Som barnehage.no tidligere har omtalt, leverte Velferdstjenesteutvalget sin rapport 1. desember. Rapporten har vært på høring, og høringsfristen gikk ut 15. mars i år.
Kort oppsummert har utvalget kartlagt og analysert lønnsomhet og pengestrømmer hos kommersielle og ideelle leverandører av velferdstjenester. I rapporten konkluderte utvalget med at det var høy lønnsomhet i barnehagesektoren. Her valgte de å komme med forslag til særlige tiltak.
Det har kommet en rekke svar på høringen. Barnehage.no har gått gjennom noen av dem. De fleste høringssvarene er svært omfattende, og dermed har vi ikke mulighet til å gjengi alt.
Finansiering
I rapporten foreslo utvalget blant annet en endring i finansieringssystemet for private barnehager. Målet med forslaget var at det på sikt vil kunne redusere utgifter for det offentlige.
I rapporten heter det:
«Forslaget om at kommunene skal få mer fleksibilitet finanseringen av private barnehager er sentralt. Utvalget foreslår å oppheve nasjonale regler for finansering av private barnehager, og at det blir opp til kommunen å velge både finansieringsform, finanseringsnivå og lengden på kontrakten med private barnehager i sin kommune. Utvalget foreslår også en presisering av varigheten av tilskuddsfinansieringen slik den er regulert i dagens barnehagelov.»
Kritisk
En av aktørene som er kritisk til dette forslaget er PBL (Private Barnehagers Landsforbund). De skriver i sitt høringssvar at de er kritisk til at utvalget kommer med tilrådinger om det de omtaler som «til dels radikale endringer i finansieringssystemet for private barnehager.»
«PBL savner en vurdering av konsekvensene forslagene vil ha for kvaliteten, mangfoldet og valgfriheten i barnehagesektoren. PBL mener utvalget baserer sine tilrådninger på antatte årsakssammenhenger som utvalget selv understreker det hefter stor usikkerhet ved. PBL mener dette er en vesentlig innvending mot utvalgets analyse og tilrådninger om private barnehager, og et viktig forbehold når utvalgets arbeid skal følges opp.»
Videre skriver PBL:
«PBL mener nasjonale krav til private barnehager fordrer nasjonale regler for finansiering. Utvalgets forslag om mer kommunal fleksibilitet vil utvilsomt føre til økt forskjellsbehandling av private barnehager og av kommunale og private barnehager. Det vil bryte med prinsippet om økonomisk likeverdig behandling, og ha store negative konsekvenser for barnehagetilbudet til norske barn. PBL advarer derfor sterkt mot dette.»
Konsekvenser
Også NLM-barnehagene er kritisk.
«Utvalgets analyse viser at lønnsomheten varierer og at forskjellene forblir uforklart. En større andel private barnehager har kritisk lave marginer enn vesentlig høye marginer, og det er derfor vanskelig å slutte seg til påstanden om at lønnsomheten i sektoren tilsier at det offentlige har betalt for mye tilskudd. Den høye andelen private barnehager med lave driftsmarginer kan like gjerne gi motsatt konklusjon.»
«NLM-barnehagene mener utvalgets tilrådning om lokale forskrifter for finansiering av private barnehager vil sette både kvaliteten og mangfoldet i private barnehager i spill.»
En enkeltstående barnehage har også kommet med sitt høringssvar. Smedhusåsen barnehage SA peker på at utvalgets forslag om å oppheve nasjonale regler for finansiering av private barnehager potensielt kan få store og utilsiktede konsekvenser.
«Ved å legge denne avgjørelsen opp til kommunene, så antar vi at det legges til grunn at kommunene ønsker å prioritere gode barnehager. Dette er imidlertid ikke tilfelle bestandig. Kommunenes selvråderett står så sterkt at barnehager i mange tilfeller får lide for dette.»
Positiv
Noen som imidlertid er positive til større kommunalt handlingsrom, er kommunenes egen organisasjon, KS.
«Det er positivt at utvalget foreslår at systemet med nasjonale reguleringer av tilskudd til private barnehager gjøres mer fleksibelt og at kommunene i større grad må få et ansvar for finansieringen av private barnehager i egen kommune. Både muligheten for å benytte regelverket om offentlige anskaffelser eller en åpning for at det kan vedtas lokale forskrifter om beregning av tilskudd støttes. Dette vil sikre både riktig kostnadsnivå, effektivitet i tjenestene, økt demokratisk kontroll, samt mulighetene for å dimensjonere tilbudene ut fra lokale forhold og behov.»
