– Små barn utvikler seg i nære relasjoner

– Samspillskvaliteten er det som i størst grad påvirker hvordan små barn har det i barnehagen og deres mulighet til å trives og utvikle seg, sier fagrådgiver Charlotte Østbye-Nærheim i FUS barnehagene.

I et mangeårig samarbeid med Sophie Havighurst ved Universitetet i Melbourne, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Kompetansetjeneste for tidlig innsats, har FUS barnehagene undersøkt hvordan de kan sikre felles kompetanseutvikling i barnehagene sine.

Onsdag i forrige uke ble forskningsresultatene presentert på en konferanse i Oslo i regi av barnehagekjeden.

217 avdelinger

Totalt 49 FUS-barnehager deltok i forskningsprosjektet som hadde som hovedmål å bedre kvaliteten på samspillet mellom ansatte og barn. Prosjektet omfattet 217 avdelinger og om lag 500 ansatte.

Observasjonsverktøyet Classroom Assessment Scoring System (CLASS) ble benyttet som rammeverk for å vurdere samspillskvaliteten på avdelingene. Emosjonsveiledningsprogrammet Tuning into kids (TIK), som fokuserer på den emosjonelle forbindelsen mellom omsorgsgiver og barn, skulle bidra til å heve de ansattes kompetanse i å gjenkjenne, forstå og møte barnas følelser på en støttende og anerkjennende måte.

– Emosjonskompetanse handler om å identifisere og forstå egne følelser. Det handler om å forhindre at stress og uro overvelder evnen til å tenke klart, og om å ha kontroll over hvordan og når du uttrykker følelser som voksen, sier Østbye-Nærheim.

– I emosjonsveiledning, som er en sentral del av TIK, er de ansatte bevisst på barnas følelser. De er til stede og oppretter kontakt med barna, og viser forståelse og aksept for barnas følelser. De går inn i følelsene med empati og navngir følelsene. Hvis det er nødvendig, hjelper de også barna med å finne løsninger på problemene, legger hun til.

Veiledning og fagdager

De ansatte i barnehagene som deltok i forskningsprosjektet fikk opplæring i TIK og CLASS gjennom fagdager, digitalt støttemateriell, systematisk veiledning, samt barnehagebasert kompetanseutvikling gjennom barnehagens egne møtestrukturer.

I hver barnehage ble minst én pedagog sertifisert som CLASS-observatør. I tillegg ble det i hver barnehage utnevnt en ressursperson med ekstra opplæring i TIK, som skulle veilede sitt personale.

Kartla kvaliteten før og etter

For å kunne si noe om effekten av utviklingsarbeidet ble det gjennomført en RCT-studie, der barnehagene som deltok i forskningsprosjektet ble delt inn i to grupper; en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe.

I august 2019, før arbeidet ble satt i gang, ble samspillskvaliteten på alle avdelingene kartlagt på gruppenivå ved hjelp av observasjonsverktøyet CLASS. Da så man blant annet på hvor sensitive de ansatte var overfor barnas signaler og i hvilken grad det var et positivt eller negativt klima på avdelingen. Man så også på evnen til å møte barns følelser og til å ta barns perspektiv.

Barnehageavdelingene som deltok i intervensjonen fikk deretter veiledning basert på resultatene. Personalet hadde i tillegg regelmessige møter hvor man reflekterte over hvordan man responderte på barns følelser i ulike situasjoner, og gjennomførte rollespilløvelser for å øve seg på dette.

En ny kartlegging ble så gjennomført i juni 2020, etter at utviklingsarbeidet hadde pågått i nesten ett år.

Mindre unnvikende

Studien fant blant annet at de ansatte rapporterte mindre «emosjonsunnvikende atferd», og mer «emosjonsveiledende atferd» etter at de hadde deltatt i intervensjonen.

