– I en tid der barnetallene går ned, og vi stiller større krav til barnehagene som en del av det totale velferdstilbudet, mener utvalget vi må hente tilbake noen av virkemidlene vi har brukt i en oppbyggingsfase, sa Knut Storberget da han i dag la fram rapporten «Du er henta – Finansiering av private barnehager».
Det var i februar at det hurtigarbeidende utvalget som skal se nærmere på finansieringssystemet for private barnehager ble satt ned.
Det partssammensatte utvalget ledes av statsforvalter Knut Storberget. I tillegg har følgende representanter vært med:
- Mee Eline Eriksson, seniorrådgiver Virke
- Christian Monsbakken, spesialrådgiver KS
- Espen Rokkan, direktør PBL
- Sidsel M. Schade, spesialrådgiver Fagforbundet
- Anne-Dorthe Nodland Aasen, seniorrådgiver Utdanningsforbundet.
Ifølge mandatet skal utvalget beskrive dagens finansieringssystem for private barnehager, og vurdere fordeler og ulemper ved ordningen. Det også åpnet for at utvalget skal komme med forslag til endringer i regelverket. Noe de også har gjort.
Under pressekonferansen understreket Storberget betydningen av arbeidet som er gjort i de private barnehagene: Fordi flertallet i utvalget kommer med forslag som vil føre til store endringer i dagens finansieringssystem:
– Men et slikt arbeid vil alltid handle om å gi og ta. Flertallet i utvalget mener dette vil gi et godt grunnlag til regjeringens videre arbeid, sier han.
Storberget peker på de store beløpene i sektoren, og at det også gir store muligheter for inntjening:
– Noen av oss blir kanskje overrasket når vi ser beløpene. Det er snakk om 22 milliarder kroner fra fellesskapet, i tillegg til fire milliarder i foreldrebetaling. Utvalget mener dagens regelverk er tilpasset en sektor i utbygging, mens vi nå er inne i en fase med konsolidering. Så da er det på tide å ta grep.
Storberget forteller at utvalget ganske raskt så at de små barnehagene har store utfordringer, men mener at de store kjedene er i en god økonomisk situasjon, med relativt solide driftsmarginer.
– I et samfunn som har og bruker mye penger, vil vi for framtiden måtte bruke penger med mer varsomhet. Vi må også se på om vi kan bruke mindre, sier han, og understreker at tilskuddene til de private barnehagene må treffe godt, og ha tillit og legitimitet.
Valgfritt
Her er de viktigste punktene i «Lokal samhandlingsmodell», som flertallet i utvalget stiller seg bak:
Flertallet mener dagens nasjonale forskrift kan gjøres valgfri for kommunene. Og det må være mulighet for kommunene til å lage egne forskrifter.
– Kommunene vil slik stå fritt til å velge mellom den nasjonale forskriften, utarbeide lokal forskrift eller finansiere sine lovpålagte oppgaver på andre måter.
Utvalget mener at en finansieringsmodell hvor private aktører får et absolutt rettskrav mot kommunen, definert av nasjonal lovgivning hva angår nivå på finansieringen, er prinsipielt uheldig.
Holde barnehager utenfor
Flertallet mener også at kommunene må få muligheten til å holde kommunale barnehager med høye driftskostnader utenfor tilskuddsgrunnlaget. De mener også at kommunene etter en skjønnsmessig vurdering skal kunne holde barnehager i lavt befolkede områder utenfor beregningene på eget grunnlag.
Flertallet foreslår også at kommunene bør sikres virkemidler til å håndtere situasjoner med overkapasitet slik at alle kommunens barn kan få tilbud om en likeverdig og god barnehageplass.
– Det vil alltid være en risiko for private som leverer offentlige finansierte velferdstjenester ved at kontrakter ikke fornyes, det innføres nye krav og prosedyrer, behovet for tjenesten faller bort og så videre. Flertallet vurderer at det har vært liten risiko forbundet med drift av private barnehager, heter det i rapporten.