Også Oslo kommune støtter utvalgets forslag om å gi kommunene større frihet til selv å bestemme finansieringen av private barnehagen:
«Med økt handlingsrom vil kommunen selv kunne bestemme om den vil etablere en egen lokal tilskuddsordning for de private barnehagene eller benytte en anskaffelsesmodell. Dette vil gi kommunen bedre mulighet til f.eks. å differensiere mellom kommersielle og ideelle aktører og mellom enkeltstående barnehager og store kjedebarnehager. Finansieringen vil med dette kunne bli bedre tilpasset de faktiske kostnadene i de private barnehagene, slik at midlene i større grad blir brukt til formålet. Det vil også bidra til å styrke det lokale selvstyret, bl.a. ved at kommunen får større mulighet til å stille egne krav til kvaliteten på tilbudet i de private barnehagene. Fordelene ved å gi kommunene økt frihet til å avgjøre finansieringen vil mer enn oppveie for de økte transaksjons- og styringskostnadene som en slik modell vil medføre.»
Støtter ikke
Utdanningsforbundet skriver i sitt høringssvar at de mener hovedformålet med eventuelle endringer i finansieringsordningen for private barnehager må være å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet i alle private barnehager.
«Dette gjøres ved å sikre alle barnehager gode økonomiske rammevilkår samtidig som reguleringen sikrer at offentlige midler og foreldrebetaling faktisk blir brukt i barnehagene.»
Forbundet konkluderer med at de ikke kan støtte utvalgets forslag til nytt finansieringssystem. Blant annet for at forslaget har det de mener er mangler, og en rekke negative effekter.
«Forslaget sikrer ikke at offentlige penger bevilget til barnehageformål faktisk blir benyttet til dette. Utdanningsforbundet er også bekymret for at økt bruk av anbud eller lavere tilskudd, ikke nødvendigvis vil gå på bekostning av høye overskudd, men medføre lavere bemanning eller lavere kompetanse blant de ansatte.»
Videre skriver forbundet:
«Utdanningsforbundet er også usikker på om forslaget vil kunne bidra til å stoppe dagens utvikling med økt markedskonsentrasjon og færre ideelle barnehager. Vi frykter at det er de store kommersielle kjedene som vil vinne fram i de ulike anbudskonkurransene. Utdanningsforbundet mener også at det er grunn til å tro at de foreslåtte endringene kan legge press på opparbeidede lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår.»
Hurtigarbeidende utvalg
Også Fagforbundet har levert sitt høringssvar. De peker på det partssammensatte utvalget som skal gjennomgå barnehagefinansieringen, og anbefaler at velferdstjenesteutvalgets forslag inngår i drøftinger her.
«Fagforbundet mener et nytt finansieringssystem må understøtte kommunene som oppgaveansvarlig og demokratisk organ»
Arbeidsgiverforeningen Spekter peker også på utvalgets arbeid.
«Spekter er enig i at det kan være nødvendig med en gjennomgang av finansierings-/tilskuddsmodellen, men da er det viktig at helheten i modellen vurderes, ikke bare enkeltelementer. Det er mulig for eksempel pensjonstilskuddet isolert sett er høyt, men det blir feil å kutte her så lenge kapitaltilskuddet er for lavt. Spekter vil derfor be om at helheten i finansieringsmodellen vurderes, og at eventuelle forslag til endringer er basert på en samlet gjennomgang, hvor konsekvensene for barnehagetilbudet også blir tydeliggjort.
Vi viser i den sammenheng til at det nå er nedsatt et eget hurtigarbeidende utvalg under ledelse av Knut Storberget, som skal utrede finansieringen av private barnehager.»
Du kan lese alle innkommende høringssvar her. (Ekstern lenke.)
Fakta
- Velferdstjenesteutvalget er et ekspertutvalg som ble satt ned 28. september 2018.
- Velferdstjenesteutvalget leverte sin rapport 1. desember 2020.
- Rapporten består av to delutredninger. Del 1 er en kartlegging av pengestrømmer og lønnsomhet hos kommersielle og ideelle leverandører av velferdstjenester. Del 2 analyserer funn fra kartleggingen og tilråder tiltak som skal bidra til en mer samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk.
- Velferdstjenestene som utvalget har sett på er spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester, barnehager, friskoler, barnevern og arbeidsmarkedstiltak.
Utvalget har bestått av:
- Direktør Kåre Hagen – leder – Oslo
- Seniorrådgiver Julia Tropina Bakke – medlem - Lillestrøm
- Stipendiat Gøril Bjerkan – medlem – Bærum
- Professor Trond Bjørnenak – medlem –Bergen
- Professor emeritus Stein Kuhnle – medlem –Bergen
- Advokat Hugo Matre – medlem – Bergen
- Kommunaldirektør Camilla Trud Nereid –medlem – Trondheim
- Professor Kari Nyland – medlem – Trondheim
- Avdelingsdirektør Kjerstin Ringdal – medlem – Nordre Follo
- Fagdirektør Rolf Røtnes – medlem – Nordre Follo
- Professor Jan Yngve Strand – medlem –Tromsø
- Professor emeritus Jon Vislie – medlem – Oslo
- Siden oppnevningen har to medlemmer skiftet stilling. Professor Jan Yngve Sand tiltrådte stilling som sjefsøkonom i Konkurransetilsynet fra 1. oktober 2020. Gøril Bjerkan tiltrådte 1. september 2020 stilling som rådgiver i samfunnspolitisk avdeling i LO.