– Emosjonsunnvikende atferd handler om at den ansatte prøver å løse barnets «problem» for å få den vanskelige følelsen til å gå over for barnet. Emosjonsunnvikende responser fra den ansatte kan være å si at barnet ikke skal bekymre seg, hoppe rett til forklaringen, gi råd, foreslå løsninger eller sette grenser, ta det andre barnets side i stedet for først å høre på barnets perspektiv, spørre om hva det var som skjedde eller moralisere. Vi som omsorgspersoner vil jo så gjerne hjelpe, og dette er gjort i beste mening, men når vi hopper for raskt til løsning eller korrigering kan barnet få en opplevelse av at følelsen det har er feil og at den ansatte ikke tåler de vanskelige følelsene inni barnet, sier Charlotte Østbye-Nærheim, og fortsetter:

– Når de ansatte i større grad emosjonsveileder kan de sette klare grenser samtidig som følelser gjenkjennes og respekteres. Barna lærer å berolige seg selv og lærer mer om egne følelser. Relasjonen mellom barnet og den ansatte blir også styrket når barnet får en opplevelse av annerkjennelse og at den ansatte klarer å romme hele barnet.

Mer sensitive

Videre viste studien at de ansatte var blitt mer responderende og sensitive overfor barnas behov, at det var et økt positivt klima på avdelingen, og at de ansatte var blitt bedre på å ta barnas perspektiv.

I kontrollgruppa, som besto av avdelinger som ikke hadde jobbet systematisk med å bedre samspillskvaliteten, så man ikke de samme endringene fra første til andre CLASS-kartlegging.

– Etter intervensjonen rapporterte også barnehagelærerne at de i mindre grad brukte distraksjon i møte med sterke følelser hos barna, kunne hovedforsker for studien Sophie Havighurst fortelle da hun la frem resultatene.

Hun er klinisk psykolog og professor ved Universitetet i Melbourne, og har utviklet «Tuning into kids»-programmet sammen med Ann Harley.

– Noen ganger er distraksjon nødvendig. Hvis barn er helt overveldet av følelser kan det være riktig å ta dem med ut for å lede tankene over på fuglene eller lignende, før de kan roe seg ned. Men hvis man gjør dette veldig ofte lærer ikke barn noe om å håndtere følelsene sine, sa hun under konferansen.

– Vår viktigste ressurs

Fagrådgiver Charlotte Østbye-Nærheim peker på at små barn utvikler seg i nære relasjoner.

– Barns fungering kan derfor ikke forstås uten også å bli klar over relasjonene de inngår i. I barnehagen er det de ansatte som utgjør disse relasjonene og våre ansatte er vår viktigste ressurs for å gi barna det de trenger. Derfor arbeider vi systematisk med alle ansattes læring og utvikling, sier hun.

– Hvorfor valgte dere å bruke et program i dette utviklingsarbeidet, et program som er utviklet i Australia?

– Valget falt på TIK fordi vi ønsket et program som både var forskningsbasert og hadde emosjonsfokus. TIK oppfylte begge kriteriene, og passet godt sammen med resten av Barnet først-satsingen vår. Barnehagelærerutdanningen har lite fokus på barns emosjonelle utvikling og hvordan barnehageansatte i best mulig grad kan støtte den utviklingen, og vi ønsket å gi våre ansatte den kunnskapen og kompetansen, sier Østbye-Nærheim.

Fra 49 til 179 barnehager

Nå har også de resterende FUS-barnehagene begynt å ta i bruk TIK og CLASS i sitt kompetansehevingsarbeid, opplyser Østbye-Nærheim. Å utvide fra 49 barnehager til 179 har imidlertid ikke bare vært lett.

Hun forteller at blant annet koronapandemien har gjort implementeringsprosessen ekstra utfordrende:

– Mangel på felles møtearenaer, høyt fravær og en del utskifting i personalet har bidratt til at arbeidet nok har gått saktere fremover mange steder enn det vi skulle ønske.

I løpet av de siste par årene har de likevel lært mye, forteller fagrådgiveren. Hun ramser opp noen læringspunkter:

– Vi ser at jo mer informasjon vi gir i forkant av et prosjekt, desto bedre. Det er også viktig å ha tydelige og gode informasjonskanaler der de ansatte lett kan finne den informasjonen de trenger underveis. I tillegg ser vi at det er svært viktig å få alle pedagogene med, slik at det ikke bare blir daglig leder som har ansvaret for å drive arbeidet fremover. Man må ha hele lederteamet med seg. Dette kunne vi nok hatt enda mer fokus på fra starten av.

– Vi har også lært mye av de barnehagene som har lyktes godt med implementeringen. Flere av dem trekker frem at det å bruke fellestiden man har godt, er helt avgjørende for å lykkes med utviklingsarbeid i barnehagen, sier Østbye-Nærheim.