Satser alt på å skape et godt læringsmiljø for alle barn

I 2013 satte Kristiansand kommune i gang en storsatsing i alle kommunens barnehager og skoler. Hovedmålet er et inkluderende læringsmiljø for alle. Det skal oppnås gjennom et systematisk arbeid i satsingen FLiK, som står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand.

– Gjennom FLiK ønsker vi å flytte fokus fra individet til læringsmiljøet. Alle barn i barnehage og skole er del av et læringsmiljø og vi vet av erfaring og forskning at det er i læringsmiljøet mulighetene ligger, for der kan profesjonelle ansatte gjøre noe med det, sier Marianne Godtfredsen i Kristiansand kommune. Hun har hovedansvaret for barnehagedelen i FLiK.

– Det er ikke lenger noen ansatte i barnehager og skoler i Kristiansand som skal tro, føle og tenke at de gjør en god jobb. Vi skal vite at vi gjør en god jobb, og det skal være forankret i det nyeste av forskning, sier Godtfredsen, og påpeker at FLiK ikke er et prosjekt med en sluttdato, men en varig læringsmiljøsatsing som er forankret i kommuneledelsen.

Les mer om FLiK her.

Ville utjevne kvalitetsforskjeller

FLiK omfatter 14 500 barn og 2900 ansatte i alle de kommunale barnehagene, grunnskolene, og i de private barnehagene i kommunen.

– Vi har vært veldig opptatt av å ha en felles retning og målsetting for alle som deltar i FLiK, og har tre effektmål: Økt faglig og sosialt læringsutbytte, færre segregerende tiltak og økt trivsel og redusert mobbing. Alle ansatte i barnehager og skoler i Kristiansand vet at det er disse målene de skal jobbe etter, forteller Godtfredsen.

Årsaken til at kommunen satte i gang FLiK er sammensatt. De ønsket blant annet en felles kompetanseheving for personalet i alle barnehager og skoler. Kommunen ønsket også å gjøre noe med kvalitetsforskjellene mellom barnehagene, og så et behov for et mer helhetlig læringsløp for alle barn. Ønsket om et enda større fokus på kvalitet og kvalitetssikring i barnehagen og å se nærmere på om ressurser kunne brukes på en enda bedre og effektiv måte, var også blant årsakene til at FLiK ble satt i gang.

– En annen viktig grunn er at vi ønsker mindre utenforskap og mer innenforskap. I denne regionen har vi hatt et relativt høyt frafall i den videregående skolen. I forbindelse med et annet forskningsprosjekt ble elever som har droppet ut av videregående spurt om hvorfor de droppet ut. Da relaterte flere sitt frafall til mobbing og utenforskap som begynte allerede i barnehagen, forteller Godtfredsen.

– Vi vil at flere skal lykkes i det lange læringsløpet så vi ønsker å se på kvaliteten over hele linjen. Vi har vært opptatt av å sikre de ulike overgangene fra for eksempel barnehage til skole. Har vi samme opplæring og samme fokus er sjansene bedre for å lykkes med dette.

Fra individ til system

Alle de 2900 ansatte som er med i FLiK har fått felles opplæring.

– Verktøyet vi bruker er pedagogisk analyse, og alle ansatte har fått kursing i pedagogisk analysemodell og en innføring i systemteori. Systemteorien handler om å gå fra å se på individet til å se på hvilke muligheter vi har i et læringsmiljø for å hjelpe barn til å optimalisere sine egne ressurser. Når vi har et barn som vi tenker har store utfordringer skal vi først se på hva vi kan gjøre i miljøet rundt slik at barnet kan lykkes bedre. Man legger altså ansvaret over på de profesjonelle ansatte. Det er alltid de voksne som har ansvaret for barns læringsmiljø, sier Godtfredsen.

Målsettingen med en slik tankegang er at flere utfordringer skal løses gjennom tiltak i barnehagen. Det er imidlertid ikke et mål at ingen barn skal få spesialpedagogisk hjelp.

– De barna som virkelig trenger den hjelpen skal selvsagt få det, men vi skal bli flinkere til å sile ut de som gjennom noen tiltak i læringsmiljøet ikke behøver å bli en klient hos PP-tjenesten. Vi skal også ha et større fokus på et godt allmennpedagogisk for alle barn, forklarer Godtfredsen.

