Sp om private barnehager: – Må selvfølgelig gå i overskudd

Maren Grøthe (Sp) sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og representerer det ene av våre to regjeringspartier. Partier som i Hurdalsplattformen har forpliktet seg til å innføre «et bedre regelverk for barnehagesektoren». Med strengere regulering.

Kanskje ikke så rart da, at samtalen startet med spørsmål om hva som kan forventes av ny regulering og finansiering av barnehagesektoren, da Grøthe var gjest hos Lars Kolbeinstveit i PBL-podden nylig.

– Senterpartiet har over tid vært opptatt av at vi må lande et godt og forutsigbart finansieringssystem, særlig for de private barnehagene, innledet Grøthe.

– Vårt mål er nå at vi skal starte arbeidet med å se nærmere på Storberget-utvalget og se hvilke forslag vi skal gå videre med og hvilke forslag vi ikke skal gå videre med. Og at vi nå i løpet av denne perioden forhåpentligvis lander et finansieringssystem som kan stå seg over tid, fortsatte hun.

– En del å gå på

Grøthe poengterte også at hun ser at veldig mange barnehager nå går i underskudd.

– Det er jo ikke et mål. Ikke i det hele tatt. På en del ting ser vi at vi har en del å gå på, slo hun fast.

Og forklarte:

– Senterpartiet sin inngang har vært at det beste hadde vært om vi nå hadde greid å lande et nytt forlik i Stortinget. Rett og slett for å fjerne usikkerheten ved at hvem som sitter i regjering påvirker hvilke vilkår vi har å drive barnehage på.

– Men selvfølgelig: Skal vi få det til, så krever det litt av oss alle. Da må nok både vi som regjeringsparti gi litt, men også opposisjonen forvente at de må gi litt. Så er spørsmålet om vi greier det når det kommer til stykket. Jeg håper det, men tiden vil vise, sa Grøthe.

Regjeringen har altså varslet en helhetlig gjennomgang av regelverket for styring og finansiering av barnehagesektoren. Det sist kommuniserte fra toppen av Kunnskapsdepartementet, er at dette skal skje i løpet av 2023.

Tilspisset

Den senere tid har vi sett diskusjonen tilspisse seg omkring like- eller forskjellsbehandling av private, ideelle og offentlige barnehager. Til det kommenterte Grøthe at hun på generelt grunnlag kan forstå at hele debatten kan skape usikkerhet.

– Senterpartiet har vært et sentrumsparti som hele veien har vært opptatt av at vi skal finne en gyllen middelvei. Og så mener jeg jo at kanskje særlig langt ut på venstresiden, men også en del på høyresiden, at man lar det gå litt sport i å drive politiske diskusjoner som gir mer usikkerhet. Når det gjelder akkurat likebehandling, så er jeg glad for at vi greide å skape et bredt flertall knyttet til merknaden om at vi fortsatt ønsker likebehandling da vi behandlet endringer i barnehageloven i fjor.

Konfrontert med at regjeringen i sin nye barnehagestrategi vil flytte oppmerksomhet fra likebehandling av barnehager til likeverdig behandling av barn, og muligheten som da oppstår for å forskjellsbehandle barnehager, sa Grøthe:

– Det er ikke så viktig hvem som egentlig driver barnehagen. Det som er viktig er hvilket tilbud vi greier å gi til ungene. Og der ser vi at det er ulike utfordringer.

– Ikke enkelt

Hun trakk fram forhold som smådriftsulemper og behov for styrket innsats i levekårsutsatte områder.

– Jeg tror ikke det (åpningen for å behandle barnehager ulikt, journ. anm.) nødvendigvis trenger å ha sammenheng med at man vil svekke private barnehager fordi de drives av private. Jeg tror heller det handler om hvilke grep man kan ta for å styrke de som er særlig utsatt for å gå i underskudd, sa Grøthe.

Hvorpå Kolbeinstveit fulgte opp:

– Er det ikke en fare for at intensjonen om å hjelpe små, ideelle eller private barnehager som har høyere administrasjonskostnader vil medføre tilpasningsproblematikk? Noen ganger kan det jo faktisk være at en liten barnehage går dårlig fordi den ikke drives effektivt?

– Det du sier illustrerer kompleksiteten i barnehagesektoren vår, som vi skal ivareta gjennom finansieringssystemet. Vi har små barnehager, vi har store barnehager, vi har barnehager som drives godt med lavt sykefravær og vi har barnehager som kanskje ikke drives fullt så godt. Og vi har barnehager med helt ulike utfordringer. Jeg skal være den første til å innrømme at det ikke er en enkel jobb å få til et finansieringssystem som ivaretar alle de ulike tingene, svarte Grøthe.

Næringsvennlig

Sp-representanten benyttet anledningen til å trekke fram natur- og gårdsbarnehagene som illustrasjon på mangfold som private barnehager har bidratt med, og trakk fram bevissthet på mat. Men roste også andre profilbarnehager.

– Enten det er friluftsbarnehager, musikkbarnehager eller annet, tror jeg det er et veldig positivt tilskudd til velferdstilbudet vårt, som også sikkert har utfordret offentlige barnehager til å strekke seg litt mer, sa Grøthe.

Hun understreket også at Senterpartiet tradisjonelt har vært opptatt av å være et næringsvennlig parti, og særlig knyttet til distrikter.

