Verdens beste jobb: – Jeg er sett!

Jeg ønsket meg alltid en lillesøster. Så flyttet hun inn, i nabohuset. Endelig "storesøster", barnevakt, lekekamerat og etterhvert venninne.

Min barndomsvenninne. Hun var sju år yngre enn meg. Vi ble voksne, drakk te i hagen, og lo.

Så ble hun syk. Veldig syk. Begravelsen. Sorgen. Lengselen. Jeg ble sykmeldt fra jobb.

Hjemme med sorgen og minnene om min lillesøstervenninne, ble tanken på å dra tilbake på jobb, til barna og å være en ressursperson, vanskelig.

Men en dag dro jeg på besøk. På jobben. Jeg skulle bare innom. Si hei. Til de voksne. Barna var jo så små. De brydde seg sikkert ikke om meg.

Kanskje de alt hadde glemt meg? Så kom jeg dit. Innenfor den knirkete porten, vanndammen som ligger lavere enn sluket, den vi voksne alltid vil ha vekk, men som barna elsker.

Inn i garderoben, som aldri lukter helt rent. Der vått, sandete regntøy blander seg med lukten av bleiekassa utenfor døra. Der gikk jeg inn. Tittet gjennom vinduet i døra. Så kollegaene mine, og ungene.

Jeg åpnet døra til avdelingen, forsiktig for ikke å dytte borti noen av de minste barna, de som er så små at man ikke ser dem gjennom det lille vinduet øverst i døra.

Tårene gjemte seg bak øynene mine, og i halsen. Herlighet, jeg kan ikke gråte foran barna. Kanskje jeg bare bør snu?

• LES OGSÅ: – Sett ned kaffen å gå og lek! 
• LES OGSÅ: Setter ned ekspertutvalg – målet er å løfte rollen som barnehagelærer. 

Da ser Vilde meg: "Iiiiiiia!". Hun er to år. Som en flokk ender, som får litt tørt brød kastet til seg, snur barna seg og får øye på meg.

Jeg er det tørre gamle brødet, og barna flokker seg rundt meg, og jeg får en myk omfavnelse rundt mitt venstre lår. Jeg setter meg ned.

Bare sitter. Og blir klemt, sittet på og gitt gaver: En bil som er våt etter å ha blitt brukt som smokk, en duplokloss og en bok. Skatter.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Jeg kan ikke gjemme meg mer, for jeg er sett. Full av barn og tilstedeværelse. Jeg er sett, og jeg ler. For første gang siden begravelsen, ler jeg så tårene spruter.

Har du et øyeblikk du ønsker å dele? Send e-post til red@barnehage.no.