Kartla seg selv

Når arbeidet med FLiK begynte i 2013, gikk hver barnehage igjennom en Tidspunkt 1 undersøkelse (T1), der de kartla seg selv. Fire og femåringer ble spurt om trivsel i barnehagen. Pedagogene vurderte barnas atferd og språklige og sosiale ferdigheter. Alle de ansatte svarte på et spørreskjema om hvordan de opplevde samarbeidet på enheten, hvordan de var involvert i arbeidet, hvordan de vurderte barns motivasjon og foreldresamarbeidet. Til slutt svarte foreldrene på en spørreundersøkelse om kvaliteten i barnehagen.

Kartleggingen avdekket store forskjeller blant barnehagene når det gjaldt barns språk og sosiale ferdigheter. Det kunne også være store forskjeller internt i den enkelte barnehage.

– Jeg tror ikke at disse funnene ville sett spesielt annerledes ut et annet sted. Vi har vært modige og turt å gjøre dette og nå vet vi hvordan det står til med kvaliteten i barnehagene og skolene våre. Det gjør at vi kan jobbe mer målrettet, sier Godtfredsen.

Gyro Mosdøl er styrer i Læringsverkstedet avdeling Gimlekollen og avdeling Grim. Hun synes kartleggingen var svært nyttig.

– Jeg håpet i forkant at vi var gode på noe og dårlige på noe, for jeg har ikke troen på at vi er gode på alt. Mitt personal var veldig positive til at vi skulle gjennomføre denne kartleggingen, og rett og slett blottlegge oss litt. Jeg tror alle var glade for å få en retning som sa hva vi måtte jobbe mer med, sier Mosdøl, og forteller at de har vært åpne om resultatene overfor foreldrene.

– Når vi jobber med FLiK skjer det plutselig nye ting i barnehagen og da er det greit at foreldrene vet hvorfor. At de vet det ikke er noe vi bare finner på fordi vi er én mindre på jobb en dag, men skjønner hvorfor vi endrer praksis og gjør de tingene vi gjør, sier hun.

Pedagogisk analyse

I alle de 68 barnehagene som er med i FLiK er personalet delt inn i såkalte pedagogiske analysegrupper. Disse består av assistenter, fagarbeidere og en barnehagelærer som er gruppeleder. Hver barnehage har også en enhetens arbeidsgruppe bestående av styrer og gruppelederne i de pedagogiske analysegruppene. I disse gruppene gjøres det pedagogiske analyser for å komme frem til tiltak som kan løse ulike utfordringer i barnehagen.

En pedagogisk analyse fungerer på følgende måte: Først kommer det en «veisøker» som har med seg et problem fra barnegruppen, for eksempel uro i spisesituasjonen. Problemet blir en case. Så analyserer man, stiller spørsmål til veisøker om hva dette handler om. Man formulerer et problem, lager et mål og så setter man seg ned og ser hva som bidrar til å opprettholde uroen i spisesituasjonen.

– Pedagogisk analyse består av en analysedel og en tiltaksdel, og du får ikke begynne med tiltak før du har analysert godt. Når man har holdt på med et tiltak en stund kommer man tilbake i den samme gruppen, man evaluerer og reviderer på bakgrunn av evalueringen. Så går man ut og prøver igjen, sier Godtfredsen.

• LES OGSÅ: Stor økning i antall saker om mobbing i barnehagen
• LES OGSÅ: Det små barn frykter aller mest er å bli utestengt fra leken

Jobber mer systematisk

Anne Gro Kvernes er styrer i den kommunale barnehagen Bergtorasvei barnehage. Hun kan fortelle at de har begynt å jobbe mer systematisk etter at barnehagen ble med i FLiK.

– Før diskuterte vi også ting i systemet som ikke fungerte. Vi bestemte oss kanskje for tiltak, men de var aldri godt nok gjennomarbeidet eller gjennomtenkt. Denne analysemodellen har hjulpet oss veldig til å se alle vinklene. Vi jobber mye mer systematisk, sier Kvernes.

– Mange ansatte sier også at det har blitt morsomme på jobb fordi de ser at det virker. Når de har hatt analysen og går ut og gjør den jobben de har blitt enige om ser de at det virker, og det gir motivasjon, legger hun til.

– Ett hus

Styrer Gyro Mosdøl i Læringsverkstedet Gimlekollen understreker viktigheten av at hele personalet bidrar.