Flertallet er også klar på at det må stilles to krav, dersom barnehager skal legges ned. For det første må kommunen må ha forkjøpsrett og for det andre må det være et krav om avviklingsregnskap for virksomheten som legges ned.
– Balanseverdiene (med fratrekk av kapital innskutt av eier) bør tilbakeføres til kommunene, slik det er for friskoler i dag, heter det.
Skroter nasjonalt tilsyn
Flertallet er også klar på at kommunene selv må kunne gjennomføre økonomiske tilsyn. De mener at at kommunenes mulighet til å føre tilsyn med økonomien i enkeltbarnehager må fortsetter. Årsaken til dette er at det kommunen selv som nå har mulighet til å stille vilkår og fastsette egne forskrifter for finansiering.
– Dette vil i tillegg til å sikre muligheten til å håndheve vilkårene kommunene setter, enten i lokale eller nasjonale forskrifter, bidra til et samlet sett sterkere tilsyn på området. Hjemmelen kan formuleres på tilsvarende måte som Statsforvalterens mulighet til å føre tilsyn med enkelte barnehager i særlige tilfeller. Dette sikrer tilstrekkelig mulighet for innsyn og kontroll for kommunene, samtidig som det nasjonale tilsynet fremdeles vil ha et overordnet og nasjonalt ansvar på området.
Minstelønn
Flertallet peker også på at det bør på plass et minstelønnsystem i sektoren.
– For å bidra til at bruk av private leverandører ikke undergraver lønns- og arbeidsvilkår, anbefaler flertallet at det innenfor gjeldende sektorlovgivning fastslås at leverandører som i dag mottar tilskudd blir pliktig som et minimum til å følge lønn og andre arbeidsvilkår i relevante landsomfattende tariffavtaler.
Travelt
Hvis flertallet i utvalget får viljen sin, vil endringene i sektoren skje raskt. De ønsker å innføre et krav om selvstendig rettssubjekt allerede fra 1. januar 2022. Deretter vil de at siste år med pensjonspåslag være 2022. Men da et påslag på 11 prosent. Alle andre forslag vil flertallet at innføres fra 1. januar 2023.
– Mange av forslagene har tidligere vært på høring, også med påfølgende utredninger, slik som differensiering av driftstilskudd. Flere av de øvrige forslagene har også vært gjenstand for behandling i Stortinget. Dette legger til rette for at endringene i lovgivningen kan gjennomføres raskt, samtidig som det vil være tilstrekkelig forutsigbarhet for kommunene og private barnehager, heter det.
Les hele forslaget her (ekstern lenke)
PBL har vært i mindretall i utvalget, og har kommet med sitt eget forslag til finansieringsordning.
Ifølge PBL.no er dette noen av hovedmomentene i deres forslag
- Grunntilskudd til private barnehager bygger på gjennomsnittlige driftskostnader i kommunale barnehager over hele landet og beregnes sentralt. Ordningen gir høyere tilskudd i de kommunene hvor tilskuddene i dag er lavest, og lavere tilskudd i de kommunene som i dag har de høyeste satsene.
- Kommunene gis anledning til å stille bemannings- og kvalitetskrav ut over nasjonale minstenormer. Private barnehager som ikke følger lokale eller nasjonale krav, eller kan dokumentere lønnsavtaler på nivå med bransjestandard, vil få avkortning i tilskuddene.
- Kostnadene i de minste kommunale barnehagene holdes utenom beregningsgrunnlaget for grunntilskudd. Midlene som her frigjøres, brukes til å øke administrasjonspåslaget i de minste private barnehagene.
- Kapitaltilskuddet erstattes av et arealtilskudd som baseres på forventede livsløpskostnader for bygningsmasse.
- Pensjonspåslaget beholdes på 13 prosent. Private barnehager som ikke kan dokumentere pensjonsordninger på nivå med bransjestandard, og private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn sjablongen, får dekket kostnadene etter regning.
- Modellen inneholder mekanismer som sikrer samtidig finansiering av kommunale og private barnehager ved innføring av nye krav.
