Daglig leder Asbjørn Jøntvedt ved populære Fiskebekk barnehage i Gjesdal synes det er vanskelig å forstå detaljene i utregningen, og umulig å akseptere utslagene.Foto: privat
Nye tall viser massiv underdekning på pensjon: Halvparten får ikke nok
Ferske beregninger avslører at hele 53 prosent av PBLs medlemsbarnehager ikke får dekket reelle pensjonsutgifter i år. Å søke kostnadsdekning hjelper langt fra alle.
Fiskebekk barnehage i Gjesdal, trenger for eksempel 125.492 kroner ekstra for å få dekket pensjonsutgifter for sine ansatte for 2022, men får bare 36.903 kroner - ifølge tall fra PBL.
Dette til tross for at kommunen reelt sett har høyere pensjonsutgifter i snitt for sine barnehageansatte, enn den private barnehagen har.
Ikke greit, synes daglig leder Asbjørn Jøntvedt.
– Det er urimelig at vi ikke kan få dekket det som vi skal få dekket. Det må være noe feil i finansieringssystemet som regjeringen har ansvar for. Jeg synes det er for galt at det skal være sånn. Det kan jo svekke arbeidsvilkårene til våre ansatte i forhold til de kommunale, sier han.
Gikk inn for kutt
Da regjeringen og stortingsflertallet i fjor gikk inn for kutt i pensjonspåslaget for private barnehager, var begrunnelsen at den sjablongbaserte ordningen ga barnehagene for mye i pensjonstilskudd.
Slik er de nye reglene
Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter i driftstilskuddet til private barnehager på 10 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene. For enkeltstående barnehager trappes påslaget gradvis ned med 12 prosent i 2022, 11 prosent i 2023 og deretter 10 prosent. Tidligere var satsen prosent for alle.
(Med enkeltstående private barnehager menes barnehager som ikke inngår i en sammenslutning med to eller flere barnehager).
«Med dagens pensjonspåslag på 13 prosent får om lag 90 prosent av de private barnehagene mer til pensjon enn de faktisk bruker på pensjon til sine ansatte. Det betyr at staten i 2019 betalte ut en milliard kroner mer til pensjon enn det barnehagene faktisk brukte på pensjon».
Hun trakk også fram at:
«Barnehager som har høyere pensjonsutgifter vil fortsatt kunne søke kommunen om å få dekket kostnadene utover påslaget.»
Annonse
Det siste innebærer imidlertid ikke at alle som søker, får det de søker om.
185 millioner kroner
Ni måneder etter at «pensjonssjokket» ble presentert, viser PBLs beregninger at 53% av medlemsbarnehagene er i posisjon til å søke kostnadsdekning i 2022, for et samlet beløp på drøye 185 millioner kroner.
– Dette viser at PBLs advarsel om å kutte i pensjonstilskuddet uten å utrede konsekvensene var på sin plass. Nå vil altså et enormt antall private barnehager gå inn i et budsjettår hvor pensjonskostnadene faktisk ikke blir dekket. I tillegg vil svært mange barnehager ikke få dekket dette gjennom søknad, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
– Til tross for at det står klart og tydelig i regelverket at man gjennom søknad skal få dekket sine pensjonskostnader, kan altså kommunen ved å bruke en annen konto for å betale pensjonskostnaden til sine egne kommunalt ansatte, få redusert kostnaden teoretisk slik at private barnehager ikke får søknaden godkjent, fortsetter han.
Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.Foto: PBL
Fond senker «taket»
Per 29. august hadde PBL søkt kommunene om et beløp på 106 millioner kroner, fordelt på 619 medlemsbarnehager. Allerede kan samfunnsøkonomisk avdeling med stor sannsynlighet anslå at:
74 av disse vil få avslag på sine søknader.
139 vil få avkortet sin søknadssum.
For 175 barnehager er utslaget ukjent (man mangler opplysninger fra kommunen).
231 vil få det de søker om.
Årsaken til at ikke alle får hele søknadssummen er at utgiftene til pensjon i kommunale barnehager danner øvre grense for hvor mye private barnehager kan få i hver enkelt kommune.
Samt at kommunene kan bruke av premiefond for å dekke egne pensjonsutgifter, hvilket senker «taket» for hva private kan få kostnadsdekket.
Kort forklart består premiefond av overskudd i pensjonsordningen fra tidligere år. Både kommuner og private selskaper kan ha dem, og midlene kan bare brukes til fremtidig premiebetaling.
Frykter konsekvensene
Gjesdal kommune bruker i 2022 nær 1,2 millioner kroner fra premiefond for å dekke pensjonspremier for sine barnehageansatte. For Fiskebekk barnehage innebærer dette en differanse på 88.589 kroner mellom reelle pensjonsutgifter i år, og summen det gis tilskudd for. Hadde kommunens reelle pensjonsutgifter dette året vært lagt til grunn, ville barnehagen fått kostnadsdekket hele søknadsbeløpet på 125.492 kroner.
– Det kan få store konsekvenser for vår del. De ansatte er de viktigste ressursene vi har her hos oss. Hvis ikke de får like gode lønns og arbeidsvilkår som i de kommunale barnehagene – som de absolutt fortjener – så vet jeg ikke hvor lenge vi får beholde dem, sier daglig leder Asbjørn Jøntvedt.
Han frykter at Fiskebekk barnehage ikke vil kunne opprettholde et så godt tilbud og like gode vilkår til de ansatte som det de har i dag – selv om det er det de ønsker.
