å kommentere denne saken.