– Vi er avhengige av at alle sammen gjør en jobb for at dette skal virke over tid. Dette er ikke et prosjekt, men et verktøy for å endre læringsmiljøet vårt kontinuerlig for barna. Vi gjør ikke bare én analyse og så er vi ferdige. Vi gjør det hele tiden, annen hver uke, på kveldstid og på dagtid. Og dette må planlegges godt, hvis ikke sklir det fort ut, sier Mosdøl.

– Vi har tatt det ett steg videre og har laget kvalitetsstandarder på ulike caser, for eksempel spisesituasjonen og garderobesituasjoner. Vi har laget en felles plattform og skriftlige planer som blir hengt opp og vist til foreldrene. Alle vikarer som kommer inn får også vite hva vi tenker rundt disse standardene, slik at de skal vite hvordan de skal takle ulike situasjoner. Det gir en trygghet, fortsetter hun.

De pedagogiske analysegruppene består av ansatte på tvers av grupper og avdelinger. Det er en fordel, mener styreren.

– I Læringsverkstedet Gimlekollen er vi tre avdelinger og da er det fort gjort at man blir tre avdelinger, men med FLiK er vi blitt ett hus. Vi samarbeider nå om alles barn og har fått et samarbeid som er veldig bra for barna, sier hun entusiastisk.

Tiltak basert på forskning

Tanken med FLiK er at barnehagenes virksomhet i større grad enn tidligere skal baseres på forskning.

– Vi forventer nå at ledelsen og de ansatte i barnehagene setter seg inn i hva som er kommet av ny forskning som kan gjøre at barn får det enda bedre. Vi må bruke forskning med fornuft og skal ikke sluke den rått, men vi skal følge med og ha et bevisst forhold til forskning. Vi kan ikke si at «sånn har vi alltid gjort det hos oss». Vi skal til enhver tid være oppdatert på forskning og bruke det i praksis, sier Godtfredsen og opplyser at FliK også har et tett samarbeid med Universitetet i Agder.

Anne Gro Kvernes i Bergtorasvei barnehage forteller at de ikke var så flinke til å bruke forskning til å begynne med i 2013, men at de har blitt bedre på dette med årene.

– Det fantes også lite forskning på barnehagen da. Nå har det blitt mye mer, sier hun.

Skynde seg langsomt

I 2015 ble det gjennomført en ny kartlegging av barnehagene, T2. Resultatene viste en fremgang fra T1 på hovedparameterne; språklige ferdigheter, sosiale ferdigheter og trivsel.

– Generelt på kommunenivå ser vi at vi går i riktig retning. Vi har noen barnehager som har hatt en fin fremgang, men også noen som har hatt en liten tilbakegang. Dette er en påminning om at barnehagekvalitet er ferskvare. De som har kjempegode resultater første gang har ikke nødvendigvis det neste gang, sier Marianne Godtfredsen og påpeker at det derfor er viktig å vite hva man har gjort som fungerer.

– Hvis du ikke vet hva du har gjort som er bra, vil det være høyst tilfeldig om du skårer høyt neste gang, tilføyer hun.

Det er viktig å ikke gape over for mye på en gang i arbeidet med å heve kvaliteten, men heller skynde seg langsomt, mener Gyro Mosdøl i Læringsverkstedet Gimlekollen.

– Vi har fått til mye, men er ikke ferdige. Målet er at det skal være høy kvalitet over hele linjen hos oss, men dette må ikke skje om ett år eller to år. For oss handler det om å jobbe sakte, men sikkert slik at kvaliteten til slutt blir veldig bra, sier hun.

Lærende organisasjon

Marianne Godtfredsen i FLiK-ledelsen er strålende fornøyd med arbeidet som er gjort så langt og roser både barnehagene og kommuneledelsen.

– Det er gøy å se hvordan kommunale og private barnehager virkelig har tatt fatt på dette. Jeg må også berømme oppvekstdirektøren vår Arild Rekve. Han er veldig opptatt av læringsmiljøkvalitet i barnehager og skoler og er en flott pådriver, sier hun entusiastisk.

– Det har blitt en kultur for å dele og å lære av hverandre. Vi har blitt en lærende organisasjon der vi ikke har en kamp mellom kommunale og private, men har et felles mål om at vi skal utvikle et godt læringsmiljø for alle barn i Kristiansand, avslutter Godtfredsen.

Mer informasjon om FLiK finner du her.