– Barnehagene har vært en viktig arbeidsplass for mange, og det er mange som har turt å ta litt vanskelige beslutninger og turt å satse for å opprettholde barnehager rundt om. De skal vi ta hensyn til og ivareta. Jeg mener også at vi må anerkjenne at det å drifte en privat barnehage selvfølgelig må gå i overskudd. For du må kunne investere i både bygg, i mer kompetanse til de ansatte og ikke minst så skal det lønne seg å ta en risiko og tørre å ta ansvar for å drive et velferdstilbud. Og det mener jeg kanskje man glemmer litt i debatten.

– Poenget med overskudd er jo også å ha en form for sikkerhet, når strømregningen plutselig går i taket slik vi har sett, eller noe skjer som at taket lekker eller du må oppgradere lekeapparater og så videre. Det er jo ofte det overskudd går til, fortsatte hun.

Oppfordring til barnehagene

Kolbeinstveit ville også ha Grøthes synspunkter på regjeringens ønske om å gi kommunene sterkere virkemidler til å styre barnehagesektoren:

– Ofte kan det bli en konfliktlinje mellom det å forsvare private barnehager, eller gi kommunen mer makt. Og Senterpartiet er jo veldig opptatt av å styrke lokaldemokratiet. Men er ikke valgfriheten viktig å hegne om, også for Senterpartiet?

Til det svarte hun at det er kommunene som er barnehagemyndighet, og ansvarlige for tilbudet. Men hun framsto samtidig lydhør for bekymringen mange barnehager har rundt mer kommunal styring.

– Jeg har snakket med mange barnehager rundt om, som kanskje opplever at ikke alle kommuner anerkjenner det tilbudet de gir. Jeg tror vi med fordel kunne ha prøvd å legge til rette for et større samarbeid mellom kommuner og private barnehager, sa Grøthe.

Som hadde følgende oppfordring til de private barnehagene:

– Inviter deres lokalpolitikere ut og la dem få se hva slags tilbud dere faktisk gir. For det er klart, i en diskusjon knyttet til kommuneøkonomi så er det fort gjort at man ser på tall og ikke på tilbud.

– Jeg tror det som nå oppleves som usikkerhet kan bli en styrke på sikt ved at man kanskje klarer å samarbeide mer på tvers. Det tror jeg kunne vært en fordel for veldig mange kommuner og barnehager, fortsatte Grøthe.

Bunnplanke?

Når det gjelder de store forskjellene i tilskuddsnivå som kan gjøre seg gjeldende fra en kommune til den neste, og mindretallsforslaget fra Storberget-rapporten om en bunnplanke i finansieringen, holdt hun døra på gløtt for at det kunne være en fordel å utjevne litt.

– Samtidig så har vi ikke gått nærmere inn i Storberget-utvalget og de konkrete forslagene ennå. Så jeg kan ikke si noe mer ut over det.

Det er fordeler og ulemper med dagens system, slik Grøthe ser det. Fordelene knytter hun til lokaldemokratiet og at kommunene tross alt er ulike. Samtidig poengterer hun at forskjell på nærmere 100.000 kroner per barn det ene ytterpunktet til det andre, er mye.

– Jeg har ikke landet ennå, på hva som blir den beste løsningen. Men jeg er jo enig med Elise Waagen (Ap) i at målet skal være at alle unger skal møte et best mulig tilbud. Når vi har mange nasjonale krav, taler jo det for at man må legge til rette for at alle skal ha mulighet til å følge dem opp.

LES OGSÅ:

Waagen om private barnehager: – Noen har litt tøffere rammevilkår enn man burde ha

– Er det så viktig at alle barnehager i landet har et likt tilbud? Ville Kolbeinstveit vite – og viste til at regjeringspartner Ap tradisjonelt har vært opptatt av likhet.

– Kommer an på hva du legger i ordet likhet. Jeg mener det er viktig at alle unger skal få samme mulighet til å lykkes. Det har også en sammenheng med hvor mange pedagoger de møter i barnehagen, og hvilken oppfølging de får når de møter barnehagen. Alle undersøkelser viser at barnehagen er enda mer viktig enn vi tror de første årene i barnets liv. Samtidig mener jeg også at det er en styrke at vi kan gi et ulikt tilbud ut fra at unger har ulike behov.

Rettferdig og forutsigbart

Avslutningsvis minnet Grøthe om at mye har skjedd siden barnehageforliket. Hun oppfatter erkjennelsen om at det er behov for å gjøre noe med regulering og finansiering, som tverrpolitisk.

– Før skulle alle ha et barnehagetilbud sånn at foreldrene kunne gå på jobb. Nå har vi kommet dit at barnehagen faktisk skal være et godt springbrett til unge ut i livet. Og så er finansieringssystem og regulering nøkkelen. Men det er ingen tvil om at private barnehager har vært sentrale for at vi har kommet dit vi er i dag. Og jeg anerkjenner og at private barnehager har vært en motor i å gjøre barnehagetilbudet til noe mer enn bare en plass vi skal oppbevare ungene, sa Grøthe.

Hun ga også Kolbeinstveit støtte for at poenget om at private barnehager bidrar til å senke samfunnets barnehagekostnader, kanskje er litt underkommunisert.

– Målet vårt må være å lande et rettferdig og forutsigbart finansieringssystem som gir trygghet for at vi igjen kan rette fokus mot at vi skal ha en barnehage av god kvalitet. Og at både private og offentlige barnehager kan få tid og rom til å konsentrere seg om nettopp det.

PBL-podden er å finne på både A-cast og Spotify.