Høst er budsjettid for regjering og storting. På barnehagefeltet har forhandlingene før vist seg å omfatte mer enn kroner og øre.

Før valget: I utakt med egne parti

– Lokale politikere fra regjeringspartiene er mer på linje med foreldre og vanlige folk i spørsmål om private barnehager, enn sine kolleger i regjering, sier Jørn-Tommy Schjelderup hos PBL.

Publisert Sist oppdatert

Arbeidet med statsbudsjettet for 2024 er for alvor i gang, og parallelt med at lokalvalget rykker stadig nærmere, har lekkasjene fra Ap- og Sp-toppene økt i omfang.

Men regjeringen er naturligvis avhengig av flertall i Stortinget for sitt budsjett, og partiet de da først tyr til er Sosialistisk Venstreparti - som dermed har fått stor innflytelse, ikke minst på barnehagepolitikken.

I fjor høst ga budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV utslag i et verbalvedtak som fikk eiere og ledere for private barnehager til å steile:

«Stortinget ber regjeringen sende ut forslag på høring i løpet av 2023 som gir kommunene nye og sterkere virkemidler til å regulere å dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen til det beste for barna og foreldrene. Regjeringen skal utrede og sende på høring forslag til dette, som å sette vilkår for tilskudd til private barnehager, mulighet for å stille samme krav til private som til offentlige barnehager, og å tidsavgrense tilskudd til private barnehager.»

Problematisk

Fra private barnehagers ståsted, er to forhold ved avsnittet særlig problematisk.

  1. Det åpner for at kommunene kan avgjøre hvilke barnehager barna får gå i – og ikke.
  2. Det åpner for at kommunene kan bestemme hvor lenge private barnehager har livets rett.

– Å gi kommunene rett til å overstyre foreldrenes valg av barnehage og innføre tidsavgrenset rett til tilskudd til private barnehager, vil innebære en rasering av de fantastiske tilbudene som er bygget opp i sektoren gjennom 20 år etter barnehageforliket, advarte administrerende direktør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) – 30. november i fjor, da innholdet i budsjettforliket ble kjent.

Med i strategien

Likevel, da regjeringens nye barnehagestrategi ble presentert i vinter, var det med formuleringer som:

«Skal vi nå disse ambisjonene må:

  • Kommunene få større mulighet til å bestemme finansiering og krav til alle barnehager
  • Kommunene ha styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet (…)»

Da saken ble debattert under PBLs landsmøte i vår – ble det klart at rikspolitikerne i panelet, også representantene for regjeringspartiene, hadde sprikende oppfatninger om hva som egentlig ligger i dette.

Overraskende?

Før årets valg har PBL kartlagt hvordan lokalpolitikerne rundt om i kommunene ser på ulike spørsmål knyttet til private barnehager, herunder kommunal styring.

Resultatet vil kanskje overraske.

Konfrontert med påstanden: «Politikerne bør få mer styring over innholdet og tilbudet i barnehagene», sier for eksempel Arbeiderpartiets lokallag i Oslo seg uenig.

‒ Profesjonene og de ansatte er de som best vet hvordan det står til i barnehagene, utdyper de.

I følgende påstand er Ap i Oslo imidlertid helt enig: «Kommunen skal ikke kunne legge ned private barnehageplasser som foreldrene ønsker å benytte».

Hovedfunnene

Lokallag i et par hundre norske kommuner har blitt invitert til å delta i PBLs velgerguide. Ved å sammenstille svarene, har man gjort følgende funn (kilde: pbl.no):

  • «Alle» vil ha økt kvalitet og bedre tilgjengelighet. (Bedre bemanning, plass når barna trenger det)
  • Et fåtall vil gi politikerne mer styring over innholdet og tilbudet i barnehagene.
  • Kun SV og Rødt er kritiske til likebehandling av kommunale og private barnehager.
  • Det er først og fremst SV og Rødt som vil svekke foreldrenes valgfrihet.
  • Kun SV og Rødt vil rekommunalisere private barnehager.

De største byene

– Velgerguiden viser at lokale politikere fra regjeringspartiene er mer på linje med foreldre og vanlige folk i spørsmål om private barnehager, enn sine kolleger i regjering. Det er oppløftende, fordi flere av forslagene som regjeringen jobber med er en stor trussel mot private barnehagers mulighet til å drifte videre i framtiden, kommenterer administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup i en artikkel på interesse- og arbeidsgiverorganisasjonens nettsider.

Under kan du se hva lokalpolitikerne har svart på spørsmål relatert til kommunal styring og foreldrenes valgfrihet i noen av de største byene.

Så får tiden vise om det kommer nye barnehageforslag ut av denne høstens budsjettforhandlinger, og i så fall: om de gjenspeiler lokalpolitikernes holdninger.

Slik svarer partienes lokallag i landets ti mest folkerike kommuner.
Det er Rødt og SV som i størst grad er for at kommunen skal kunne legge ned private barnehageplasser på tross av foreldrenes ønsker for sine barn.

Sikkert er det at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har sagt at hun vil legge fram forslag til nytt finansierings- og styringssystem for private barnehager og sende det på høring i løpet av året.

Barnehagevalget.no

  • «Barnehagevalget 2023» er en velgerguide som samler svar fra partienes lokallag, på en rekke aktuelle spørsmål knyttet til barnehage.
  • Det er PBL som står bak undersøkelsen, som er sendt ut til de 213 kommunene i Norge hvor det er PBL-barnehager.
  • Alt fra bemanning, mattilbud, åpningstider, politisk styring og kompetanse/ledelse/sykefravær er berørt. Blant temaene som tas opp er også kvalitet, konkurranse og ansattes lønns- og pensjonsvilkår.
  • Alle landsdekkende partier som i dag er representert på Stortinget har vært invitert til å delta.

Kilde: PBL/Barnehagevalget.no

Powered by Labrador CMS