– Det har blitt mindre tilskudd generelt – pensjonspåslaget er bare en del av det – og i verste fall er vi ikke levedyktig her i det hele tatt. Det ville være trist.
– En skandale
Fiskebekk barnehage har plass til cirka 60 barn. 29 søkere hadde dem på førsteplass i år.
– Vi var den barnehagen som hadde mest søkere i Gjesdal kommune i år. Vi er en god barnehage med et godt rykte og de ansatte gjør en kjempejobb. Det må ikke være sånn at vi ikke får de tilskudd vi skal ha for å kunne opprettholde den gode jobben, sier Jøntvedt.
Eksempelet han representerer, er ikke enestående.
PBL regner med at cirka en tredjedel av de 619 søknadene som hittil er sendt, vil ende med hel eller delvis avkortning. Ytterligere 28% har ukjent utfall.
– Dette er faktisk en skandale og en vesentlig årsak til at de gode lønns- og arbeidsvilkårene og PBLs gode barnehagepensjon nå er truet. Det er trist at vi må gå til brudd i forhandlingene. Totalt sett har vi en barnehagesektor som ikke er bærekraftig. Det må tas kraftige grep fra Stortinget og regjeringens side for å få rettet dette opp umiddelbart, sier Schjelderup.
Forhandlingene han viser til, er tarifforhandlingene mellom PBL på den ene siden og Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta på den andre sist uke, som strandet på uenigheter om pensjon.
Både nåværende og tidligere kunnskapsministere har pekt på at private barnehager fikk for mye i pensjonstilskudd med den gamle ordningen. Mens PBL har advart mot bruk av ufullstendig tallgrunnlag.
I 2019 ble for øvrig PBL enig med fagforeningene om en ny pensjonsordning for arbeidstakere i private barnehager. Den nye ordningen fikk navnet «barnehagepensjon», og ble gjeldende for 29.000 ansatte, og trådte i kraft samtidig som den nye pensjonen i offentlig sektor, 1. januar 2020.
– Hvilken betydning fikk det?
– Kostnadene for barnehagene i 2020 ville vært på cirka 11,9% av lønn hvis vi hadde videreført gammel ytelsespensjon, mens de ved innføring av den nye ordningen ble stipulert til 12,6%. Økningen i 2020 skyldes delvis en engangskostnad som oppstår når man avvikler en ytelsesordning. Over tid vil kostnadene gå noe nedover, og dermed gi rom for å ferdigstille den «pakken» som en framtidig AFP og tjenestepensjon bør være. På den måten kan vi sørge for at vi alltid har helt konkurransedyktige betingelser, også på området pensjon, også i framtiden, forklarer Schjelderup.
– Håpløs søknadsordning
– Problemet nå er at 53% av medlemsbarnehagene på PBLs barnehagepensjon ikke får dekket kostnadene over dagens sjablong, fortsetter han.
– Svært mange vil ikke engang gjennom en håpløs søknadsordning få dekket pensjonskostnadene for de ansatte, som jo er selve bærebjelken for kvalitet i barnehagene.
Svarene så langt
Av de søknadene PBL så langt har fått svar på, har 23 fått innvilget søkebeløp i sin helhet, mens 16 har fått avkortet beløpet eller blitt gitt avslag grunnet kommunens «tak».
Til sammen fikk disse barnehagene 5,3 millioner kroner for lite gjennom sjablongsatsene som Stortinget har vedtatt at for 2022 ligger på 12% for enkeltstående og 10% for barnehager i kjede.
Barnehagene har fått 3,9 millioner kroner innvilget, mens avkortet søkebeløp er 1,4 millioner kroner.
Kilde: PBL (tall per 29.08)
Argumentet mot å la kommunens bruk av premiefond inngå i grunnlaget som private barnehager kan søke kostnadsdekning innenfor, er at disse midlene har ligget til grunn for beregningen av kommunens pensjonsutgifter tidligere år, har statsråd Brenna tidligere forklart overfor Stortinget.
Det synes ikke PBL-direktøren er et argument som holder mål.
– Faktum er at over halvparten av våre medlemsbarnehager med PBL Barnehagepensjon ikke får dekket reelle pensjonskostnader til sine ansatte, og at enhver kommune som teoretisk senker sine pensjonskostnader til ansatte i kommunale barnehager gjennom å betale regningen fra to kontoer, hindrer regelverkets intensjon om å dekke pensjonskostnadene til de ansatte i private barnehager.
Sikkerhetsventil
– Ut fra framstillingene fra ulike hold, kan man få inntrykk av at vi har gått fra at 90% fikk for mye til at 50% prosent får for lite. Hvilken løsning burde vært valgt for å sikre at det offentlige ikke bruker for mye, og at barnehagene får nok til pensjon?
– Pensjonssjablongen med tilhørende regelverk har en skriftlig intensjon som sier at de private barnehagene som kan dokumentere høyere pensjonskostnader skal få dekket dette gjennom en søknad. Når du senker sjablongen og har gjort vedtak på at 600 millioner kroner tas ut av et samlet pensjonstilskudd, så skulle jo forutsetningen være at en søknad ville gitt dekning. Det gjør den ikke. Så regjeringen må snarest mulig sikre at søknadsordningen virker slik den er ment å gjøre.
Det gjøres enkelt ved å endre regelverket for denne sikkerhetsventilen, mener Schjelderup.
– På lengre sikt må sjablongen justeres på et riktigere nivå, men dette må ses i sammenheng med hele finansieringen slik at private barnehager settes i stand til å levere på de samme nasjonale kravene som også kommunale barnehager skal levere på.
